Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 23. august 2004

1. Organisering av offentlig sektorBolk I, Organisering og styringsidealerav emnet Digital forvaltning) Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 23. august 2004

2. Leseveiledning til bolk I Grunnbøker og annen primærlitteratur: • Utdrag av Fimreite og Grindheim (2001) • Pass på å lære prinsipper, strukturer mv. - detaljer er ikke så viktig! • Til s 49 flg.: Merk at by- og herredsrettene nå heter ”tingretter”, se faktaopplysninger under http://www.domstol.no/Domstolene/ • I Schartum og Bygrave (2004) er det ikke viktig å huske nøyaktig hva ”interesser” og ”krav” kalles i boka - men husk hva det handler om og prøv å anvende på virkelige eksempler! • Bing (1982), Bernt (2003) og Schartum og Bygrave (20004) bør leses i sammenheng Bakgrunnslitteratur: • Utdrag av Knoph (1998) • Dette utdraget er bakgrunnslitteratur som behandler mange av de samme spørsmålene som i hovedlitteraturen, men fra et klarere rettslig ståsted, og langt mer kortfattet. En mulig studieteknikk er å sammenligne de to framstillingene!

3. Hovedemner i denne forelesningen • Forelesningen har preg av å være et sveip over et stort pensum - egen lesing viktig! • Gjennomgang av grunnbegreper vedrørende organiseringen av samfunnet og forvaltningens gjøremål • Oversikt over hovedtrekk ved organiseringen i staten • Oversikt over hovedtrekk ved organiseringen i kommunene • Oversikt over beslutninger og beslutningsprosesser

4. Diskusjon av noen begreper/distinksjoner • Offentlig forvaltning og forholdet mellom ”offentlig” og ”privat” sektor • Det offentlige styrer gjennom offentlig myndighetsutøvelse med hjemmel i lov mv. • Ilegge forbud, påbud, innskrenke rettigheter • Gi rettigheter, fordele knappe ressurser mv. • Også private kan få kompetanse til å utøve offentlig myndighet (men ikke vanlig). • Det offentlige styrer dessuten gjennom eierskap og produksjon. • Kan produsere selv. • Kan la andre produsere, men styre produksjonen via avtaler mv.

5. Diskusjon av noen begreper/distinksjoner (II) • Forholdet mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon • Myndighetsutøvelse på to nivåer: • Generelt nivå (lov, forskrift, budsjetter, planer mv) • Individuelt nivå (enkeltvedtak og andre avgjørelser om den enkeltes rettigheter og plikter mv.) • Tjenesteproduksjon • Offentlig tjenesteproduksjon • Privat tjenesteproduksjon (”sterkt” eller ”løst” offentlig styrt) • Offentlig myndighetsutøvelse vedr. tjenesteyting kan f.eks. gjelde tilgang til tjenesten, samt krav til kvalitet og kvantitet.

6. Statlige forvaltningsnivåer (I) • Stortingets organer • Eksempler • Sivilombudsmannen • Riksrevisjonen • Er ikke ”forvaltningsorganer” fordi de ikke hør er underlagt regjeringen Departementer • Har en politisk og en administrativ ledelse • Arbeidsoppgaver • Forbereder saker som behandles i statsråd • Utøver selvstendig myndighet i enkeltsaker og generelle saker • Planlegger, instruerer og kontrollerer underordnede forvaltningsorganer • Eksempler på viktige departementer for DRI-programmet • AAD – Har bl.a ansvar for forvaltningspolitikken og IT-politikken (fra NHD) • KRD – Har bl.a ansvar for kommunalpolitikken • SD – Har bl.a ansvar for telepolitikken • KD – Har bl.a ansvar for mediepolitikken

7. Statlige forvaltningsnivåer (II) • Direktorater • Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område • Underlagt ett eller flere departementer • Iverksetter politikken og har ingen politisk ledelse • Utfører oppgaver i henhold til lov, delegasjon eller instruks • Utøver ofte offentlig myndighet • Eksempler: Rikstrygdeverket (RTV) og Skattedirektoratet (SKD) • Tilsyn • Spesialisert myndighetsorgan med hele landet som område • Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn • Eksempler: Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet • Ombud • Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område, men kan ha begrenset myndighet til å avgjøre saker. • Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn • Eksempler: Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet.

8. Noen hovedtrekk ved kommunal organisering • To slags kommuner • Fylkeskommuner • 19 fylkeskommuner • Stadig mer begrenset arbeidsområde • Primærkommuner (”kommuner”) • 434 kommuner • Kommunen er det laveste og mest omfattende styringsnivået • Har mange og sammensatte myndighets- og arbeidsområder • Styringen av primærkommunene • Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke er underlagt staten • Kan ikke instrueres, men styres gjennom lovgivning, budsjettpolitikken mv • Politisk styringssystem • Formannskapsmodellen • Parlamentarisk styringsmodell • Administrativt styringssystem • Stor grad av frihet mht hvorledes organiseringen skal være • Kommunestruktur i fremtiden?

9. Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (I) • Om utarbeidelse av lover • Utredning • Behovet for lovforslag utredes og vurderes. Foretas gjerne av et eget utredningsutvalg eller av departementet, eller i en arbeidsgruppe mellom flere departementer. • Høring • Berørte instanser og organisasjoner inviteres til å komme med synspunkter på lovforslaget. • Odelstingsproposisjon • Departementet utarbeider et forslag til lovvedtak med nærmere begrunnelser, som regjeringen ved kongelig resolusjon beslutter å fremme for Stortinget. • Lovvedtak • Stortinget vedtar lovforslaget ved behandling først i Odelstinget, så i Lagtinget. • Sanksjon • Lovvedtaket sanksjoneres av Kongen i Statsråd. • Ikrafttreden • Lovvedtaket trer i kraft som gjeldende rett. (Hentet fra http://www.odin.dep.no/jd/norsk/p10003146/index-b-n-a.html)

10. Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (II) • Om forholdet mellom lovgivende og utøvende myndighet, særlig om styring ved hjelp av lover • ”Offentlig rett” • Statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett, prosessrett • ”Forvaltningsrett” • Generelle lover (særlig forvaltningsloven, offentlighetsloven) • Særlover, dvs om de enkelte forvaltningsområder (f.eks. ligningslov, tollov, folketrygdlov osv) • Legalitetsprinsippet: Offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov for å kunne gripe inn i borgernes rettsstilling. • Forvaltningen tolker og anvender lovgivningen • I enkeltsaker (ordinær behandling, klagesaksbehandling/omgjøring) • For å gi generell veiledning mv • For å programmere rettsregler • Forvaltningen gir utfyllende regler i form av forskrifter når loven gir hjemmel for det • Forvaltningen evaluerer lovgivning og tar initiativ til lovendring

11. Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (III) • Om delegasjon og instruksjon av offentlig myndighet • Delegasjon • Tildele kompetanse til et underordnet organ • Delegasjon kan f.eks gjelde kompetansen til å treffe enkeltvedtak og utferdige forskrifter • Det delegerende organet beholder egen kompetanse • Delegasjonsadgangen kan være begrenset • Instruksjon • Bestemmelse om hvorledes et annet organ/person skal bruke sin kompetanse • Kan gjelde generelt eller i enkeltsaker • Forutsetter et over-/underordningsforhold • Instruksjonsadgangen kan være begrenset, jf f.eks tilsyn og ombudsmenn