Forelesninger i byplanleggingens historie

1. Forelesninger i byplanleggingens historie SGO3100, høst 2003 Per Gunnar Røe

2. Forelesningenes innhold • Den moderne byplanleggingens røtter • Ebenezer Howard og hagebyen • Den regionale planleggingens framvekst • Le Corbusiers høyhusby • Deregulering og markedsliberalisering

3. 1. Den moderne byplanleggingens røtter • Elendighetene i victoriatidens byer • Myndighetenes respons • Situasjonen utenfor Storbritannia

4. Hovedproblemene i London • Fattigdom • Trangboddhet • Dårlige hygieniske forhold • Forurensning • Stor sykdomsspredning • Høy barnedødelighet

5. ”Samfunnets” første reaksjoner • Middelsklassen fryktet sykdomsspredning, kriminalitet, umoral og fattigdom • Filantropiske selskaper og organisasjoner rev ned bygninger og erstattet dem med nye leiegårder (bare 17 000 i London) • De nye boligene var også overbefolkede og manglet grøntarealer • Husleien var dessuten for høy for de fattige

6. Økt frykt for underklassens opprør • De fattige ble gjerne beskrevet som uanstendige, brutale, alkoholiserte og umoralske • Økonomiske nedgangstider og depresjon på 1880-tallet skapte opprørsstemning • Frykten for arbeideropprør var stor i middelklassen, men størst hos myndighetene • Det kom til konfrontasjoner mellom arbeidere og politi flere ganger på slutten av 1880-tallet

7. The Royal Commission of 1985 • Bekreftet beskrivelsene av de fattiges boligsituasjon • Kom imidlertid ikke fram til noen enhetlig løsning • Anbefalte at lokale myndigheter skulle gjøre bruk av eksisterende lover som ga dem rett til å rive ned og bygge nye boliger • Mente at de lokale myndighetene skulle kunne låne penger av nasjonalbanken til en lav rente

8. Booths sosiale kartlegging • Klasse A: Løsarbeidere, loffere, halvkriminelle, gateselgere, gjøglere og andre (1,25% av Londons befolkning) • Klasse B: Kronisk fattige, mange enker, ugifte kvinner, barn og unge (11%) • Klasse C: Kjempende og lidende mennesker, offer for økonomiske svingninger og ustabile inntekter (8%) • Klasse D: Lavtlønnede arbeidere (14,5%)

9. Myndighetenes respons • Boligproblemet ble ansett som viktigst • Reformer demokratiserte lokalforvaltningen • Ny lovgivning banet veien for lokale myndigheter som ville handle • Myndighetene ble gitt anledning til å kjøpe land for framtidig boligbygging

10. Europas storbyer • I Paris og Berlin var tettheten høyere enn i London • I Tyskland var man bekymret for befolkningens reproduksjonsevne • Det var frykt for sosial og politisk instabilitet • Men for briter og amerikanere framstod de tyske byene som idealmodeller; rene, nye og vakre

11. ”How the Other Half Lives” • Jacob Riis beskrev leiegårds-slummen i New York • Beskrivelsene styrket ideen om byen som en parasitt på nasjonens kropp • De styrket synet på innvandrerne som mennesker som korrumperte Amerikas rasemessige renhet og sosiale harmoni

12. Tenement Housing Commission of 1894 • Innflytterne i leiegårdsdistriktene var fattige og immobile, på grunn av språklige og kulturelle barrierer • Innflytterne samlet seg i leiegårder etter en ”forbedret” boligdesign (”the dumbbell tenement”) som førte til en ekstrem overbefolkning (3/5 av befolkningen bodde slik)

13. ”The American Way” • Londons modell for offentlig boligbygging ble forkastet fordi det vil være umulig å trekke linjen mellom trengende og ikke-trengende • Offentlig boligbygging ble betraktet som byråkratisering og overformynderi, og noe som vil hemme privat kapital • Løsningen ble fysisk regulering av private utbyggere (arealnormer, brannsikringsregler og normer for vann/avløp) • Dette innebar et skille mellom boligplanlegging og byplanlegging i USA, som i stor grad manglet et sosialt formål • Frivillige organisasjoner spilte en betydelig rolle i både arbeidet for de fattige og i utviklingen av planleggingsprinsipper (”The City Beautiful Movement”)

14. Et internasjonalt problem • Løsningene var ulike i ulike land • Men problemene og oppfattelsen av dem var nokså like • Frykten for de sosiale ondene, den biologiske nedbrytningen og politisk opprør var til stede over alt • Roten til problemene var overalt fattigdom, som alltid hadde eksistert, men som ble synlig for alle i byene

