Moderne makrososiologi

1. Moderne makrososiologi Samfunnsmessig strukturendring: Kritisk teori om kulturindustrien og postfordisme

2. Kulturindustrien • Film, radio og senere TV blir en viktig samfunnsfaktor, drevet på samme premisser som resten av økonomien • Massekultur – kulturelle uttrykk som appellerer til store deler av befolkningen • Kulturindustrien er en form for sosial kontroll – oppmerksomheten dras i andre retninger enn de politiske • Massekulturen blir en viktig felles referanseramme for folk

3. Teknologi og teknokratiet • Teknologi tenderer i kapitalismen mot å kontrollere mennesket i stedet for at mennesket kontrollerer den • Teknokrati – Vektlegging av en allestedsnærværende formålsrasjonalitet: Å bruke spesialisert kunnskap til å avklare mål

4. Fordisme og postfordisme • Kjennetegn ved fordismen: • - Masseproduksjon av varer med gjensidig utskiftbare deler • - samlebåndet som produksjonsprinsipp; lite fleksibilitet • - Standardiserte arbeidsrutiner • - Økt produksjon som hovedmål – akt antall identiske produkter innenfor en gitt ramme • - Byråkratisert styringsstruktur - Homogene forbruksmønstre – tilsvarer produksjonen

5. Kjennetegn ved postfordismen • Produksjon av en rekke ulike spesialiserte produkter • Fleksibel produksjonsstruktur • Fleksible arbeidstakere • Krever normalt mer kompetanse hos arbeidstakerne – dog ikke entydig • Mindre byråkratiske strukturer • ”Sneakerisering” – i stedet for å fokusere på mengde, fokuseres det på spesialiserte funksjoner.

6. Elias: Siviliseringsprosessen • Studier av hverdagsliv – ofte historisk – som utgangspunkt for teorier om makronivået • Siviliseringsprosessen er en langsiktig endring av vestlige manerer • Hovedtrekk: Det som før foregikk i offentligheten vil i økende grad foregå i private rom • Utviklingen og spredningen av skam knyttet til flere typer adferd • Elias studerte ”skikk og bruk”-dokumenter fra de ulike århundrene for å undersøke hva man trengte skikk og bruk-bøker om. At slike bøker eksisterte var en indikasjon på at aktiviteten foregikk

7. Avhengighetskjeder • En avhengighetskjede er nettverket av relasjoner som involverer både de du er avhengig av, og de som avhenger av deg. • Elias hevder at disse kjedene gradvis ble lengre • Med statsmaktens fremvekst ble kongens tjenestemenn avhengig av lange kjeder. Dette siviliserte volden, og gjorde at man ble sensitive overfor behovene til stadig flere individer

8. Habermas: Livsverden og system • Livsverden er hos Schutz verden slik vi kjenner den, hverdagsvirkeligheten. Habermas vektlegger kommunikasjon som et kjennetegn, intersubjektivitet • System-verden har sin bakgrunn i livsverden, men utvikler andre strukturer for å redusere kompleksiteten (jfr. Luhmann).

9. Rasjonalisering • Rasjonalisering av livsverden: Kommunikasjon leder til økt gjensidig forståelse og at misoppfatninger korrigeres eller forkastes • Rasjonalisering av systemverden: Fremveksten av formålsrasjonaliteten (Weber). • Kolonisering av livsverden: Økt differensiering i systemverden fører til at dets logikk infiltrerer livsverdens funksjonsmåte – ødelegger vilkårene for kommunikasjon

10. Rasjonell kommunikasjon • For Habermas må livsverden og systemverden rasjonaliseres (moderniseres) i samsvar med sine egne logikker • I livsverden innebærer dette å bedre betingelsene for herredømmefri kommunikasjon • Habermas taler derfor om ”det moderne” som et ufullendt prosjekt, i opposisjon til tenkere som mener det moderne er delegitimert i og med formålsrasjonaliteten.

11. Giddens: Refleksivitet i risikosamfunnet • Teoretisk er Giddens strukturasjonsteori vel så viktig, plassert i en annen forelesning • Et sentralt trekk ved senmoderniteten for Giddens er komprimeringen av tid og rom • Dette leder til at tillit får endret karakter: Vi må ha tillit til ekspertsystemer snarere enn til enkeltpersoner vi kjenner. Og eksperter tiltror vi først og fremst i egenskap at de representerer et system vi stoler på

12. Refleksivitet • Økt bevissthet knyttet til omgivelsene • Fra praktisk til diskursiv bevissthet • Refleksivitet er følelsen av uro med hensyn til omgivelsene

13. Risiko • Med refleksivitet følger risiko • Titanic og Tsjernobyl som type-eksempler på moderne risikoerfaringer • De som designer verden gjør feil • De som bruker verdens innretninger gjør feil • Konsekvensene av senmoderniteten er uoversiktlige – utilsiktede konsekvenser kan være store

14. McDonaldiseringsdebatten • Ritzers hovedtese: Fast food-restauranten har erstattet byråkratiet som fremste symbol på det moderne samfunns organisasjonsprinsipp • Motsier eller modererer forestillingen om fleksibilisering og post-fordisme • Dimensjoner: Effektivitet, Kalkulerbarhet, forutsigbarhet og kontroll

15. McDonaldiseringens ekspansjon • Spredning av merkevarebutikker som er organisert som fast food-restauranter over hele verden • McDonaldisering av utdanning, sykdom og arbeid

16. Foucault: Hersketeknikker og kontroll • Foucalut skiller seg fra annen makrososiologi på flere måter: • - Annen makrososiologi ser historiske prosesser som lineære (modernisering eller rasjonalisering), Foucault legger liten vekt på kontinuitet • Foucault er mer interessert i å stille spørsmålene enn å finne ”svarene” • Mer interessert i motsetninger og diskontinuitet enn i sammenheng og kontinuitet

17. ”Governmentalities” • Praksiser og teknikker som utøver kontroll over mennesker • Eksempel: Kriminalitet og straff • - Fra torturbasert til regelbasert fengselssystem • For Foucault er dette et eksempel på en mer virkningsfull, men mer subtil, form for straff • Regelbasert straff innebærer økt kontroll før lovbrudd begås • Regelbasert straff er mer byråkratisk og effektivt • Regler kan gjelde for en hel befolkning, bare noen få kan tortureres

18. Kontrollmekanismer • Hierarkisk observasjon (panoptikon) • Å dømme om normalitet • Eksaminasjoner