Pensjonsreformen, AFP og offentlig tjenestepensjon

1. Pensjonsreformen, AFP og offentlig tjenestepensjon NTL – LF 117 26. Mai – 2009 Roar Eilertsen

2. Tema for dagen • Dagens pensjonssystem • Ny folketrygd • AFP i privat sektor • Modeller for ny tjenestepensjon • Hva er viktig nå?

3. Pensjon og forsikring – en oversikt Inntekt Yrkesaktivt liv = lønn Sparing til alderspensjon Forsikringer for uførhet og dødsfall Alderspensjon fra Statens pensjonskasse AFP-tillegg AFP Statens Pensjonskasse Alderspensjon Fra Folketrygd Alder 62 65 67

4. Folketrygd og ytelsesbasert alderspensjonDagens regler Pensjon i % Pensjons- grunnlag 3 G 6 G 12 G 1 G = Folketrygdens grunnbeløp = kr 66 812 fra 1/5/07 (fra 1/5 – 09 kr 72 881)

5. Dagens folketrygd • 40 års opptjening • Besteårsregel • 20 beste inntektsår avgjør pensjonsnivå • Grunnpensjon på 0,85 eller 1 G • Tilleggspensjon • 42 % (fra 1992) av inntekt over 1 G • 14 % av inntekt fra 6 – 12 G

6. Dagens AFP • Offentlig sektor: • Som folketrygd med et tillegg på 20 400 i året • Beste av dette eller 66 % av sluttlønn fra 65 år • Privat sektor: • 11 400 skattefritt i tillegg til folketrygdberegnet pensjon

7. Dagens tjenestepensjon • 30 års opptjeningstid • Garanterer 66 % • De fleste får mer • Samordnes med 0,75 G: • Du beholder 10 eller 25 % av G • Tilleggspensjon samordnes med faktisk eller beregnet folketrygd • Du beholder pensjonsopptjening fra overtid/tilleggsarbeid/tidligere arbeid

8. Stillingsstørrelse i dag: Deltid kan bli borte • Stillingsprosent beregnes på grunnlag av 30 beste år • Eksempel • 20 år med 100 %, 20 år med 50 % • Gjennomsnittlig stilling 75 % • Pensjonsberegnet stillingsprosent 83,3 % • Vanlig utbetaling er mellom 70 % og 75 % av sluttlønn • Mange er overrasket over hvor bra det er

9. Ny folketrygd ny opptjeningsprofil fleksibelt uttak, med avkortning svakere regulering av løpende pensjoner levealderjustering

10. Nye opptjeningsregler fra besteårsregel til alleårsregel bedre opptjening ved omsorgsfravær opptjening ved verneplikt opptjening ved ledighet ingen opptjening under studier

11. Hvordan spare? • Indeksering, pensjonen stiger 0,75 % mindre enn G • Levealdersjustering • Levelader stiger, pensjon skal fordeles på flere år • Kostnadsnøytralt for staten • Flere i arbeid –arbeide lenger for å få høyere pensjon

12. Alternativer til innstramming Ole Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen. De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050. Demografi: mer seriøse framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovet Er oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?

13. LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

14. Pensjonsforliket 2007ogdagens FT Jamn inntekt i 40 år, 1000 kroner

15. Fleksibel pensjon Gå av når du vil etter 62 (om du er rik nok) Stå i jobb så lenge du vil (om arbeidsgiver godtar dette) Fri kombinering av pensjon og jobb, ingen avkorting Opptjent pensjonskapital deles på antall forventet gjenstående år fra uttak. Opptjening 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G Tidlig uttak = lavere årlig ytelse, sent uttak = høyere årlig ytelse

16. AFP Pensjons- beholdning Kilde: Magnus Marsdal, Mye å miste

17. AFP Pensjons- beholdning Kilde: Magnus Marsdal, Mye å miste

18. Tidligpensjonering og avkortning Dagens aldersgrense 67 år Ny folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 år mot avkorting i pensjon Fordele pensjonskapitalen over flere år som pensjonist Avkorting/økning i årlig ytelse sammenliknet med uttak 67 år* * Hentet fra Unio:Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av løpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115)

19. Samlet pensjon, inntekt 350 000 • Forutsetninger: • 350 000 i 38 år ved avgang 62 • Årlig pensjon – livet ut – før indeksering • Født 1963 • Folketrygd, flat AFP og tilpasser tjenestepensjon 66 % Dagens FT

