fortelle med bilder Sammensatt tekst, portef ljemetodikk, vurdering og animasjon Molde

1. � fortelle med bilder Sammensatt tekst, portef�ljemetodikk, vurdering og animasjon Molde/Volda, april 2009

2. Den kulturelle skolesekken Til L97 Stortingsmelding nr. 38 (2002-2004) � om den kulturelle skolesekketn �� uttrykkje seg med levande bilete og forst� visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med � lese og skrive.Til L97 Stortingsmelding nr. 38 (2002-2004) � om den kulturelle skolesekketn �� uttrykkje seg med levande bilete og forst� visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med � lese og skrive.

3. Data og animasjon er g�y

7. L�r � l�re � en portef�ljemodell av Ian Fox Kjennetegn p� m�loppn�else L�ringsstrategi Refleksjon Egenvurdering Tydelige vurderingskriterier Formativ og summativ vurdering. Autentiske l�ringsprosesser Samarbeid skole hjem

8. Modeller for felles kjennetegn p�m�loppn�else. Utdanningsdirektoratet har kalt de ulike m�tene � arbeide med felles kjennetegn p� m�loppn�else p� for modeller. Utpr�vingen omfatter fire modeller innenfor i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse p� �rstrinn med kompetansem�l p� barnetrinnet. A, B og C. A. Skolene utvikler selv og pr�ver ut kjennetegn p� h�y og lav m�loppn�else B. Skolene pr�ver ut ferdigstilte eksempler p� kjennetegn p� h�y m�loppn�else C. Skolene pr�ver ut ferdigstilte eksempler p� kjennetegn p� h�y og lav m�loppn�else D. Skolene utvikler selv og pr�ver ut kjennetegn p� m�loppn�else i ulike fag knyttet til karakterskalaen. Det skal utvikles nasjonale kjennetegn felles for karakterene 6 og 5, felles for karakterene 4 og 3 og for karakteren 2. Det skal ikke utvikles kjennetegn for karakteren 1. (Heftet Vurdering � et felles l�ft for bedre vurderingspraksis. Udir 2007)

9. Begreper i vurderingsarbeidetM�l Kompetanse evnen til � m�te komplekse utfordringer Kompetansem�l Hva elevene skal kunne etter endt oppl�ring p� ulike �rstrinn Kjennetegn p� m�loppn�else I pedagogisk sammenheng brukes begrepet om standarden som danner grunnlag for vurdering

10. Begreper i vurderingsarbeidetVurdering Underveisvurdering (formativ vurdering) Hensikt � fremme l�ring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset oppl�ring Sluttvurdering (summativ vurdering) Informativ om elevens niv� ved avslutningen av en oppl�ring Norm- eller gruppebasert vurdering Rangeres og tildeles karakter etter plassering i forhold til andre M�l eller kriteriebasert vurdering Vurdering bestemmes av kvalitet p� den enkelte elevs resultat p� grunnlag av elevens m�loppn�else, og uavhengig av andre.

11. Oppl�ringsloven I forskrift til oppl�ringsloven � 3-4 og � 4-5 st�r det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. Skolen skal alts� legge til rette for at l�rere og elever kan samarbeide om vurdering. Gjennom et slikt samarbeid kan elevene utvikle bedre innsikt i egne l�ringsprosesser. Mange unders�kelser viser at dersom elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og deltar i vurderingsarbeidet, virker det motiverende p� l�ringsarbeidet. Elevene forst�r bedre hva de skal arbeide med, hvilke m�l de skal n� og hva de blir vurdert i forhold til.

13. Vurdering for l�ring Den vise veileder f�rer meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klokskaps d�rterskel. S�ren Kierkegaard

15. AnimasjonT�lmodighetens kunst � skape liv gjennom animasjon er noe som dekker over mange forskjellige teknikker. Det kan v�re fra det helt enkle til det kompliserte gjennom tegnefilm dukkefilm osv Det kan v�re med kompliserte eller enkle verkt�y med animasjon og bruk av digitalt fotokamera digitale videokamera Webkamera Og ved bruk av forskjellig typer videoredigeringsprogram eller program for animering Animasjon kan v�re noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan v�re i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan v�re for � fortelle en historie, Animasjon kan v�re noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan v�re i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan v�re for � fortelle en historie,

16. Dramaturgi p� en m�te Det er flere og mer kompliserte m�ter � sette opp dette p� Dramaturgi p� en m�te Det er flere og mer kompliserte m�ter � sette opp dette p�

