Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving

1. Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012 Senterdirektør Øystein Ballari

2. Hva er begrensningene – de kritiske faktorene …… • Fysiske og biologiske, i form av arealer, avlinger, ytelser, genetiske – og andre ressurser, infrastruktur, etc, etc • Samfunnsmessige rammevilkår, i form av politikk, virkemidler, holdninger, kompetanse, etc, etc

3. Handlingsrommet …. ? • Lommeboka:Hva folk er villige til å betale for maten ….. • Statsbudsjettet:Hva politikerne er villige til å bruke over statsbudsjettet… og andre virkemidler … Jo bedre råd vi får jo mindre er vi villige til betale for maten ? Finnes det noen sannsynlig regjeringskonstellasjon som er villig til å bruke mer enn dagens ?

4. Verken Norge eller landbruket i Norge lever i et vakuumHerre i eget “hus” ? Lille Norgei den store verden Det meste av utviklinga skjer i resten av samfunnet Den teknologiske utviklingen

5. Holdningen til norsk landbruk, norsk matproduksjon og norske bønder Framtida: • Større ustabilitet – mer uforutsigbarhet Globale forhold Marked Natur Det logiske svaret • Økt beredskap Utfordringen • Matsikkerhet, sjøforsyning, jordvern; Hvorfor framstilles dette som en “bondesak” ? • Almennhetens og “agenda-setternes” kunnskapsnivå; – om hva mat, matproduksjon er og hva det krever Holdningsendring: Matsikkerhet = samfunnsikkerhet Mat lager ikke seg selv

6. Økt produksjon basert på norske fôrressurser ? Jordressursene og jordvernetfundamentalt for den framtidige matproduksjon og matsikkerheten

7. Hvor fins dyrkbar jord i Norge? Soner for produksjons-tilskudd Sone Soner for produksjons-tilskudd 1-4: Lavlandet Østlandet, Jæren, Tondheimsfjorden 5-7: Dalbygder Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge

8. Norsk kornproduksjon En ubehagelig realitet: • Redusere utslipp av klimagasser • EU´s vanndirektiv • Trygg mat • Nasjonale produksjonsmål Ingen økning i totalproduksjon de siste 30 år - - pga redusert areal og svak avlingsutvikling

9. Og det står ikke noe særlig bedre til med grasproduksjonen Ref: Driftsgranskningene

10. Premiss for vegen framover:Bærekraftig intensiveringFå mer ut av eksisterende areal Betydelig potensial ved • Kontinuerlig sortsforbedring • Dreneringstilstand • Plantevern og plantehelse • Agronomien • Hevd av jorda Viktige utfordringer • Struktur; “til-rett-tid” problemet • Teknologi og logistikk tilpasset ny struktur • Agronomi fra traktorsetet og PCen

11. Struktur og leiejordsproblematikk Betydelige andel leid jord (basert på SSB, 2007) Norge totalt: 39 % Nordland: 45 % (ca 270 000 daa) Troms: 54 % (ca 140.000 daa) Finnmark:45 % (ca 45 000 daa) Hva er konsekvensene av mer 40% leiejord ? Eventuelle avbøtende tiltak – juridiske, økonomiske eller organisatoriske? Hva er en bærekraftig struktur ? Eiendomsrett & bruksrettigheter i nord. Nye eiendomsregimer i nord, konsekvenser for landbruket?

12. Hva så – sett framover ? • Norske og nordnorske særtrekk i struktur, driftsmåter og natur • De globale utviklingstrekkene, inkludert klimaendringene Til sammen tilsier dette et betydelig potensial og mulighetsrom for utvikling av både norske og nordnorske konkurransefortrinn

13. Rekruttering - Balsfjordundersøkelsen • Unge må skaffe seg et annet levebrød før de kan overta gården – rimelig avstand til arbeidsmarked • På ca. 1 av 3 gårder er det bestemt hvem som skal overta. • Større generasjonskifte på melkebruk enn sau- og geitproduksjon • Interesse for gårdsarbeid og tilknytning til stedet positivt • Lav økonomisk lønnsomhet skaper negativ innstilling • Generasjonsskifte som et familietemahar betydning for rekrutteringssituasjonen.

14. Arktisk landbruk i Meld st. om landbruks- og matpolitikken (2011-2012) • Landbruk over hele landet • Jordbruksjorda nyttes der den er • Store & små bruk • Multifunksjonelt landbruk • Landbrukspolitikk som treffer • Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordningene • Forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidler - RUP • Mer områderetta innsats – satsing på fjell- og arktisk landbruk (lokal forvaltning av BU-midler)

15. Arktisk landbruk sine fortrinn • Område i landet de beste forutsetninger for å kunne produsere mat med særpreg…. «Arktisk kvalitet» • Synergier og samspill med reiselivet og allianser mellom blå/grønn sektor • …. landbruket har stort potensiale for å levere natubaserte opplevingar • Ny forvaltingsprakis i verna område kan føre til vekst • Klimaendringar kan føre til økning i produksjon og nye produksjoner • Godt etablerte nasjonale og internasjonale nettverk

16. Så – hva er konklusjonen(e) ? • Øktproduktivitetermulig • Øktproduksjonermulig MEN

17. Dettevilkreve …… • MålrettaFoUog R • Langsiktigfokuspå • Utdanningogrekruttering • Kompetanse og dyktighet - primærprodusent • Smarteløsninger – teknologi, logistikk og organisering • Et endasterkerejordvern • Landbruketshandlingsromgisgoderammebetingelserinyeiendomsfrovaltning I nord • Ryddeoppipolitiskemålkonflikter, dvsprioritere • Målrettingavøkonomiskevirkemidler; produktivitets-fremmende

18. Dette vil kreve …… • Få til samla satsing i alle 3 fylker • Få mer «skreddersøm» på forvaltnings- og FoU midler til arktisk landbruk • Aktivt næringsliv som bidrar til FoU

19. Dette vil kreve …… • Lokale initiativ, med basis i lokale tradisjoner og kunnskap i samarbeid med næringsliv og forskning • Blå/grønne nettverk og allianser • Kombinasjonsbruk mer status i landbrukspolitikken