Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning)

1. Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003

2. Leseveiledning til bolk A • Hovedlitteratur: Utdrag av Fimreite og Grindheim (2001) • Pass på å lære prinsipper, strukturer mv.! • Tall og detaljer fra eksempler mv er ikke viktig å huske. • Kapitlene 7 og 11 er mindre viktige enn de øvrige, men må likevel leses! • Kapittel 4 i denne boken er ikke satt opp som pensum, men kan er særlig relevant ift bolk II om rettsidealer og –prinsipper. • Til s 49 flg.: Merk at by- og herredsrettene nå heter ”tingretter”, se faktaopplysninger under http://www.domstol.no/Domstolene/ • Bakgrunnslitt.: Utdrag av Knoph (1998) • Dette utdraget behandler mange av de samme spørsmålene som i hovedlitteraturen, men fra et klarere rettslig ståsted, og langt mer kortfattet. En mulig studieteknikk er å sammenligne de to framstillingene!

3. Diskusjon av noen begreper/distinksjoner • Offentlig forvaltning og forholdet mellom ”offentlig” og ”privat” sektor • Det offentlige styrer gjennom myndighetsutøvelse med hjemmel i lov mv. • Ilegge forbud, påbud, innskrenke rettigheter • Gi rettigheter, fordele knappe ressurser mv. • Også private kan få kompetanse til å utøve offentlig myndighet (men ikke vanlig). • Det offentlige styrer gjennom eierskap og produksjon. • Kan produsere selv. • Kan la andre produsere, men styre produksjonen.

4. Diskusjon av noen begreper/distinksjoner (II) • Forholdet mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon • Myndighetsutøvelse på to nivåer: • Generelt nivå (lov, forskrift, budsjetter, planer mv) • Individuelt nivå (enkeltvedtak og andre avgjørelser om den enkeltes rettigheter og plikter mv.) • Tjenesteproduksjon • Offentlig tjenesteproduksjon • Privat tjenesteproduksjon (”sterkt” offentlig styrt, ”løst” offentlig styrt) • Tilgang til og krav til kvaliteten av tjenester kan mao innebære offentlig myndighetsutøvelse

5. Statlige forvaltningsnivåer (I) • Stortingets organer • Eksempler • Sivilombudsmannen • Riksrevisjonen • Er ikke ”forvaltningsorganer” fordi de ikke hør er underlagt regjeringen Departementer • Har en politisk og en administrativ ledelse • Arbeidsoppgaver • Forbereder saker som behandles i statsråd • Utøver selvstendig myndighet i enkeltsaker og generelle saker • Planlegger, instruerer og kontrollerer underordnede forvaltningsorganer • Eksempler på viktige departementer for DRI-programmet • AAD – Har bl.a ansvar for forvaltningspolitikken • KRD – Har bl.a ansvar for kommunalpolitikken • NHD – Har bl.a koordinerende ansvar for IKT-politikken • SD – Har bl.a ansvar for telepolitikken • KD – Har bl.a ansvar for mediepolitikken

6. Statlige forvaltningsnivåer (II) • Direktorater • Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område • Underlagt ett eller flere departementer • Iverksetter politikken og har ingen politisk ledelse • Utfører oppgaver i henhold til lov, delegasjon eller instruks • Utøver ofte offentlig myndighet • Eksempler: Rikstrygdeverket (RTV) og Skattedirektoratet (SKD) • Tilsyn • Spesialisert myndighetsorgan med hele landet som område • Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn • Eksempler: Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet • Ombud • Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område, men kan ha begrenset myndighet til å avgjøre saker. • Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn • Eksempler: Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet.

7. Noen hovedtrekk ved kommunal organisering • To slags kommuner • Fylkeskommuner • 19 fylkeskommuner • Stadig mer begrenset arbeidsområde • Primærkommuner (”kommuner”) • 434 kommuner • Kommunen er det laveste og mest omfattende styringsnivået • Styringen av primærkommunale • Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke er underlagt staten • Kan ikke instrueres, men styres gjennom lovgivning, budsjettpolitikken mv • Politisk styringssystem • Formannskapsmodellen • Parlamentarisk styringsmodell • Administrativt styringssystem • Stor grad av frihet mht hvorledes organiseringen skal være • Eks.: Sektormodell og funksjonsmodell • Kommunestruktur i fremtiden?

8. Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (I) • Om utarbeidelse av lover • Utredning • Behovet for lovforslag utredes og vurderes. Foretas gjerne av et eget utredningsutvalg eller av departementet, eller i en arbeidsgruppe mellom flere departementer. • Høring • Berørte instanser og organisasjoner inviteres til å komme med synspunkter på lovforslaget. • Odelstingsproposisjon • Departementet utarbeider et forslag til lovvedtak med nærmere begrunnelser, som regjeringen ved kongelig resolusjon beslutter å fremme for Stortinget. • Lovvedtak • Stortinget vedtar lovforslaget ved behandling først i Odelstinget, så i Lagtinget. • Sanksjon • Lovvedtaket sanksjoneres av Kongen i Statsråd. • Ikrafttreden • Lovvedtaket trer i kraft som gjeldende rett. (Hentet fra http://www.odin.dep.no/jd/norsk/p10003146/index-b-n-a.html)

9. Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (II) • Om forholdet mellom lovgivende og utøvende myndighet, særlig om styring ved hjelp av lover • ”Offentlig rett” • Statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett, prosessrett • ”Forvaltningsrett” • Generelle lover (særlig forvaltningsloven, offentlighetsloven) • Særlover, dvs om de enkelte forvaltningsområder (f.eks. ligningslov, tollov, folketrygdlov osv) • Legalitetsprinsippet: Offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov for å kunne gripe inn i borgernes rettsstilling. • Forvaltningen tolker og anvender lovgivningen • I enkeltsaker (ordinær behandling, klagesaksbehandling/omgjøring) • For å gi generell veiledning mv • For å programmere rettsregler • Forvaltningen gir utfyllende regler i form av forskrifter • Forvaltningen evaluerer lovgivning og tar initiativ til lovendring

10. Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (III) • Om delegasjon og instruksjon av offentlig myndighet • Delegasjon • Tildele kompetanse til et underordnet organ • Delegasjon kan f.eks gjelde kompetansen til å treffe enkeltvedtak og utferdige forskrifter • Det delegerende organet beholder egen kompetanse • Delegasjonsadgangen kan være begrenset • Instruksjon • Bestemmelse om hvorledes et annet organ/person skal bruke sin kompetanse • Kan gjelde generelt eller i enkeltsaker • Forutsetter et over-/underordningsforhold • Instruksjonsadgangen kan være begrenset, jf f.eks tilsyn og ombudsmenn