17. Dokumentasjon for prosessVises i elevenes portef�lje Id�dugnad p� hva som skal v�re med med i filmen. Utgangspunktet � ide, premiss og pitch Synopsis Manuskript Bildemanuskript (storyboard) Dreiebok

18. Fra ide til Synopsis Utgangspunktet � ide, premiss og pitch Premiss: p�standen som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterens utvikling s� presist som mulig. F� fram kjernesetningen handlingen skal bygge p� Pitch: Kjernesp�rsm�lene handlingen skal bygge p�. Hvem skal filmen handle om? Hva er hans/hennes dilemma ? Hva nytt og uventet skjer ? Hvordan l�ses det? Hvordan ender det? Premiss: p�standen som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng � s� presist som mulig Pitch Kjernesp�rsm�let handlingen skal bygge p�. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan l�ses det. Hvordan ender detPremiss: p�standen som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng � s� presist som mulig Pitch Kjernesp�rsm�let handlingen skal bygge p�. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan l�ses det. Hvordan ender det

19. Fra ide til Synopsis Synopsis � Kort skriftlig fremstilling av filmens innhold og form, og det f�rste steget i en produksjon. Fremstilles i stikkordsform, men det skal si noe om tema og handling, personer som skal v�re med i produksjonen og lignende. Tanker om filmen fremstilt p� mindre enn en halv side. Kan tankekart v�re et middel for nedtegning av synopsis?

20. Manuskript Da er handling og replikker p� plass Skriv handlingen slik at man kan se for seg hva som skjer Viktig at manus blir et dokument for bruk i arbeidet � ikke bare notat for notatets skyld.

21. ManuskriptEt eksempel Kjerstis opptur� Onsdag den 14.juli var det fest p� g�rden oppe p� V�rtun. Mye folk skulle komme b�de fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til � feste p�. Sola skinte, syriner og epletr�r blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele V�rtun var vakker som en dr�m, der den l� p� haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget p� den i mange timer og n� stod den og skinte s� en rent skulle tro den var laget av s�lv. Pus var ogs� forn�yd. Den koste seg ute p� tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som r�rte p� seg. Plutselig kjente den at magen rumlet og den vendte snuten mot hovedhuset p� g�rden. Lett sprang den av g�rde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Br�tt stoppet den opp. Et br�l bredte seg ut over g�rden. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til v�rs og l�p av g�rde. Maten fikk vente. Osv osv

22. Storyboard/bildemanus Storyboard (tabl�hefte) P� et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det blir som en stor tegneserie. Til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet n�r det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er notert ved hvert bilde, som en bildetekst

23. Storyboard

24. Dreiebok For � f� oversikt over alle scenene som skal animeres og alt som foreg�r der, er det vanlig � lage en dreiebok eller opptaksbok/opptaksskjema. B�de regiss�r, fotograf og lydtekniker kan ha sine egne opptaksb�ker. Det er for � huske p� hva som skal skje n�r animasjonens scener skal spilles inn. Dreieboka best�r kun av ord Vad �r nu storyboard f�r n�t? En storyboard �r ett bildmanus.I detta �vers�tts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa f�rm�ga i att skapa bilder kan h�r f� sitt utlopp.Storyboarden ligger till grund f�r hur serier, multimedia, dataspel, film, video, reklam blir till. Den hj�lper regiss�rer och kameram�n att i f�rv�g f� ett hum om hur en scen skall se ut. Alle produksjoner begynner her og det er derfor en viktig del av produksjonsprosessen. Dette er "arbeidstegningen" til produksjonen.Legger man god tid i denne prosessen slipper man kjedelige stopp i produksjonen fordi den ikke var planlagt godt nok Filmmanus og dreiebok Begrepene dreiebok og filmmanus brukes om hverandre. Om � gj�re om et manus til en dreiebok eller et filmmanus, bruker man uttrykket � brekke om. Dreieboka best�r kun av ord. Hensikten er � se hva som kommer samtidig i bildene, alts� hvilke hendelser som skjer samtidig med hva slags lyd som skal f�lge handlingen. I en dreiebok kan arkene v�re delt i spalter slik at det man ser, st�r i en spalte (for eksempel: TOT, Tilt ned), mens det man h�rer i dialog, fortellerstemme, beskrivelse av handling st�r p� samme linje, men i en annen spalte: LEVENDE BILDER Eksempel Scene 1: Ola og Kari m�tes i skuret bak skolen. Kveld. Kun lys fra gatelyktene nede fra gaten. Storyboard (tabl�hefte) I et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det kan virke som en stor tegneserie. Men til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet n�r det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er skrevet ned til hvert bilde som en bildetekst. God uttegning krever at man er n�ye med � f� med riktige synsvinkler og bildeutsnitt. I l�pet av en god tegneprosess l�rer du mye om hvordan du kan sette sammen bilder, alts� hvordan du vil redigere de virkelige opptakene til filmen din. En m�te � arbeide p� er � fotografere enkelte sekvenser for s� � tegne dem av etterp�. 280 Bilde nr. Handling, dialog Bildebeskrivelse 1a, b Kari i n�rbilde g�r mot kamera. HNB (halvn�rt bilde). Ola ses i bakgrunnen. Han n�rmer seg Kari, som snur seg. Kj�ring til venstre. Kj�ring rundt Kari. Ola og Kari i profil. HTOT (halvtotalt bilde). Kari: Hei. Ola : Hei. Trafikkst�y overd�ver samtalen. Vad �r nu storyboard f�r n�t? En storyboard �r ett bildmanus.I detta �vers�tts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa f�rm�ga i att skapa bilder kan h�r f� sitt utlopp.