20. Ny AFP i privat sektor Påslagsmodell fra og med 1949-kullet • Påslag på folketrygden med 0,314 % pr. år i tillegg til folketrygden, levealderjusteres • Påslaget 19 200 kr høyere før 67 år enn etter, nominelt avvik • 10 000 kr ekstra fram til gradvis avvikling for kullene 1954-1962, øker 400 kr årlig for å motvirke levealdersjusteringen, lønnsreguleres • Inntil 1948-kullet: opprettholder dagens ordning

21. Ny AFP prosentvis påslag Pensjon 62 år Alder Kilde: Unio

22. To – nivå påslag, prinsipp 67 år

23. Folketrygd og AFP – like god eller bedre… Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet Kilde: LO

24. Momenter til endringene av offentlige tjenestepensjoner: sterkere grunnlovsvern for tjenestepensjoner annen stillingsstruktur offentlig sektor trenger gode pensjonsordninger for å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft

25. Pensjonsforlikets konsekvenser • Pensjonsforlikets formulering om at : • ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres” • står i motsetning til • ”.. Det tjenes opp mer pensjon jo lengre man jobber, og pensjonen blir høyere desto senere den tas ut” og forlikets formulering om at • ”tjenestepensjonene skal omfattes av delingstall og ny indeksering”

26. Utvalgsrapporten • Skisserer fire ulike modeller: • Modifisert bruttomodell • Ytelsesbasert påslagsordning • Netto ytelsesordning • Innskuddsordning

27. Modifisert bruttoordning • TP-ordningen garanterer et bestemt nivå på samlet (brutto) pensjon • TP samordnes med ny folketrygd og AFP • Brutto ytelsesnivå forutsetter en bestemt opptjeningstid. Tjenestetid ut over dette gir ikke uttelling. • Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i sluttlønn • Ingen opptjening for overtid

28. Påslagsmodell • Påslag til folketrygd og AFP • Opptjening fra alle år • Sluttlønn eller all lønn (fra offentlig arbeidsgiver) • To forslag fra utvalg: • 0,30 % opp til 7,1 G, 1,65 opp til 12 G • 0,42 opp til 1 G, 1,77 opp til 12 G • Regnemodeller, vil trolig bli høyere

30. Født 1963, sluttlønn 402 000, arbeidsstart ved 28 år, avgang ved 62 år

31. Født 1963, sluttlønn 402 000, arbeidsstart ved 28 år, avgang ved 65 år

32. Samlet pensjon, inntekt 350 000 • Forutsetninger: • 350 000 i 38 år ved avgang 62 • Årlig pensjon – livet ut – før indeksering • Født 1963 • Folketrygd, flat AFP og tilpasser tjenestepensjon 66 % Dagens FT

33. Viktige krav: • 30-årsregelen må beholdes – full opptjening for alle med 30 års opptjening ved 65 år • Ikke dårligere for 62-64-åringer enn i dag • Bruttoordningen må beholdes • Ikke opptjening etter 70 år (?) • Pensjon ved lavere stillingsprosent

34. 66 % • 66 % av lønn fra 65 år • Uavhengig av avgangsalder (62 – 64) • Problemer • Skal pensjon være høyere ved avgang 63 eller 64 enn ved avgang 62? • Hvor mye høyere – et år – minimum 5 % • Vil i tilfelle gi ca. 76 % ved avgang ved 65 år • Høyere pensjon ved fortsatt arbeid etter 65? • Hva med levealdersjustering? • Født 1959, 66 % ved 66 år? • Født 1969, 66 % ved 67 år? • Hva betyr grunnlovsvernet i praksis

35. 30 års regelen • Bryter med ny folketrygd • Alle med lang opptjening vil få mer fra folketrygden – skal tjenestepensjonen samordne bort disse tilleggene? • Uten opptjening, 5 % mer for hver år utsatt uttak • Med opptjening, 7-8 % mer for hvert år • Avregnes ved 62 eller 65 år • Hva med AFP (eller årene 62-64)?

36. Samordningsfordelene • Viktig å ta vare på: • Samordning av grunnpensjon gir i dag 10 % eller 25 % av G ut over 66 % • Samordning av tilleggspensjon kan gi mer • Pensjonsopptjening fra folketrygden som kommer av overtid og annet arbeid (tidligere, tillegg) samordnes ikke vekk • Vanlig med pensjon på 70 – 75 % av tidligere lønn • Mange er overrasket over hvor høy pensjonen blir • År med deltid kan forsvinne • Beste år avgjør • 20 år heltid, 20 år deltid 50 %, stillingsprosent 83,3, ikke 75 % • Bryter med alleårsregelen i ny folketrygd