Montaigne og det informale essay

1. Montaigneog det informale essay LoB1 – 06.03.12 – HR

2. «Essay» = «forsøk» «undersøke», «erfare», «smake», «føle på» Tankereise

3. Beskriv først noen av essaysjangerens undersjangrer (ca. 1 side). Vurder deretter om det informale essayet som sjanger tilhører visdomslitteraturen.

4. 1a) fransk tradisjon: det informale essay Michel de Montaigne

5. Borgermester i Bordeaux i 1581-85

6. År 1570 Levde hoved- sakelig av vinproduksjon Ca. 1000 bøker i tårnet

7. Opplevde at lesing førte til at kroppen ble sliten og slapp, mens hodet holdt seg våkent – en lesepraksis som motvekt: vandre rundt i rommet mens han leste ”Min ånd beveger seg ikke hvis ikke bena gjør det” Teksten som vandring, spasertur, tankeutflukt

8. Det informale essayet avspeiler en tankeprosess som kan være full av tvil, paradokser og humor Anekdoter, ordtak, sitater – men de peker i ulike retninger «Å filosofere er å lære å dø» (Cicero) «Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert» (Plininus den eldre)

9. Belyse et tema fra ulike synsvinkler

10. «Det jeg lager, er sannelig heller ikke annet enn uformelige grotesker og rene uhyrer, sammensatt av umake lemmer, der tilfellet bestemmer orden, rekkefølge og proporsjoner.» Kalte essaysamlingene for «sammenraskinger» («fagotage»)

11. I essayet «Om bøker»: «Utvilsomt hender det ofte at jeg taler om ting som mestrene i faget har behandlet på en bedre og mer sannferdig måte. Det jeg vil her, er bare å gi en prøve [«prøve» er her oversettelsen av det franske ordet «essai»] på mine naturgitte evner, ikke på den kunnskap jeg har tilegnet meg; og den som griper meg i uvitenhet, får ikke has på meg; for jeg kan knapt overfor andre stå inne for meninger som jeg ikke engang kan stå inne for overfor meg selv, og som jeg heller ikke er tilfreds med. Den som er ute etter lærdom, får fiske der jeg vaker; jeg gir meg minst av alt ut for å være lærd. Det man finner her er mine innfall; og med dem har jeg ikke tenkt å formidle kunnskap om tingene, men om meg selv».

12. Ville ikke framstå som pedantisk – utelot presise kildereferanser Ville ikke prange med lærdom – utelot ofte navn på latinske forfattere osv. Egne erfaringer, f.eks. fra reiser I «Om forfengelighet»: På reise «har sjelen en kontinuerlig trang til å merke seg ukjente og nye ting; og jeg vet knapt noen bedre skole, som jeg ofte har sagt, til å forme livet enn å utsette seg uten stans for mangfoldet i så mange andre liv, fantasier og skikker, og la sjelen få smake en så utanselig variasjon av naturens former.»

13. 1580-88

14. Både den observerte og den observerende er upålitelig

15. - Samtalepreg (dialogisk monolog) - Inneholder sitater og eksempler - Leseren er likeverdig - Ikke svar - Refleksjon

16. Subjektivt og selvreflekterende Filosofisk – «Hva vet jeg?» Både avslappethet og intens interesse Pratsomhet og lærdhet Mangel på systematikk («Jeg vender nå tilbake til» ...) Kan ende i et paradoks

17. Prosessualitet: tenkningen underveis er viktigere enn hva en kommer fram til Impulsivitet, fordi hans indre verden er ubestemmelig og foranderlig, slik den egentlig er hos alle mennesker

18. En litterær blandingsform, men mest sakprosa

19. Hybridsjanger? selvbiografi, dagbok, tekstkommentar, filosofisk meditasjon …

20. Oppstår som sjanger i renessansen – hvorfor? - Humanisme («Intet menneskelig er meg fremmed») - Jeg-bevissthet - Beundring for klassikere

21. Takbjelkene i Montaignes bibliotek var dekorert med sentenser

22. Filosofen SextusEmpiricus: «Det kan hende, eller ikke hende» «Jeg utsetter min dom» «Til ethvert resonnement finnes det et kontrasterende og like sterkt resonnement» Terents: «Jeg er et menneske og jeg tror ikke at noe menneskelig er meg fremmed»

23. Hvert menneske bærer alle mennesker i seg selv For å kjenne seg selv, må en kjenne andre – i nåtid og fortid Forsvar for historisk interesse Renessanse-idealet for et menneske: det mangesidige, fullstendige liv

24. «Det er essaygenrens særkende at hævde jeg’ets suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.» Essayisten er «[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver» og forsøker å «se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning» (Hansen, Wagner et al. 2003)

25. For toleranse Mot tortur og annen grusomhet Motstander av tyranni Latterliggjorde begrepet «primitiv» Katolikk vennlig innstilt til protestanter

26. I essayet «Om samtalens kunst»: «Jeg elsker ordstrid og diskusjon, men i en liten krets og bare for min egen del. […] Grunnen til at jeg innlater meg så fritt og ubesværet i samtaler og diskusjoner, er at overbevisninger ikke finner noe grobunn hos meg hvor de kan trenge gjennom og slå røtter. Ingen påstand ryster meg, ingen tro krenker meg, hvor uforenlig den enn er med min egen. Det finnes ikke et synspunkt så lettsindig og forskrudd at det i mine øyne ikke virker som en rimelig frembringelse av menneskesinnet.»