25. Opptaksskjema

26. For � styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig � skape den opplevelsen du �nsker og tegnefilmens/animasjonens �spr�k� blir mer variert.For � styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig � skape den opplevelsen du �nsker og tegnefilmens/animasjonens �spr�k� blir mer variert.

27. Bildeutsnitt Bildeutsnitt

28. Synsvinkel (kameravinkel)Synsvinkel (kameravinkel)

29. Enkeltbildesysytemet �Stop-motion� (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er p� skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er p� skjermen 2/25 dels sekundEnkeltbildesysytemet �Stop-motion� (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er p� skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er p� skjermen 2/25 dels sekund

31. Tilbake til manuskriptetEt eksempel Kjerstis opptur� Onsdag den 14.juli var det fest p� g�rden oppe p� V�rtun. Mye folk skulle komme b�de fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til � feste p�. Sola skinte, syriner og epletr�r blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele V�rtun var vakker som en dr�m, der den l� p� haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget p� den i mange timer og n� stod den og skinte s� en rent skulle tro den var laget av s�lv. Pus var ogs� forn�yd. Den koste seg ute p� tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som r�rte p� seg. Plutselig kjente den at magen romlet og den vendte snuten mot hovedhuset p� g�rden. Lett sprang den av g�rde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Br�tt stoppet den opp. Et br�l bredte seg ut over g�rden. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til v�rs og l�p av g�rde. Maten fikk vente. Osv osv

32. Storyboard

33. Kjerstis opptur

34. Bildeutsnitt Bildeutsnitt

36. Snakke

37. Animasjon og talefra Nyttige Nyheter

38. cut-outcut-out

40. Tegnefilm. Rekkef�lge p� tegninger (bevegelse)Tegnefilm. Rekkef�lge p� tegninger (bevegelse)

41. Tegnet animasjon

44. Kvantitative kjennetegn p� m�loppn�else? Kvalitative kjennetegn p� m�loppn�else? Ferdighet som kjennetegn p� m�loppn�else?

45. Ian Fox, Aukland NZ � artikkel 2008 Portef�ljemetodikken er i f�rste rekke en arbeidsm�te som skal hjelpe elever og studenter med � forst� at l�ring er noe de gj�r, og ikke noe som gis til dem, og det er ikke vurdering av l�ring, men for l�ring. L�ring er et samarbeidsfellesskap mellom den l�rende, l�reren og familien, og p� en slik m�te at hvert medlem av fellesskapet har en n�kkelrolle for � sikre den l�rendes suksess. Den l�rende m� aktiveres og involveres i l�ringsprosessen. (Fox, 2003).