15. 2. Hagebybevegelsen • Ebenezer Howards ideer • Ideene settes ut i livet og videreutvikles • Hagebyer i det kontinentale Europa • Amerikanske hagebyer • Staten planlegger ”New towns”

16. Ebenezer Howard (1850-1928) • Mannen bak hagebyen, Ebenezer Howard, er i følge Hall den viktigste i historien om moderne byplanlegging • Hans ideer ble utviklet i 1880/-90-tallets London med tidens radikale uro som bakteppe • Han var en eklektisk tenker som hentet ideer fra samtidige tenkere, først og fremst engelske dissidenter som alle så for seg byer av begrenset størrelse omringet av kultiverte grønne områder

17. Det beste fra byen og landet • Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter • Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv • Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

18. Hagebykonseptet • En gruppe mennesker skulle danne et selskap og låne penger til etableringen av en by på landsbygda • Landområdene skulle ligge så langt fra byen at landprisen ble lav • Bedriftseiere skulle overtales til å flytte fabrikkene sine dit, og arbeiderne skulle flytte etter og bygge egne hus • Hagebyen skulle ikke overstige 32 000 innb, fordelt på ca 4 km2 • Byen skulle være omgitt av et større grønt belte (ca 20 km2), som i tillegg til landbruk skulle inneholde ulike institusjoner som kunne dra nytte av den landlige beliggenheten • Nye byer skulle anlegges etter hvert, og skulle til sammen danne en planlagt agglomerasjon • Hver by skulle tilby et bredt spekter av arbeid og tjenester, men skulle knyttes til hverandre ved hjelp av et hurtig offentlig transportsystem noe som vil gi agglomerasjonen de samme økonomiske og sosiale mulighetene som en storby

19. Den sosiale byen • Howard var mindre opptatt av de fysiske strukturene enn de sosiale prosessene • Verdiøkningen på eiendommene som byutviklingen ville medføre skulle føres tilbake til lokalsamfunnet • Byen som sosioøkonomisk system skulle være preget av lokalt selvstyre • Tjenestetilbudet skulle kommunen stå for, eventuelt med private som oppdragstakere • Folk skulle bygge sine egne hjem med penger skaffet til veie gjennom utbyggingsselskaper eller kooperative organisasjoner • Disse aktivitetene ville virke drivende på økonomien (som Keynes mente 40 år senere)

20. Den første hagebyen • Det første hagebyselskapet ble ”registrert” i 1903, med Letchworth utenfor London som lokalitet for utbygging • Raymond Unwin og Barry Parker ble valgt som ”arkitekt-planleggere” i 1904 • Finansieringen gikk tregt og i begynnelsen var få selskaper interessert • De første som flyttet inn var idealister og kunstneriske mennesker, som ga Letchworth et ufortjent dårlig rykte • Veksten gikk tregt og en ”utvannet versjon” av hagebyideen sto først ferdig etter den 2. Verdenskrig • Howards ideer kom bare til sin rett i arkitekturen, men den estetiske standarden ble så høy at de lavtlønnede ikke hadde råd til å bo der

21. Hageforstaden • Unwins Hampstead representerte et vendepunkt for hagebybevegelsen • Den var ikke en hageby men en hageforstad, uten industri og helt avhengig av pendling via en nyåpnet t-bane • Forstaden skulle tjene en sosial hensikt: Sameksistens og gjensidig læring mellom fattig og rik • Men forstadens suksess hindret dette, og i dag er selv de minste husene gentrifiserte • Det som overlevde var de fysiske kvalitetene, inspirert av tyske middelalderbyer og preget av omfattende grøntområder

22. Hagebyenes ”skjebne” • Den sosiale boligbyggingen ble iverksatt gjennom forstadsutbygging og ikke hagebyer • Det ble bare bygget to ekte hagebyer: Letchworth og Welwyn • Satelittbyene, som vokste fram i mellomkrigstiden, var større, var ikke selvforsynte med industri, manglet god kollektivtransport og var preget av feilslått design

23. Den tyske hagebyen • I Tyskland viste det seg også vanskelig å gjennomføre hagebykonseptet • Som Unwin, falt arkitekt-planleggeren May ned på et kompromiss; å utvikle satellittbyer (Römerstadt i Frankfurt) • Den modernistiske arkitekturen skilte dem imidlertid fra de britiske hageforstedene • Mays kollektivistiske tanke, som skilte seg fra Howards anarkistisk kooperative, var at det velplanlagte og gode bomiljøet skulle skape effektive arbeidere • Römerstadt er i dag perfekt vedlikeholdt, men nesten fullstendig gentrifisert, med bare 11% fra den arbeiderklassen som den skulle rette seg mot

