Hvorfor passer eventyr for barn?

1. Hvorfor passer eventyr for barn? Anne Fængsrud

2. Innledning • Strukturalisme - Propp • Pedagogikk - Charlotte Bühler • Psykologi - Bettelheim • ”Østenfor sol og vestenfor måne, ”Askeladden og de sju hjelperne”, ”De tolv villender”

3. Eventyr for barn? • Er eventyr god barnelitteratur? • Passer det for barn? -form? -innhold? • Har barnet nytte av å lese eventyr? • Tar barnet skade av å lese eventyr? • Èr eventyret livs- og virkelighetsfjernt, fullt av vold og tortur ”løgn og forbannet dikt”?

4. Strukturalisten Propp • Vladimir Propp • En modell for alle undereventyr • 31 funksjoner eller mønstre • ingen eventyr har alle funksjoner • fast rekkefølge på funksjonene • lovmessig utvikling av handlingen

5. Forenklet funksjonsrekke basert på Propp • 1 Misgjerning eller mangel • 2 Oppdrag • 3 Reise • 4 Kvalifiserende prøve og tilegnelse av magiske hjelpemidler • 5 Hovedprøve og seier • 6 Bryllup

6. To teorier om barn som barnelitteratur • Resepsjonsteorier • primært fokusert på når barnet møter teksten (under mottakelsen elle resepsjonen) • Hva skjer i barnet? • Hvordan opplever barnet eventyret? • Eventyr - noe dypt og evig og allmennmenneskelig

7. Bühler - pedagog og utviklingspsykolog • Das Märchen und die Phantasie des Kindes • Eventyralderen 3/4 år-10 år • parallell mellom barns virkelighetsoppfatning og eventyrets virkelighetsoppfatning • Piagets betegnelser på barnets kognitive utvikling

8. Sammenfall av barnesinn og eventyr • synkretisme - barnets sammenblanding av fantasi og virkelighet til en enhet • animisme - barnets besjeling av alt • magisk tenkning - barnet kan påvirke alt ved hjelp av tanker eller ord • egosentrisme - problemer med å skifte perspektiv (desentrering) • jf eventyrets form: enkel kronologisk handlingsstruktur, polarisering med mer

9. Bettelheim - psykolog • Freud • Utviklingspsykologisk modell • Folkeeventyret kan hjelpe barnet gjennom en rekke problemer i oppveksten, fordi det handler om eksistensielle og universelle utviklingsproblemer på et symbolsk plan.

10. Bettelheim (2) • Barn må gjennom utviklingsstadier med kriseperioder • Eventyret kommuniserer gjennom bilder, som for barnet er konkret, sensuelle og visuelle • eventyret rører ved dypereliggende tilstander • Gir favoritteventyret gjenkjennelse?

11. Bettelheim (3) • Transhistorisk og transkulturelt • Den narsissistiske skuffelse • Ødipus - oversgangssituasjon der barnet utvikler den personlige identitet, en samordning av det-et, overjeg-et og jeg-et • Gutten • Jenta

12. Bettelheim (4) • Søskenrivalisering - den yngstes situasjon er lik Askeladdens • Seksualitet • det forbudte rom (den forbudte handling) • Kvitebjøren/frosken-> prinsen, ”Dukken i gresset” • Lystprinsippet kontra realitetsprinsippet

13. Hans og Grete • Barns frykt for at foreldrene ikke lenger vil stille opp for dem - barna vender hjem. • Uviljen mot å klare seg selv • Følelsen av å være ensom og forlatt (narsissistisk skuffelse) • Regresjon, jf kakehuset • Barnet må selv ta ansvar -fra det til jeg • Lystprinsippet må vike for realitetsprinsippet om en skal bli voksen

14. Symboler i eventyrene • Askelandden -> et menneske ->en lengsel og en egenskap i vårt indre • Slottet -> en bygning -> en drøm om sjelelig rikdom og renhet • Trollene -> en fysisk trussel -> en indre trussel • Eventyrskogen -> stiene i skogen -> veiene i vårt indre landskap

15. Hvorfor da eventyr for barn? • Jf Bühler og Bettelheim • Askeladden er et identifiksjonsobjekt • Barnet har mange av Askeladdens egenskaper • Sjangertrekkene er ”barnevennlige” • Sanne beskrivelser av indre prosesser • Eventyrene egger fantasien - og barna blir medskapene