27. Noen titler på Montaigne-essay : «Om standhaftighet», «Om tristhet», «Våre følelser strekker seg ut over vår egen tilværelse», «Seremoniell ved kongemøter», «At vår opplevelse av hva som er godt og ondt for en stor del avhenger av våre egne forestillinger», «Det straffer seg å tviholde på en festning uten god grunn», «En eiendommelighet ved enkelte ambassadører», …

28. … «Pris ingen lykkelig før han er i sin grav», «Om kannibaler», «Om skikken å gå med klær», «Om hvorfor vi gråter og ler av en og samme ting», «Om søvn», «I morgen er det atter en dag», «Vi opplever ingenting rent og ublandet», «Mot handlingsvegring», «Om å vokte seg for å spille syk», «Om tommelfingre», «Alt har sin tid», «Om et vanskapt barn», «Betraktninger over Cæsars krigføring», «Om barns likhet med sine fedre»

29. Sterk jeg-følelse, men mottoet var "Hva vet jeg?” Handler om et emne og handler om forfatteren

30. Montaigne er - skeptiker: stiller spørsmål ved allmenne påstander - humanist: søker etter sannheter om seg selv og andre

31. «Det man finner her er mine innfall; og med dem har jeg ikke tenkt å formidle kunnskap om tingene, men om meg selv» «Ingen påstand ryster meg, ingen tro krenker meg, hvor uforenlig den enn er med min egen. Det finnes ikke et synspunkt så lettsindig og forskrudd at det i mine øyne ikke virker som en rimelig frembringelse av menneskesinnet.»

32. «Montaigne blir regnet som oppfinneren av introspeksjonen, av en intimitetens filosofi, av en etikk grunnlagt på kunnskap om eget selv, på menneskets mangfoldige omskiftelighet.» (Lacouture 1996 s. 104) Ville lage en «lykkens filosofi» (Gustave Lanson)

33. I den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuks essaysamling Andre farger (1999, på norsk 2009) forteller Pamuk «om sin egen hverdag: om å søke et nytt pass, om slektninger som dør, om forholdet til datteren Rüya, om å slutte å røyke, om filmer han liker, om ensomhet og lykke, om sin frykt og sin sosiale paranoia. Han klipper fra sine egenillustrerte notatbøker og viser nye sider av talentet sitt» (fra Gyldendals årskatalog 2009).

34. Ole Robert Sundes Jeg er et vilt begrep: Essays (2007) inneholder tekster som kan kalles «lesefrukter, men samtidig det Sunde et sted kaller «tanketurer» – ofte forflytter han seg også fysisk. Sunde er, sitt utpreget aristokratiske ståsted til tross, ingen bombastisk forfatter. Essayene hans er i sannhet «forsøk» – ofte fruktbare: Forsøk på å tenke, se, lytte, lukte og smake og formulere tankene og sanseinntrykkene i skrift. Sunde skriver noe, for så å motsi seg selv og påstå noe annet, og er med sine utprøvinger kritisk til alskens skråsikre, reduserende fortolkninger. Øystein Rottem har kalt det ”undringens modus».» (Dagbladet 21. januar 2008 s. 38)

35. I en anmeldelse av Nina Witoszeks essaysamling Verdens beste land (2009) ble forfatteren og boka karakterisert slik: ”Witoszek er en akrobat av en essayist. Teksten hopper og spretter av gårde, fylt opp med alle slags freidige innfall og generaliserende påstander. [...] Teksten [er] på sitt beste en kontrollert flom av assosiasjoner og ganske viltre innfall i alle mulige retninger, og mot hvem som helst.” (Morgenbladet, ukeutgaven 22. – 28. mai 2009 s. 35)

36. Agnes Ravatn skriver i essaysamlingen Stillstand: Sivilisasjonskritikk på lågt nivå (2009) om steder i det norske samfunnet som vanlegvis ikke blir kommentert, f.eks. tingretten, babykino, talerstolen på 17. mai (å være taler uten å ha noe spesielt på hjertet), Rorbua i Tromsø etter at NRK er ferdig med å filme osv. Ifølge baksideteksten på boka er essayene «fråstader og situasjonar der ingenting skjer», men stedene beskrives med humor, selvironi og med tallrike referanser til litteratur og teori. «Ravatn er frekk, lur, observant og morosam og avslører uvesentlegedetaljar om folk du ikkje visste at du var interessert i å vite meir om» skrev en anmelder i Dagsavisen (nettversjonen 29. mai 2009).