24. Römerstadts og Siemensstadts suksess • Kompromissløst modernistiske blokker kan, så lenge de holdes lave og horisontale, være ”stillferdige” • Kvaliteten på de omkringliggende hagearealet er avgjørende • Vedlikehold betyr alt

25. Radburn-prinsippet • Det viktigste amerikanske bidraget til hageby-tradisjonen • De tre byene som ble bygget, feilet på samme måte som de britiske og er nå oppslukt av ”suburbia” • Med sitt hierarkiske veisystem for håndtering av trafikk og fotgjengere, og husenes nydelige beliggenhet, ble designet betraktet som vellykket • Men den sosiale blandingen uteble, områdene var for små til å etablere et grønt belte og depresjonen sørget for at tilflyttingen ble så lav at et godt tjenestetilbud ikke kunne opprettholdes

26. Nabolagsenheten • Et sosiologisk planleggingskonsept utviklet av Perry og inspirert av livet i ”Forest Hills Gardens” utenfor New York • Størrelsen skulle samsvare med grunnskolekretsen og skulle være avhengig av befolkningstettheten • De sentrale elementene skulle være den lokale skolen med lekeplassen/friarealet, som skulle kunne nås til fots, lokale butikker plassert i hjørnet av flere nabolag og en sentral lokalitet for lokalsamfunnsinstitusjoner • Hovedgatene skulle gi logiske avgrensninger, og det interne gatenettet skulle håndtere intern trafikk og ikke gjennomgangstrafikk

27. Britiske ”New Towns” • Etter den 2. verdenskrig planla staten nye byer (”New Towns”) i grønne områder • Fram til 1950 ble det planlagt 13 ”New Towns” i Storbritannia (8 av dem i London) • Disse nye byene var imidlertid planlagt ”top down” og hadde ikke de selvstyrte lokale velferdsstatsordningene Howard ønsket • De var bare skallet av Howards originale visjoner • Selv om de ble utskjelt for sin kjedelige arkitektur og etablering av service ble forsinket, flyttet mange arbeiderklassehushold dit og deltok etter hvert aktivt i det lokale organisasjonslivet • De betraktes i dag som nokså problemfylte og gode steder å bo og arbeide.

28. 3. Den regionale byen • Patrick Geddes regionale skjema • Regional planleggingsideologi i USA • Regionale idealer versus pragmatisk planlegging • The Greater London Plan

29. Patrick Geddes (1854-1932) • Regional planlegging begynte med Geddes • Var inspirert av franske geografer rundt århundreskiftet, som Paul Vidal de la Blanche, og deres anarkistiske kommunistiske ideer om konføderasjoner av autonome regioner • Hans tanker ble ført videre av blant annet Lewis Mumford (1895-1990) • Gjennom Mumfords kraftfulle skrifter ble ideene krysset med Howards og spredt verden over, uten at RPAAs visjoner noe sted kan sies å være gjennomførte

30. Planlegging etter Geddes • Planlegging må begynne med en survey • Denne skal kartlegge ressursene i den enkelte naturlige region (eksemplifisert ved en dal-seksjon) • Så skal menneskers respons på naturens og dens ressurser kartlegges • Til slutt gjøres det en survey av kompleksiteten i det kulturelle landskapet som følger av disse prosessene • Dette naturalistiske utgangspunktet skulle også gjelde for studiet av byer

31. Survey-arbeidet • Geddes mente planleggerens tradisjonelle kart var ubrukelige • Han mente man måtte lage snitt som viste helningen og terrenget fra fjellene til sjøen • Slike skjema kunne brukes alle steder og i ulike målestokker • De synliggjør forskjellene i klima, vegetasjon og dyreliv • Det finner plass til alle ”naturyrker”

32. RPAA • RPAA ble grunnlagt på begynnelsen av 1920-tallet av en liten gruppe mennesker • De mest sentrale var i tillegg til Lewis Mumford, Stein, Wright, Ackerman og MacKaye • Antallet medlemmer oversteg aldri 20 og bestod av arkitekter, planleggere og økonomer • Den mest markante, Lewis Mumford, var sosiolog og journalist

