Utfordringer for byggenæringen

1. Utfordringer for byggenæringen v/Thomas Norland Avdelingsleder, kompetanseavdelingen Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, EBA 3. november 2011

2. Programstruktur Vg1 Vg2 2 år i bedrift Byggteknikk Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Stillasbyggerfaget Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget Asfaltfaget Vei- og anleggsfaget Banemontørfaget Anleggsmaskinførerfaget Klima, energi og miljø Rørleggerfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Taktekkerfaget Treteknikk Trevare- og bygginnredningsfaget Trelastfaget Limtrefaget Overflateteknikk Malerfaget Industrimalerfaget Renholdsoperatørfaget Bygg- og anleggsteknikk

3. Fremtidens kompetansekrav • Kravene til kompetanse vil øke innenfor alle områder av utdanningene. • Gjelder både for de faglige kunnskapene, men ikke minst kunne samhandle mellom fagene. • Vi må utnytte kompetanse i alle ledd for å bedre produktiviteten og være konkurransedyktige: • Bedre videregående utdanning • Kvaliteten på lærlingene må heves • Må rekruttere flere jenter til næringen • Systematisk etter- og videreutdanning • Mer sammenheng i utdanningssystemet

4. Yrkesfagene taper: Fortsatt høyt frafall, svak gjennomføring og flukt fra yrkesfag er fasit så langt for Kunnskapsløftet i videregående opplæring. ELISABETH HOVDHAUGEN og NILS VIBE-  forskere ved NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.Kronikk i Aftenposten 16.6.2011.

5. Yrkesretting av Kunnskapsløftet 13. juli 2011: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen holdt pressekonferanse: • Vi ser at yrkesfagene ikke ble godt nok ivaretatt i de opprinnelige rammene for Kunnskapsløftet • Kunnskapsløftet var en reform som i for liten grad innrettet seg mot de som ønsket en yrkesfaglig grunnopplæring • KDs foreslåtte endringer: • Vurdere om enkelte utdanningsprogram skal deles for å gi mer yrkesspesialisering • Fellesfagene skal yrkesrettes. KD foreslår lokal eksamen i engelsk og andre tiltak for å yrkesrette opplæringen bedre • Gi høyere status for yrkesfag ved å samarbeide med arbeidslivet om å motivere flere til elever til å velge yrkesfag

6. Utfordringer for byggenæringen • Næringen er gått fra å være en erfaringsbasert næring til å bli en erfarings- og kunnskapsbasert næring • Dette setter andre og nye krav til fremtidens fagarbeidere, og derfor også til fagutdanningen • Vi kan være best på to områder: Kompetanse og produktivitet • Yrkesfag defineres som lavere utdanning, og fremstår ikke som en spesiell attraktiv karrierevei

7. Derfor trenger vi: • Fagutdanning som får stå på egne ben, historisk og faglig • Systematisk og relevant videreutdanning i lærefag • Fagskole/mesterutdanning som teknisk lederutdanning • Høyskole- og masterutdanning i lærefag • Må stille kompetansekrav til foretakene!

8. Rekrutteringen er for dårlig! Kunnskapsløftet svarer ikke på arbeidslivets behov! • Vi rekrutterer ikke godt nok! • Under 5 000 starter i Vg1 bygg og anlegg • Kun halvparten fullfører innen 5 år med bestått i alle fag • Vi har behov for mellom 7 og 10 tusen nye medarbeidere hvert år, av dette ca. • 1 500 ingeniører og fagteknikere

9. Fremtidig rekruttering • Vi må starte i ungdomsskolen slik at de allerede der får praktisk undervisning • Rådgiverne må skoleres slik at de viser elevene hvilket mangfold av muligheter de har å velge mellom • Synliggjøre mulighetene • Vi må bruke TAF som gulrot for de beste • Vi må utvide antall høgskoler som tilbyr Y-veien • Vi må bruke utenlandsk arbeidskraft, men den må skoleres både i norsk og HMS, i tillegg til faglig

10. Fremtidens fagutdanning • Ett lærefag fra første dag • Elevene må kunne arbeide i et lærefag fra første dag • Det må kun være faglærere som underviser i lærefag • Har ikke skolene egne lærekrefter, må skolene bruke kvalifiserte fagpersoner i bedriftene som lærekrefter

11. Fremtidens fagutdanning (2) • Nasjonale/regionale læringssentre • Fag med færre en ca. 150 løpende lærekontrakter samles i nasjonale/regionale læringssentre • Samle ressursene, lærekrefter og bedrifter • Vil være en utviklingsarena for fagene og for faglærerne • Undervise i både fellesfag og programfag • Opprettes og nedlegges i samarbeid med partene, og må ha fast finansiering og system

12. Fremtidens fagutdanning (3) • Fordypning i Vg3 • Samarbeid skole/bedrift gjennom hele opplæringsløpet • En gjennomføring av de fire år med kort innføring på skolen i starten, opp til halvt år, deretter: • Veksling skole og bedrift gjennom resten av utdanningen • To læringsarenaer som skal samarbeide og utfylle hverandre • Lærer ut i bedrift, og instruktør inn i skolen

13. Fremtidens fagutdanning (4) • Begrepene teori og praksis innføres som likeverdige begreper • Læreplanene må gjennomgås for å beskrive kjernen i fagene, og hva som er fagenes teori • Avsluttende prøve må inneholde to elementer, en praktisk prøve og en teoretisk prøve, som til sammen er den avsluttende prøven

14. Fagskole/Mesterutdanning • Mesterutdanningen legges inn som halvårsenhet i fagskolen • En mesterutdanning med både merkantile fag, og lærefag • Fagskolen som næringens foretrukne lederutdanning, prosjekt og gjennomføring, og muligens videreutdanning i lærefag

15. Høgskole/Master • Bachelor i yrkesfag, 3 eller 4 år • Finnes i dag et tilbud på høgskolen i Trondheim innenfor bygningsvern • Bygge opp et landsdekkende tilbud innen forskjellige fag, i samarbeid med næring og bransjer • På sikt ha mulighet til en masterutdanning, tilsvarende f eks kunstfag og musikkfag

16. Dårlig kvalitet på lærlingene Kilde: BNL

17. Hvorfor tar ikke bedriften inn lærlinger? Kilde: BNL

18. Hvorfor lærlinger? Kilde: BNL

19. Takk for oppmerksomheten! Vi har ikke tid til å vente lenger! Hvorfor kan det ikke settes i gang? Hilsen EBA