1 / 19

Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving

Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving. Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012 Senterdirektør Øystein Ballari. Hva er begrensningene – de kritiske faktorene …….

shanna
Download Presentation

Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012 Senterdirektør Øystein Ballari

  2. Hva er begrensningene – de kritiske faktorene …… • Fysiske og biologiske, i form av arealer, avlinger, ytelser, genetiske – og andre ressurser, infrastruktur, etc, etc • Samfunnsmessige rammevilkår, i form av politikk, virkemidler, holdninger, kompetanse, etc, etc

  3. Handlingsrommet …. ? • Lommeboka:Hva folk er villige til å betale for maten ….. • Statsbudsjettet:Hva politikerne er villige til å bruke over statsbudsjettet… og andre virkemidler … Jo bedre råd vi får jo mindre er vi villige til betale for maten ? Finnes det noen sannsynlig regjeringskonstellasjon som er villig til å bruke mer enn dagens ?

  4. Verken Norge eller landbruket i Norge lever i et vakuumHerre i eget “hus” ? Lille Norgei den store verden Det meste av utviklinga skjer i resten av samfunnet Den teknologiske utviklingen

  5. Holdningen til norsk landbruk, norsk matproduksjon og norske bønder Framtida: • Større ustabilitet – mer uforutsigbarhet Globale forhold Marked Natur Det logiske svaret • Økt beredskap Utfordringen • Matsikkerhet, sjøforsyning, jordvern; Hvorfor framstilles dette som en “bondesak” ? • Almennhetens og “agenda-setternes” kunnskapsnivå; – om hva mat, matproduksjon er og hva det krever Holdningsendring: Matsikkerhet = samfunnsikkerhet Mat lager ikke seg selv

  6. Økt produksjon basert på norske fôrressurser ? Jordressursene og jordvernetfundamentalt for den framtidige matproduksjon og matsikkerheten

  7. Hvor fins dyrkbar jord i Norge? Soner for produksjons-tilskudd Sone Soner for produksjons-tilskudd 1-4: Lavlandet Østlandet, Jæren, Tondheimsfjorden 5-7: Dalbygder Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge

  8. Norsk kornproduksjon En ubehagelig realitet: • Redusere utslipp av klimagasser • EU´s vanndirektiv • Trygg mat • Nasjonale produksjonsmål Ingen økning i totalproduksjon de siste 30 år - - pga redusert areal og svak avlingsutvikling

  9. Og det står ikke noe særlig bedre til med grasproduksjonen Ref: Driftsgranskningene

  10. Premiss for vegen framover:Bærekraftig intensiveringFå mer ut av eksisterende areal Betydelig potensial ved • Kontinuerlig sortsforbedring • Dreneringstilstand • Plantevern og plantehelse • Agronomien • Hevd av jorda Viktige utfordringer • Struktur; “til-rett-tid” problemet • Teknologi og logistikk tilpasset ny struktur • Agronomi fra traktorsetet og PCen

  11. Struktur og leiejordsproblematikk Betydelige andel leid jord (basert på SSB, 2007) Norge totalt: 39 % Nordland: 45 % (ca 270 000 daa) Troms: 54 % (ca 140.000 daa) Finnmark:45 % (ca 45 000 daa) Hva er konsekvensene av mer 40% leiejord ? Eventuelle avbøtende tiltak – juridiske, økonomiske eller organisatoriske? Hva er en bærekraftig struktur ? Eiendomsrett & bruksrettigheter i nord. Nye eiendomsregimer i nord, konsekvenser for landbruket?

  12. Hva så – sett framover ? • Norske og nordnorske særtrekk i struktur, driftsmåter og natur • De globale utviklingstrekkene, inkludert klimaendringene Til sammen tilsier dette et betydelig potensial og mulighetsrom for utvikling av både norske og nordnorske konkurransefortrinn

  13. Rekruttering - Balsfjordundersøkelsen • Unge må skaffe seg et annet levebrød før de kan overta gården – rimelig avstand til arbeidsmarked • På ca. 1 av 3 gårder er det bestemt hvem som skal overta. • Større generasjonskifte på melkebruk enn sau- og geitproduksjon • Interesse for gårdsarbeid og tilknytning til stedet positivt • Lav økonomisk lønnsomhet skaper negativ innstilling • Generasjonsskifte som et familietemahar betydning for rekrutteringssituasjonen.

  14. Arktisk landbruk i Meld st. om landbruks- og matpolitikken (2011-2012) • Landbruk over hele landet • Jordbruksjorda nyttes der den er • Store & små bruk • Multifunksjonelt landbruk • Landbrukspolitikk som treffer • Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordningene • Forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidler - RUP • Mer områderetta innsats – satsing på fjell- og arktisk landbruk (lokal forvaltning av BU-midler)

  15. Arktisk landbruk sine fortrinn • Område i landet de beste forutsetninger for å kunne produsere mat med særpreg…. «Arktisk kvalitet» • Synergier og samspill med reiselivet og allianser mellom blå/grønn sektor • …. landbruket har stort potensiale for å levere natubaserte opplevingar • Ny forvaltingsprakis i verna område kan føre til vekst • Klimaendringar kan føre til økning i produksjon og nye produksjoner • Godt etablerte nasjonale og internasjonale nettverk

  16. Så – hva er konklusjonen(e) ? • Øktproduktivitetermulig • Øktproduksjonermulig MEN

  17. Dettevilkreve …… • MålrettaFoUog R • Langsiktigfokuspå • Utdanningogrekruttering • Kompetanse og dyktighet - primærprodusent • Smarteløsninger – teknologi, logistikk og organisering • Et endasterkerejordvern • Landbruketshandlingsromgisgoderammebetingelserinyeiendomsfrovaltning I nord • Ryddeoppipolitiskemålkonflikter, dvsprioritere • Målrettingavøkonomiskevirkemidler; produktivitets-fremmende

  18. Dette vil kreve …… • Få til samla satsing i alle 3 fylker • Få mer «skreddersøm» på forvaltnings- og FoU midler til arktisk landbruk • Aktivt næringsliv som bidrar til FoU

  19. Dette vil kreve …… • Lokale initiativ, med basis i lokale tradisjoner og kunnskap i samarbeid med næringsliv og forskning • Blå/grønne nettverk og allianser • Kombinasjonsbruk mer status i landbrukspolitikken

More Related