46. Eksempel 1 - Lyrikk I hverdagsspr�ket bruker vi ordene lyrikk, dikt og poesi som mer eller mindre synonyme ord. I fagspr�ket brukes lyrikk vanligvis om selve sjangeren, dikt om det enkelte diktet og poesi om det spesielle spr�ket som gj�r for eksempel et dikt lyrisk. Teksten er hentet fra l�reverket Tema, utgitt p� Det Norske Samlaget

47. Skrive et dikt i bunden form Skrive et dikt i ubunden form Bruke det spr�klige bildet metafor Bruke det spr�klige bildet sammenligning Bruke det spr�klige bildet symbol Bruke det spr�klige bildet besjeling/personifikasjon Bruke det litter�re virkemiddelet gjentakelse Bruke det litter�re virkemiddelet kontrast Bruke det litter�re virkemiddelet enderim

52. M�lark

54. Lyrikk

56. Undervisning � tema trekanter og konstruksjon

57. Mine m�l for perioden - trekanter L�re f�rst (Lav m�loppn�else) Gjengi egenskaper ved noen geometriske begreper. Gjennomf�re arbeid med enkle tegninger og konstruksjoner. M�le lengde, bredde og omkrets. L�re videre (H�y m�loppn�else) Gjengi og analysere egenskaper ved sentrale geometriske begrep og utnytte sammenhenger mellom dem Kunne konstruer, tegne og forklare utf�rte konstruksjoner og beregning av areal, sider, omkrets osv

58. M�loppn�else for vurdering innenfor et tema/emneMatematikk L�re f�rst Jeg skal vite kjennetegnene p� likesidede trekanter Jeg skal vite kjennetegnene p� likebeinte trekanter Jeg skal vite kjennetegnene p� rettvinklede trekanter Jeg skal kunne bruke formelen og regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne tegne 60� og 90 � vinkler med gradskive Jeg skal kunne tegne 30 � og 45 � graders vinkler med gradskive

59. Individuelle m�l til m�lark/arbeidsplanKvalitet eller kvantitet? Jeg skal kunne forklare hovedforskjellene p� likesidet, likebein og rettvinklet trekant. Jeg skal kunne forklare fremgangsm�te og konstruere 60� og 90 � vinkler Jeg skal kunne forklare fremgangsm�te og konstruere 30 � og 45 � vinkler Jeg skal kunne konstruere og forklare halvering av en vinkel Jeg skal kunne konstruere 60� og 90 � vinkler Jeg skal kunne konstruere 30� og 45 � vinkler Jeg skal kunne regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne forklare hva det er som kjennetegner en rettvinklet likebeint trekant Jeg skal vite kjennetegnene p� likesidede trekanter Jeg skal vite kjennetegnene p� likebeinte trekanter Jeg skal vite kjennetegnene p� rettvinklede trekanter Jeg skal kunne bruke formelen og regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne tegne 60� og 90 � vinkler med gradskive Jeg skal kunne tegne 30 � og 45 � graders vinkler med gradskive

60. Gjennomf�ringsfasen for et enkelt arbeid med 60� vinkel

61. Individuelle m�l og m�lark/arbeidsplan som utgangspunkt for refleksjon og/eller egevurdering/kameratvurdering, og elevene f�r trening i � velge egne m�l

62. � konstruere vinkel p� 60�

63. F�re refleksjonslogg og kunne se egne l�ringsstrategier.Utgangspunkt for refleksjon er eget m�lark

64. � konstruere vinkel p� 60� p� nytt

65. Grunnskoleelevene sier:

66. Videref�ring av matematikkprosjekt i Kongsberg Skavanger skole � 7. klasse Vi setter kjennetegn p� m�loppn�else for arbeidet Vi vurderer manuskript, storyboard og animasjon ut fra de valgte m�l som er satt. http://skava7.blogspot.com/ Digital mappe i Fronter utvides gjennom bruk av verdensvevens bloggteknologi.

67. Kompetansem�l � LK06 etter 2. trinn uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser etter 4. trinn gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer etter 7. trinn presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler bruke digitale skriveverkt�y i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler p� en m�lrettet m�te forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

68. Eventyrsjanger,portef�ljemetodikk og digitale mapper

69. Bildemanus Stopryboard er p� en m�te et manus hvor de enkelte sekvensene (scenene) blir beskrevet. Viviser scenen i bildet og beskrivelse av henelsen/aktiviteten. Dessuten angis tid og lyd/monolog/dialog som skal inn g n�r.Bildemanus Stopryboard er p� en m�te et manus hvor de enkelte sekvensene (scenene) blir beskrevet. Viviser scenen i bildet og beskrivelse av henelsen/aktiviteten. Dessuten angis tid og lyd/monolog/dialog som skal inn g n�r.

