Parkeringspolitikken i fem norske byer

1. Parkeringspolitikken i fem norske byer Gjennomgang av status, mål, virkemidler og ansvarsforhold Jan Usterud Hanssen Parkeringskonferansen 23.-24- mai 2013

2. Oppgaven og tilnærmingen • Oppgaven: Sammenligning av gjeldende parkeringspolitikk i fem byer:Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim • Bruken: Delgrunnlag for en saksutredning for videreutvikling av parkeringspolitikk i Trondheim kommune

3. Gitte temaer skal belyses • Parkeringspolitikkens mål • Totaltall for parkeringsplasser • Pris- / takstnivå • Restriksjoner og grunnlaget for disse: normer, mv • Regulering av parkering (tid, formål, mv) • Grad av tilrettelegging for visse formål og kjøretøytyper • Ansvarsforhold – politikk, praksis og utøvelse • Finansieringsordning for etablering av parkeringstilbud • Rammebetingelser mv.

4. Metode og inntrykk • To kilder 1) Gjennomgang av dokumentasjon 2) Intervjuer og oppfølgende spørsmål med sentrale personer i hver by (e-post og telefon) • Rammen (tid og økonomi): Har begrenset muligheten til oppfølging og ytterligere avklaringer • Funn: Parkering er ikke like oversiktlig i alle byene og hvis vi går ut fra at parkeringspolitikken kan dreie seg om mer enn normtall for planlegging av ny utbygging, er det ikke alltid åpenbart hva som anses å inngå i en helhetlig parkeringsstrategi

5. Oslo1971/1972

6. Grunnlaget for dagens parkeringspolitikk i Trondheim er 20 år gammelt.Med jevnlige justeringer er det likevel i hovedsak disse prinsippene som gjelder fortsatt

7. Er byenes parkeringspolitikk tydelig?Finnes den nedfelt i ett dokument? • Nei • Kommuneplanens arealdel – bestemmelser og retningslinjer • Andre overordnete utredninger • Søknadene til belønningsordningen • Arbeid innenfor rammen av Framtidens Byer • Praksis fra byggesaksbehandlingen av enkeltsaker • Parkeringsselskapenes vedtekter • Eierstrategi for kommunale foretak • Vedtak i større enkeltsaker (gatebruksplan, miljøhandlingsplan) • Mer?

8. Rammebetingelser • Befolkningsvekst • Arbeidsplassvekst • Detaljhandelsstruktur – sentrum vs eksterne etableringer • Trafikkbelastning – hovedveier og sentrum, boligveier • Belønningsordningen • Framtidens byer • Klimaplaner • Eksisterende parkeringstilbud – eierskap og reguleringer

9. Transportmiddelfordeling i byene. Reisestart. RVU 2009

10. Parkeringstilbudet ved arbeidsplassen

12. Antall parkeringsplasser i sentrum

13. Parkeringsplasser i sentrum: er tallene direkte sammenlignbare? • Kommunalt eiet/kontrollertPå gateplan På tomter I P-hus • Privat eiet/kontrollertPå tomter I P-hus • Hvor mange plasser i de ulike kategorieneer reservert spesielle formål? er utleid på langtidsavtale? inngår i boligsoneordninger? er avgiftsbelagt? (og hvem betaler?) er tidsregulert? er allment tilgjengelig? kommer el-bil, HC, mv i tillegg? • Hvor ferske er tallene? Hvordan holdes slike data á jour ? • Er det mulig å få data også for sentrumsnære områder og knutepunkt?

14. Dato for bystyrevedtak av kommuneplan – med normer i henhold til PBL (av 1.juli 2009) • (x) Normene er behandlet uavhengig av kommuneplanen. I Oslos gjeldende kommuneplan, som ble vedtatt 11.06.2008, ble ikke parkering tatt opp som tema.

15. Veileder

16. Bolignormer

17. Normene for bolig – vanskelig å sammenligne

18. Normer for kontor

19. Effekt av normene for kontor i sentrum

20. Effekt av normene for kontor i sentrumsnære områder

21. Antall parkeringsplasser og dekningsgrad ved 10.000 m2 – 20 m2 per ansatt

22. Effekt av normene for handel i sentrum

23. Effekt av normene for handel i sentrumsnære soner

24. Sykkelen får mye oppmerksomhet – kan få mer

25. Parkeringskrav for sykkel - sentrum

26. Tilrettelegging for spesielle kategorier mv

27. Parkeringsloven • Bergen Ingen uttalelse • Kristiansand Ingen god idévil heller ha hurtigladestasjon for EL-bil • Oslo Ingen uttalelse • Stavanger Støtter - med presiseringerønsker å bli forsøksregion for arbeidsgiverbetalte månedskort på kollektivtransporten • Trondheim Støtter - viser til Miljøpakken mmønsker alternativer til arbeidsgiverbetalt parkering

28. Stavanger har mange boligsoner – Bergen har større og færre soner

29. Boligsoner – avgiftsnivået varierer

30. Parkering er et todelt tema Planleggingen Utøvelsen Etat, selskap (KS/AS) Vedtekter Kommuneloven Vegtrafikklovgivningen Planavdelingene overordnet (k-plan) gir prinsipper, retningslinjer, bestemmelserbyggesak = praksis Plan- og bygningsloven

31. Hva har vi egentlig funnet? • Byene har mye felles, men det er også vesentlige forskjeller • Oversikten og i hvilken grad den er samlet varierer • Utgangspunktet: kunnskapen om dagens parkeringstilbud er ikke god nok • Kanskje det er behov for en felles mal for registrering av parkeringsplasser og reguleringer • Behov for en bevisst strategi - offentlige vs. privat kontrollerte plasser • Klarere strategi når det gjelder å prioritere mellom ulike formål • Skal plasser til el-biler komme i tillegg til eller i stedet for? • Betyr øremerking av plasser til spesielle formål at det allmenne tilbudet gradvis svekkes? • Trenger man klarere føringer for nye p-hus? Lokalisering, størrelse, bruk, mm • Det bør stilles krav til lokalisering og utforming av parkeringsanlegg – det bør f.eks vurderes å skille parkering fra bolig – (ses i sammenheng med sambruk?)

32. Byene står overfor utfordringer og muligheter som kan og bør tas opp i en mer helhetlig parkeringsstrategiTakk for oppmerksomheten