Tydeliggjøring fra sist, Rt 2007/257 Trallfa

1. Tydeliggjøring fra sist, Rt 2007/257 Trallfa • Hjemmelen for fylkesmannens vedtak er kompetansebestemmelsen i fvl § 34 • Det er denne hjemmelen HR prøver vedtaket mot. • I forhold til denne hjemmelen er fylkesmannens kompetanse mer begrenset dersom ”særlige grunner” i gamle plbl § 7 beskrives som ”fritt skjønn”.

2. Realitetsdom Rt 2009 s 170

3. En del av konseptet ”prøvelsesrett”Rt 2009 s 170 premiss 42: • ”Domstolskontrollen med forvaltningen har grunnlag i langvarig rettspraksis. Prøvingsrettens nærmere innhold – herunder hvilken adgang det er til å avsi realitetsdom – må i mangel av særlig lovregulering fastlegges med utgangspunkt i denne praksisen.”

4. Teoriens hovedsynspunktJørgen Aall, 2002 (NB: slik er det ikke) • ”Når et vedtak kan prøves fullt ut, ligger det nær å anta at domstolene også må kunne si ” B ” – avgjøre tvisten. I teorien har det da også vært bred enighet om at domstolene ved overprøving av lovbundne vedtak (typisk trygdevedtak eller vedtak om tilbakekall av advokatbevilling el.l.) som hovedregel kan sette seg i forvaltningens sted, og selv bestemme hva vedtaket skal gå ut på. Selv om avgjørelseskompetanse ikke kan sies å følge med logisk (eller rettslig) nødvendighet av prøvingskompetanse, kan den hevdes å være en naturlig forlengelse

5. Standpunktet i autoritative kilderEks: NOU 2001: 32 s 195 • ”Etter tvistemålsutvalgets syn bør man holde fast ved den alminnelige regel om at domstolenes oppgave er å prøve lovligheten av forvaltningens vedtak og ikke selv tre inn i forvaltningens sted og treffe realitetsavgjørelsen. Dette gjelder både for forvaltningens diskresjonære skjønn og de lovbundne avgjørelsene. (…) Unntak bør bare skje der det vil være unødig formalisme å sende saken tilbake til forvaltningen for ny behandling (…)”

6. EMK art 5.4 • Everyone who is deprived of his liberty by arrest or detention shall be entitled to take proceedings by which the lawfulness of his detention shall be decided speedily by a court and his release ordered if the detention is not lawful.

7. Rt 2001 s 995 ”Spørsmålet er etter dette om den foreliggende domstolpraksis gir grunnlag for den kjærende parts krav. Det dreier seg her om en særdeles omfattende praksis over meget lang tid. Med unntak av ytterst få og spesielle eksempler er det ikke spor av at domstolene har overtatt for forvaltningen og gitt dom for den underliggende realitet.”

8. Rt 2001 s 995 ”Det kan kanskje være noe uklart hva som i teorien egentlig menes med et strengt lovbundet forvaltningsvedtak, om det omfatter alle lovbundne vedtak eller bare de der innslaget av skjønn er lite. De eksempler som nevnes, er av forskjellig karakter i så måte. Noen nærmere analyse foreligger i hvert fall ikke. Jeg går ikke nærmere inn på spørsmålene. Etter min mening er det ikke grunnlag i tradisjonell norsk rett for en generell regel om at domstolene ved lovbundne forvaltningsvedtak kan gi dom for realiteten.”

9. Rt 2001 s 995 • ”Jeg kan heller ikke se at reelle hensyn kan bære en generell adgang til å kreve realitetsavgjørelse ved domstolskontroll av lovbundne forvaltningsvedtak. Snarere trekker disse hensyn etter min mening i motsatt retning.”

10. Rt 2001 s 995 ”Dersom det dreier seg om meget enkle vedtak, uten noen form for skjønnsanvendelse, er betenkelighetene ved at domstolene treffer realitetsvedtak små. Men i de tilfellene er neppe behovet særlig stort heller.”

11. Rt 2009 s 170 • Voldsofferserstatning – ”utvilsomt lovbundet” iflg HR – men manglet kompetanse til å avsi dom for realitet. • ”[n]år lovgiver ikke har bestemt at domstolene skal avsi realitetsdom (…) bør Høyesterett heller ikke gjøre det” (premiss 53)

12. Rt 2009 s 170 Reelle hensyn • ”dersom domstolene gis adgang til å avsi realitetsdom, må partene legge sakene langt bredere opp enn det som er nødvendig for å avgjøre om vedtaket er gyldig. En slik oppsvulming av sakene har åpenbare betenkeligheter” (59) • ”Det er nok så at det i visse tilfeller kan være tidsbesparende om domstolene avsier realitetsdom. Jeg kan imidlertid ikke se at denne fordelen veier opp for de ulempene som er påpekt ovenfor.” (60)

13. ”unødig formalisme” • Følger NOU 2001: 32 og Rt 2001 s 995 (premiss 48-50) • ”Dom for realiteten kan først og fremst komme på tale etter en konkret vurdering av enkeltsaker – slik som i den nevnte Mortvedtsaken.” (premiss 51)

14. Rt 2009/170 henviser til Rt 1951/19 Mortvedt • Mortvedt er et nokså enestående eksempel på at det er gitt realitetsdom • Der hadde forvaltningen i utgangspunktet fritt skjønn.

15. Når kan domstolene typisk avsi realitetsdom? • Der vedtaket som blir kjent ugyldig fremstår som svært urimelig (assosiasjon: Fusa (der var det også i utgangspunktet fritt skjønn)) • ”dersom en domstol under prøvingen av et konkret vedtak finner at tidskravet i EMK artikkel 6 nr. 1 er eller kommer til å bli krenket, vil det kunne foreligge et særlig tilfelle som gir rett – og etter omstendighetene plikt – til å avsi realitetsdom.” (2009/170 premiss 62)

16. Konklusjon • Domstolene trer ikke i forvaltningens sted, men fanger opp helt spesielle tilfeller der ting har skåret seg veldig, innholdsmessig eller tidsmessig. • Virker kjent?!

17. Merk • I saker hvor påstanden er ugyldighet avsier domstolene materiell dom selv om de sier at de ikke har ”prøvelsesrett” (”vedtaket er gyldig”) • Ved påstand om dom for realitet avvises saken. • Kan man avsi dom med materielt resultat om man ikke er kompetent?

18. Hva er diskresjon? • at avgjørelse krever vurderinger som ikke er mekanisk styrt av loven? • at avgjørelse ikke blir overprøvet – er endelig? • Definisjon: Diskresjon ( i ordentlig forstand) foreligger der en avgjørelse kan begrunnes ved å henvise til at man har diskresjon. • Spm: Hvilken sfære kjennetegnes av eksistens av sann diskresjon?

19. Hva er rettsanvendelse? • Det er jo et stort spørsmål! • ”Hvis man ser retten som noe objektivt som erkjennes og anvendes, vil rettslige skjønn være erkjennelsesakter. De fleste ser det i dag slik at rettsanvenderen bestemmer seg for en tolking, og at en rettslig bedømmelse heller må betegnes som resultatet av en viljesakt.” (Graver, side 262)

20. Konklusjon • Prinsipielt umulig å skille klart mellom diskresjon og rettsanvendelse (derfor umulig å avsi dom for realitet uten å gjøre litt av forvaltningens jobb). • Derfor vil den litt doktrinære tilnærmingen vi har foretatt passe i de fleste tilfeller, men det vil komme uventede resultater, slik som elvebåtdommen.