Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi?

1. Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen?Hva skjedde? Hvor står vi? Utdanningsforbundet, Harstad, 15. februar 2011 Gunnar Rutle www.rutle.net

2. De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m. 2010 (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: 400.000, alle år: 360.000 283000 = SPK/KLP 66% av topplønn + 19 000 264000 = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) 218 000 238000, folketrygd + tillegg Får pga AFP-ordningen Start yrkesliv 24 år Født 1943 – 67 i 2010

3. Den gamle folketrygden Vi ser først på alderspensjonen i den gamle folketrygden (gult felt). De viktigste reglene er: Full opptjening etter 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp (G) pluss…… … et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Viktig: Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene. For de som har AFP – samme folketrygd fra 67 som om du hadde jobbet til 67

4. Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

5. Pensjonsreformen: oppsummering Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten de i dag har (AFP) til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele perioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

6. Regjeringas AFP modell vedtatt: Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75.Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

7. Hvordan levealdersjusteringa slår ut Født 1949: Tap 31000 Født 1963: Tap 65000 Født 1983: Tap 77000

8. Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut Avgang ved 62: Tap 65.000, ved 67:Tap 12.000, avgang ved 70:Gevinst 39.000, ved 75: Gevinst 159.000, dvs. pensjon på 372.000 (93 %)

9. Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" ….. Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

10. Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27.2.2009

11. Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ”Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten 30.1.2011)

12. Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene • 30 års opptjening for å få full pensjon. • Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. • Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. • Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP-pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. • Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. • Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Særlig viktig er uførepensjonen, som også skal garantere 66 prosent av sluttlønna.

13. Hva dreide forhandlingene seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: • Indeksering og levealdersjustering Hva sto på spill: • Stabbesteinene 30 – 65 – 66 • Arbeidslinja og nøytralitet • Alleårsregelen • En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

14. Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Alleårs- regelen Levealders- justering GODTATT Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under-regulering GODTATT

15. Forhandlingene/meklinga • Regjeringa gikk for en påslagsmodell etter samme mønster som AFP hele tida • På slutten ble de presset til å love å se på en bruttomodell og fikk en ukes utsettelse • Men også denne siste uka arbeidet de bare med sin påslagsmodell – prøvde å presse LO-forbund på kammerset • Veldig godt alliansearbeid i fagbevegelsen reddet resultatet • Regjeringa satset alt på ett kort, og tapte

16. Resultatet • Som nevnt: de reine innsparings-elementene, levealdersjustering og indeksering er med • Men: En unngikk omfordelingselementene: Offentlig sektor slapp unna alleårsregel og nøytralitet, de to elementene som ville omfordele fra fattig og sjuk til rik og frisk.

17. OG: kanskje det beste: En fikk beholde dagens AFP • Alle i offentlig sektor beholder samme rett som i dag til å gå av ved 62 og likevel tjene opp pensjon som om en hadde fortsatt å jobbe. • Tidligpensjonsordningen til folk i offentlig sektor er nå svært mye bedre enn den de har i privat sektor. • Lavtlønte kvinner i f.eks. handelsnæring og hotell/restaurant mister langt på vei retten til å gå av ved 62 • Etter min mening bør privat sektor kreve omkamp om AFP og offentlig sektor bør støtte dem

18. Omkamp? • At full omkamp er planen bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. • Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” • Statsråd Bjurstrøm svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”. • Merk at ”Stortingsflertallet” er her på kollisjonskurs med stortingsforliket av 2005, som vedtok bruttoordning

19. Undergraving av vedtatt modell,er kombinasjonsalternativet bedre? • Dagsrevy-oppslag like før og like etter jul: • En prest som taper på å jobbe til 70 • En kommunearbeider som ville fått mye mer pensjon med regjeringas alternativ • Leder i LO-stat: Rønning-Aaby til NTB i romjula: • ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lav-lønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” • ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjusteringer og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” • ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.”

20. Først:Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen i begge system:

21. Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 62

22. Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

23. Solidarisk tjenestepensjon • Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. • Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. • Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. • Her ser vi hva det betyr:

24. Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953

25. Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983

26. Som vi ser: i den vedtatte tjenestepensjonen slapp vi den såkalte nøytraliteten • Det er altså et stykke på vei rett det som kom fram i dagsrevyen like før jul, om presten som ikke fikk mer pensjon ved å stå lenger i jobb. Det er som det var før. • Det som derimot ikke ble sagt av NRK, var at dette er det vi ”betaler” for å få rett til å ga av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. • Dagsrevyen overdrev – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 • Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da får han ikke noe fra tjenestepensjonen. Men – tjenestepensjonen var hans forsikring for en god pensjon sjøl om han hadde vært utslitt ved 62

27. Påstandene til leder i LO-stat: Klemet Rønning-Aaby (1) • ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster-inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” • Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb • Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb • Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant.