71. Kompetansem�l � LK06

72. Portef�ljemetodikk og eventyr

73. Eventyr som ungdomstrinnet ville gjort det Hele kursmodellen med l�rere som gjennomf�rer i mellomperioder med fagl�rer som observat�r. Deretter videre spredning i regionder med resultat �kt selvbestemt bruk av L�rerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i l�ring.Hele kursmodellen med l�rere som gjennomf�rer i mellomperioder med fagl�rer som observat�r. Deretter videre spredning i regionder med resultat �kt selvbestemt bruk av L�rerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i l�ring.

75. Musikk, animasjon og digital portef�lje Hele kursmodellen med l�rere som gjennomf�rer i mellomperioder med fagl�rer som observat�r. Deretter videre spredning i regionder med resultat �kt selvbestemt bruk av L�rerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i l�ring.Hele kursmodellen med l�rere som gjennomf�rer i mellomperioder med fagl�rer som observat�r. Deretter videre spredning i regionder med resultat �kt selvbestemt bruk av L�rerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i l�ring.

76. Portef�ljemetodikk og musikk Lage musikkvideo

77. M�loppn�else for vurdering H�y m�loppn�else Jeg vil kunne analysere en reklametekst kunne fortelle om virkemidler og budskap Jeg vil fortelle om budskapet i en reklamefilm Jeg vil lage en reklame og fortelle om hvordan jeg bruker blikkfang, komposisjon og spr�klige virkemidler. Jeg vil lage en reklamefilm og fortelle om bildeanalyse, bildets spr�k, bildets retorikk og varemerkebygging

78. Forslag til m�l � om reklame Jeg vil vite hva virkemidler i reklame er Jeg vil kunne noe om virkemidler i en reklametekst Jeg vil kunne noe om virkemidler i bilder og reklame Jeg vil kunne noe om virkemidler i reklamefilm Jeg vil kunne noe om spr�klige virkemidler i reklame Jeg vil fortelle hva jeg mener budskapet er i en reklametekst Jeg vil kunne analysere en reklametekst kunne fortelle om virkemidler og budskap Jeg vil fortelle om budskapet i en reklamefilm Jeg vil fortelle hvilke virkemidler som blir brukt i en reklamefilm Jeg vil kunne analysere en reklamefilm kunne fortelle om virkemidler og budskap Jeg vil kunne noe om datamanipulasjon for � endre et reklamebudskap Jeg skal lage en reklamefilm med lyd og bilde, som inneholder minst tre kjente virkemidler Jeg vil skrive en reklametekst som har med minst tre spr�klige virkemidler. Jeg vil lage en reklame og fortelle om hvordan jeg bruker blikkfang, komposisjon og spr�klige virkemidler. Jeg vil lage en reklamefilm og fortelle om bildeanlyse, bildets spr�k, bildets retorikk og varemerkebygging

79. Forslag til norskfaglige m�l Og s� noen spesielle m�l for skriving Jeg skal ha stor bokstav etter punktum. Jeg skal arbeide spesielt med dobbelt konsonant Jeg skal l�re mer om kommaregler. Jeg skal mestre ortografi og tegnsetting Jeg skal ha et variert ordforr�d Jeg skal arbeide spesielt med bruk av ulike setningskonstruksjoner

80. Arbeid med reklameGullh�r shampoo

81. Verkt�y til til animasjon Microsoft Photo Story MS Moviemaker Audacity Microsoft PowerPoint Monkey Jam CamStudio Screenhunter Image Resizer Wiki-teknologi http://eikskolen.wikispaces.com Blogg

82. Noen ord om rettigheter Viktig: Mange digitale historier p� nett inneholder bilder og lyd, funnet med vanlige s�kemotorer. Mye av det som finnes der ute er ikke kommersielt, men likevel er det viktig � ta hensyn til kopieringsrettigheter. Bruk kun det du har f�tt tillatelse til � bruke, og det som er merket for fri bruk p� nettet.

83. Arbeide med animasjon Kort visning av Moviemaker Hent informasjon om oppgaven p� http://torarnew.wordpress.com/animasjon-og-portef�lje/ Les oppgaven p� bloggen i Wordpress

84. Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde.Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde.

86. Litteratur H�ndbok i animasjon, Marit Bakken, Herbj�rg Clifford og thor Sivertsen, Gan forlag

87. Tegneserie og tegnefilm