33. Foreningens første program • Utvikling av hagebyen i en regional plan • Utviklingen av relasjonene til britiske planleggere (særlig Geddes) • Utviklingen av regionale prosjekter og planer for å videreføre ”the Appalachian trail” • Samarbeid med andre organisasjoner for å fremme regionalisme • Gjennomføre survey i utvalgte områder

34. Den regionale byen • En utopisk byform hvor et bredt spekter av bysamfunn ville lokaliseres i et kontinuerlig grøntområde • Motorveier skulle binde byene sammen, og åsene i mellom skalle bevares som ”villmark” eller friarealer • De nye teknologiene ble av RPAA betraktet som frigjørende fordi de tillot hjem og arbeidsplasser å ”flykte” fra 1800-tallets byer • Mumford avviste denne tesen senere da han så hva massebilismen gjorde med amerikanske byer

35. Planlegging for bedre ressursutnyttelse • Ikke bare la seg rive med av den teknologiske utviklingen, men intervenere for å redusere ineffektiviteten • I en nasjonal plan skulle man avgrense naturlige regioner, som dels skulle være selvforsynte • Det skulle være et minimum av interregional utveksling

36. Visjonen blir plan • Mumford, Stein, Chase og MacKaye’s ideer fikk dårlig mottakelse og liten virkning i deres eget hjemland • Derimot fikk ideene innflytelse på Europeisk planlegging, og særlig på arbeidet med en plan for London-regionen (Abercrombies plan) • Men planene var bare rådgivende (planleggingshistorien er full av gode ideer og feilslåtte prosjekter, mens det er de pragmatiske planene som blir gjennomførte

37. Planlegging av London-regionen • I 1927 ble Greater London regional Planning Committee nedsatt, med Unwin som teknisk rådgiver • Komiteen foreslo at man skulle gå fra å bare kjøpe arealer til rekreative formål, skulle planlegge utbygging • Dette krevde en sterk regional planleggingsmyndighet • Unwin: Hovedformålet med planen er å sikre en best mulig fordeling av boliger, arbeidsplasser og rekreasjonsområder for folket • Metoden var å planlegge denne fordelingen med vernede grøntarealer som bakgrunn • Det skulle etableres et grønt belte rundt stor-London, med en ringvei, mens områdene utenfor skulle bygges ut etter nøye vurderinger gjennom planleggingsapparatet

38. London County Plan • 11 år etter sluttrapporten til Unwin utarbeidet Patrick Abercrombie en plan for London som ville ha tilfredstilt RPAA • For det første fordi den insisterte på Geddes’ survey-metoder for å kartlegge Londons lokalsamfunnsstruktur • For det andre kombinerer den elegant Perry’s nabolagsenheter og Stein/Wrights hierarkiske veisystem (med motorveier til å løse køproblemene) • Planen brukte det nye veisystemet til å skape et celledelt London, en organisk struktur

39. Folkeforflytningen • 1 033 000 fikk nye hjem som et resultat av rekonstruksjonene i bykjernen • 125 000 bosatte seg innenfor det grønne beltet • 644 000 havnet i ”Outer Country Ring” (383 000 i 8 ”New Towns” og 261 000 i byutvidelser) • 164 000 kom til å bo like utenfor denne ringen (innenfor 50 miles fra London) • 100 000 havnet enda lengre ut

40. Realisering av RPAA’s visjon • Mumford kalte dette det beste enkeltstående planleggingsdokument siden Howards bok, en modnet utgave av hagebykonseptet • Hovedoppgaven var å finne politiske metoder for å sette planen ut i livet • Metoden ble å etablere utbyggingsselskaper som kunne omgå lokaldemokratisk treghet • ”New Towns” var det første synlige resultatene, mens utvidelsen av eksisterende byer kom senere • Abercrombies plan viste seg å være meget robust overfor konjunkturer og politiske svinginger, og fikk ”drahjelp” av en uventet befolkningsvekst på 1950- og 1960-tallet

41. Planens videre liv • Alliansen mellom ulike konflikterende syn hold stand fram til siste del av 1970-tallet, da den ble offer for demografisk og økonomisk stagnasjon • Men resultatet var nokså langt fra den opprinnelige hageby-visjonen: Befolkningen kombinerte ikke landbruk og industriarbeid, planen utfordret ikke det britiske sentraliserte byråkratiet og den klarte ikke å bevare landsbygda • Det ble ikke den integrerte regionale utviklingen Chase og MacKaye hadde sett for seg (folk bosatt i ”sattelittene” spiser grønnsaker fløyet inn fra hele verden i jumbojet’enes lasterom)

