Noen grunn til bekymring?

1. Noen grunn til bekymring? • Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb),”Romaklubben” 1972 (Limits to growth) og 1991 (Beyond the limits) • Vi vil drukne i avfall/giftstoffer: fra Carson 1962 (Silent spring) til IPCC

2. ”Villmarka” krymper… • Arealinngrep • Klima • Invaderende arter • Forurensning • Høsting • Merk tidsaspektet! Hva har skjedd på hundre år. Hva om nye 100 år. Ikke-linearitet!

3. Naturmangfoldloven • Biologisk formål • Kunnskapsstatus • Stabilitet vs. dynamikk • Trusselfaktorer • Problemer • Genetisk ressurser

4. Biologisk formål • … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. • Ikke en museumslov! • Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning

5. Biologisk formål II • Favner videre enn klassisk naturvern • Inneholder regler om tilgang til genetisk materiale • Regulering av fremmede arter • Prinsipper for bærekraftig bruk • Skal oppfylle internasjonale forpliktelser • Bygger på miljørettslige prinsipper som: føre var, samlet belastning, miljøpåvirkeren skal betale, miljøforsvarlige metoder.

6. Biologisk formål III • Ingen artsgradering i utgangspunktet • Et generelt bevarings- prinsipp for alle arter unntatt encellede • Encellede er ikke unntatt fra et generelt bevaringsmål, men bevaring skjer gjennom områdeforvaltning • … og områdeforvaltning er det overordnede virkemiddel

7. Biologisk formål IV • I tillegg til et generelt bevaringsprinsipp foreslås en hjemmel for å peke ut prioriterte arter, dette kan også inkludere vern av økologisk viktige funksjonsområder • Mulighet for ex situ bevaringstiltak (eks. parker, biobanker)

8. Kunnskapsstatus • Relativt bra mht artsmangfold hos flercellede organismer på land og ferskvann, noe mindre marint • Svært variabel oversikt over sopp og encellede organismer • Mangelfull oversikt over genetisk diversitet • Svært mangelfull oversikt over arters økologi og biologiske krav/funksjoner

9. Farlig å være få • Små habitater gir færre arter • 90% redusert areal gir 50% færre arter • Små habitater gir mindre populasjoner av hver art • Mindre populasjoner har økt sjanse for å dø ut

10. Habitatfragmentering • Fortsatt mangelfull kunnskap, men dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal for mange arter • Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?) • Langsiktig effekt av “extinction deficit”

11. Metapopulasjoner som buffer • Spredning mellom isolerte habitater kan minske de negative effektene av fragmenteringen • Når en art bor i et sett av isolerte habitatfragmenter, og en sjelden gang beveger seg mellom fragmentene, sier vi at vi har en metapopulasjon (”en populasjon av populasjoner”)

12. Økosystemer og stabilitet • Økosystemer er ikke naturlig ”stabile”; antropogene og naturlige effekter vanskelig å skille • Vi vet lite om naturlige økosystemers: a) evne til å ”tåle” endring b) evne til å gjenopprette ”likevekt”

13. Økosystemer er komplekse • Økosystemer har meget kompleks struktur. • Totalkunnskap om næringsnett finnes knapt for noe økosystem • Betydelig usikkerhet omkring betydning av enkeltarter og ”nøkkelarter”

14. Kunnskapsstatus - eksempler

15. Trusselfaktorer • Arealinngrep • Klima • Invaderende arter • Forurensning • Høsting

16. Invaderende arter • Skille mellom migrasjon (naturlig) og introduksjon • Viltlevende organismer kan bare innføres med tillatelse - unntak for planter • Mulighet for tiltak mot fremmede arter for ”å hindre at en art som ikke forekommer naturlig i Norge, etablerer seg her”.

17. Klimaeffekter • 15 – 37 % av terrestre arter er direkte utrydningstruet innen 2050 (Thomas et al. 2004). • Klimaeffekter forsterkes av habitatfragmentering. • Polare og alpine arter i faresonen, men det totale mangfold vil øke • Vanskelig å skille naturlig dynamikk fra antropogene effekter

18. Biomangfoldet vil øke

19. Norsk natur kommer til å endre seg!

20. Problemer (noen …) • Artsbegrepet er problematisk for mange arter • Manipulerte økosystem kan miste enkeltarter, men har ofte størst diversitet • Sjeldne arter kan være naturlig sjeldne • Norske, sjeldne arter som ellers er vanlige • Minstestørrelse av populasjoner for å a)bevare, unngå innavl og b)evolusjon • Hva skal regnes som “fremmede” versus “naturlige” arter? • Hvordan håndheve klimainduserte effekter?

21. Utfordringer (noen…) • Hvordan vektlegge kriterier for bevaring? (eks. faglige “objektive” versus verdiorienterte “subjektive”) • Hvordan forene et desentralisert registrerings- og forvaltningsansvar med verneinteresser?

22. Genetiske ressurser • Biomangfoldkonvensjonen har som ett av tre hovedmål “en rimelig og likeverdig fordeling som følger av utnyttelsen av genressurser” • Hvordan regulere tilgang til norsk genetisk materiale og hvordan skal norsk regelverk håndtere utnyttelsen av andre lands genressurser? • Genetisk materiale er fellesressurs: alle har rett til å bedrive bioprospektering, kun rapporteringsplikt (dog ikke i strid med grunneierrettigheter)