37. Fagerlund, E. H. (2010). Å skrive er å leve, eller omvendt. Bok og Bibliotek, 5, 63-67. «For å reflektere må du ha rom, et skråblikk.» (Fagerlund 2010 s. 66) Den norske filosofen Gunnar Skirbekk: oppvurdering av “skråblikket” på verden «Skirbekk snakker om betydningen av essayisten lever i en til dels dissonerende tilværelse, ikke hundre prosent integrert i omgivelsene.» (Fagerlund 2010 s. 64). «Innvandrere i Norge utgjør atskillige skråblikk, og har fått våre velferdsordninger og vår tilsynelatende gudsforlatthet til å bli sentrale tema. Deres skråblikk har tvunget oss nordmenn til å se oss selv i speilet og spørre: Hvem er vi? Vi har et land, men hvem er vi? […] Uansett hvor velintegrerte noen [innvandrere] kan være, formidler de ofte en dyp skepsis til vår levemåte. […] Det utspiller seg med andre ord en tidsforskjell på opptil flere hundre år, og med all den historie av forskjeller når det gjelder religiøs tilknytning, verdier og skikker.» (Fagerlund 2010 s. 66-67)

38. 1b) avisessayet Arne Skouen, Sissel Benneche Osvold, Peter Nordmann Waage og mange andre Har svært mange lesere (i motsetning til de fleste essay i bøker)

39. 2a) engelsk tradisjon: det formale essayet Francis Bacon Politiker, jurist, filosof og forfatter (essayist) Var en nær medarbeider av dronning Elizabeth 1. Studerte i Cambridge og bodde mange år i Paris

40. Bacon leste Montaigne og hadde han som forbilde En av de mange forfattere som har blitt tilskrevet Shakespeares tekster

41. Ga ut en samling Essays i 1597 Forholdsvis systematisk, objektivt og saklig Faktaorientert Skal gjøre vitenskap tilgjengelig for allmennheten Brukte metaforer i tekstene sine fordi han innså det vitenskapelige språkets begrensning

42. Overveie og argumentere fordomsfritt (ikke primært slå fast og konkludere) Resonnerende språkstil Resonnere: følge en logisk tankerekke

43. Skrev ca. 60 essays i Montaigne-tradisjonen: om dagligdagse emner, med egne meninger, innflettet leveregler («Om rikfolk», «Om utgifter», «Om ærgjerrighet», «Om studier», «Om sannheten», «Om døden», «Om kjærligheten» osv.)

44. I verket Advancement of Learning (1605) om humanistisk oppdragelse påviser han at det råder fordommer og misoppfatninger om lærdom og begrunner at kunnskaper skaper en rikere nasjonal kultur Ville i sitt forfatterskap vise hvordan menneskers tenkning styres av bestemte forestillinger og fordommer

45. Anbefalte at vitenskapene brukte eksperimenter og induksjon Slagordet «Kunnskap er makt» stammer fra Bacon

46. Angloamerikanske bokutgivelser med «thereader» eller «a reader» i tittelen (The CommunicationTheory Reader; Joseph Beuys: The Reader og lignende) inneholder vanligvis formale essay, artikler og utdrag fra bøker. Bokutdragene fungerer i antologien ofte som formale essay En «The Reader»-bok kan sjangermessig vanligvis kalles en essaysamling med formale essay

47. 2b) bokessay-tradisjonen i moderne tid «et essay»: Tittel: An essay concerning human understanding : in fourbooks. - 13th ed. Forfatter: Locke, John Trykt: London, 1748. [1.utg.: 1690] Sidetall: 2 bind. Tittel: The endsofphilosophy : an essay in thesociologyofphilosophy and rationality / Harry Redner. Forfatter: Redner, Harry Trykt: London : CroomHelm, c1986. Sidetall: xiv, 423 s.

48. Tittel: Time : an essay / Norbert Elias ; translated in part from the German by Edmund Jephcott. Forfatter: Elias, Norbert Trykt: Oxford : Blackwell, c1992. Sidetall: 216 s. Finn Fuglestad: Vekstøkonomi: Et globalhistorisk essay (2010)

49. Birgitte H. Midttun: «Essayet er den klarest mannsdominerte sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays.» En gammelmannssjanger som krever lang livserfaring og stor belesthet?

50. Georg Johannesen: «Den informalepseudoessayistenskrivergodt, men kanikkenok. Den formalepseudoessayistenkannok, men vet ikkehvorforhanskriver. Pseudoessayer a) velskrevneteksteravuinteressantepersoner, eller b) datariketeksteromuinteressantefenomener.»