42. 4. Le Corbusiers ”Radiant City” • Corbusiers idealmodeller • Oscar Niemeyers Brazilia • Ideenes gjennomslag i Storbritannia og USA • Jacobs og Newmans motangrep • Rivningen av Pruitt-Igoe

43. Le Corbusier • Charles-Edouard Jeanneret var født i Sveits, men bodde stort sett i Paris fra han var 31 • Hans mest berømte uttalelse; ”at huset er en maskin til å bo i”, kan i følge Hall ses på bakgrunn av hans sveitsiske klokkemakerbakgrunn • Han insisterte på at arkitektur måtte være maskinell og funksjonell, og være tilvirkes gjennom industriell masseproduksjon • Han anerkjente de store ingeniørbedriftene som stor arkitektur • Men resultatet var ulykkelig for folk, mener Hall, fordi folk ikke er klokkedeler og samfunnet ikke kan reduseres til et urverk

44. Plan Voisin fra 1925 • Corbusier foraktet det Parisiske kaos, og mente byen bare kunne reddes av handlekraftige menn uten samvittighetskvaler • I sin plan for Paris foreslo han å rive det meste av det historiske Paris nord for Seinen og erstatte det med 18 helt like høyhus (700 fot høye) • Ideen var paradoksalt nok å redusere trengselen i bykjernen ved å øke tettheten og øke innslaget av åpne arealer • Hans planer møtte forferdelse, men uttalte selv at byplanlegging var for viktig til å bli overlatt til befolkningen

45. Sanering var nødvendig • Corbusier insisterte på at man måtte bygge uavhengig av eksisterende bygningsmasse for å kunne konstruere byen geometrisk • Behovet for trafikk ville også kreve total nedrivning (mens planene ikke kom inn på parkeringsproblemer og miljøproblemer) • Dette var første gang noe slikt ble foreslått, og 30 år senere ble det fulgt opp med iver.

46. Corbusiers fire grunnprinsipper • Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav • Øke befolkningstettheten bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt • Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly) • Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

47. La Ville Contemporaine (1922) • Den kontemporære by hadde en klart differensiert romlig struktur tilpasset en sosial segregering • Den enkeltes leiligheten ble bestemt av den enkeltes arbeid • Sentrumsskyskraperne var avsatt til eliten (industriherrer, forskere og kunstnere), til deres arbeid og fornøyelsesliv • Utenfor sentrumssonen var det 6-etasjes luksusleilighets-blokker for eliten og mer moderate boliger for arbeiderne • Boligene skulle være masseproduserte med tanke på massebeboelse • Ikke bare enhetene skulle være ensartede, de skulle også ha et standard møblement

48. La Ville Radieuse (1933) • Trekkene var de samme, men her hadde Corbusier mistet troen på kapitalismen • Han talte nå for en sentralisert planlegging ikke bare av byen, men av alle sider ved hverdagslivet • Alt skulle følge planen, og planen skulle utarbeides av eksperter (urbanismens vitenskapsmenn) • I denne byen skulle dessuten alle være kollektiviserte og man skulle ikke få leilighet svarende til ens arbeid, men i følge arealnormer som tilfredstile et minimumskrav for et effektivt liv • Alle, ikke bare eliten ville kunne nyte av det kollektive tjenestetilbudet (matlaging, rengjøring og barnepass skulle tas ut av familien)

49. Alt ble på papiret • Corbusiers arbeid preges av grandiose visjoner, inspirert av utallige studiereiser • Ingen av planene er virkeliggjort • Hans ensrettede ”egomani” og hans fullstendige politiske naivitet gjorde vanskelig for han selv å forstå hvorfor han feilet • Ved slutten av 2. verdenskrig var han en desillusjonert mann

50. Brasilia (1960) • Den nye brasilianske hovedstaden ble også en arkitekts (Niemeyer/Costa) og ikke en planleggers by • Planen var sterkt inspirert av La Ville Radieuse (en CIAM-by) • Dette var modernisme med et sosialpolitisk innhold (en kollektivistisk sosial orden) • Det skulle skapes en fysisk struktur som et skall for et nytt samfunn uten referanser til historien, et egalitært samfunn som brøt med klassesamfunnet • De uniforme blokkene skulle bebos av både eliten og arbeiderne, og skillet mellom offentlige og private rom skulle avskaffes (bomaskiner for kollektivt og offentlig liv) • Men planen tok ikke hensyn til trafikkutviklingen og man klarte ikke å hindre segregering (en favela med etter hvert halvparten av innbyggerne vokste opp utenfor byen)