28. Påstandene til leder i LO-stat: Klemet Rønning-Aaby (2) • ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” • Dette er ganske enkelt helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. • De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. • Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: • Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år • Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år • Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967

29. Påstandene til leder i LO-stat: Klemet Rønning-Aaby (3) • ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” • Igjen – ganske enkelt helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen-sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” • En får faktisk mye fra tjenestepensjonen sjøl om en får godt over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden. • Det skyldes spesielt gunstige samordningsregler for de som jobber deltid. • Her er noen eksempler:

30. Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G=373.600, sluttlønn 7 % høyere: 404.700 Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

31. Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G=373.600, sluttlønn 7 % høyere: 404.700 Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

32. Noen helt aktuelle pensjonssaker, for de som tenker å gå av om ikke så veldig lenge

33. Offentlig sektor: valgfriNY ordning fra 1.1.2011 • Når pensjonsreformen trer i kraft 1.1.2011 kan du gå av med offentlig AFP eller NY fleksibel alderspensjon fra folketrygden, men du kan ikke ha begge ordningene samtidig. • Offentlig AFP er som nå, hel eller delvis, men begrensning i hvor mye du kan jobbe • Du kan også velge fleksibel alderspensjon fra 62 år. Den kan kombineres med full eller delvis lønn – ingen trekk i pensjon fra NAV Men husk konsekvensen – du spiser av pensjonsformuen (det gjør du ikke ved AFP): • 62 år – 3 mill./20 år = 150.000 i pensjon livet ut • 67 år – 3mill./15 år = 200.000 i pensjon livet ut

34. Adjunkt • Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. • Født i desember 1948 og går av 1.1.2011

35. Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr 1 586 000 Lektor , for øvrig samme data TAP kr 1 907 000

36. Ikke velg ny fleksibel alderspensjon hvis du går av før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjonVelg AFP!!!!!

37. De følgende 10 lysarkene ble det ikke tid til å vise. De viser hva det er som reduserer ny folketrygd, og hvordan regjeringa ga et fortegnet bilde av konsekvensene ved å bruke ”idealpensjonister” som eksempel.

38. Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen:Trollet med de 4 hodene Alleårs- regelen Levealders- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under-regulering

39. Første hodet: Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon. Innføres gradvis for kullene 1954-62 og fullt ut for alle født i 1963 og seinere

40. Andre hodet:Avkorting / Nøytralitet ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når 67. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. Før kunne 80 % av oss gå av med AFP - Avtalefestet Pensjon. Du gikk kraftig ned i lønn, men når du nådde pensjonsalderen, fikk du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonsformuen må da deles på flere år Dette vil gjelde alle som går av med pensjon etter 2010.

41. Tredje hodet: Levealder- justering - delingstall venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7%. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. Dette vil gjelde alle som går av med pensjon etter 2010.

42. Fjerde hodet: Indeksering / underregulering rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for Pensjonistforbundet, med 170 000 medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i 2002. Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75% lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5 %, en tusenlapp i måneden. Dette vil gjelde alle, også de som gikk av før 2011

43. Tak for opp-tjening økt til 7,1 G I dag ca 173000 I dag ca 138000

44. Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen/nøytraliteten. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indeksering/ underregulering.

45. Det neste lysarket er en såkalt animasjon. Det må vises i lysbildeframvisning. Ved hvert klikk på piltasten viser det hvordan pensjonen til en ”idealpensjonist” reduseres etter hvert som vi gjør pensjonisten om til en reell pensjonist.

46. Avkorting / Nøytralitet: Avkorting / Nøytralitet: Avkorting / Nøytralitet: Avkorting / Nøytralitet: Avkorting / Nøytralitet: Avkorting / Nøytralitet: Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: Alleårsregelen Alleårsregelen Levealdersjustering Født 1943 Levealdersjustering Født 1983 100 % av 20 beste Avgangsalder 67 Avgangsalder 66 Avgangsalder 65 Avgangsalder 64 Avgangsalder 63 Avgangsalder 62 43 år i arbeid 40 år i arbeid 90 % av 20 beste

48. Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

49. Disse tre lysarkene ble heller ikke vist. De viser hvordan de som lever kort subsidierer de som lever lenge

50. Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra 1996-2000