570 likes | 780 Views
1700-tallet og romanens framvekst. ABI – 03.04.14 – HR . Rasjonalismen som elitefenomen; opplysningstiden Voltaire: «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» Individets betydning øker Subjektets autonomi. Sekularisering Jeremy Bentham
E N D
1700-tallet og romanens framvekst ABI – 03.04.14 – HR
Rasjonalismen som elitefenomen; opplysningstiden Voltaire: «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» Individets betydning øker Subjektets autonomi
Sekularisering Jeremy Bentham Marki de Sade: radikal ateisme
Følsomhetens tidsalder Laurence Sterne: A Sentimental Journey through France and Italy (1768) Henry Mackenzie: The Man ofFeeling (1771) Jean-Jacques Rousseau: Julie, eller Den nye Héloïse (1761)
Romanens oppkomst: den realistiske og psykologiske romanen – den ytre og den indre verden «novel»: ny «romance»: på folkespråkene, ikke latin
Brevsjangeren Privatbrevet Umiddelbart, spontant, uten omstendelig omarbeiding Følelsesutgytelser «Analyse» av hendelser
Dagbok Ofte usminket sannhet, troverdighet, subjektivt nærvær, intimitet og opprinnelighet Språket i dagboka kan ha preg av betroelser og bekjennelser: Skriveren betror seg til dagboka som om den var et annet menneske «Samtalen med seg selv ansporer til selvfortolkning […] Selvfortolkningen fører til den intime selv-analyse […] selv-diskusjon om livsoppgaver og livsmål, om feiltagelser og forbilder.» (Hocke 1978 s. 24-25)
Eksotiske hendelser langt unna Europa – den «nye verden» Realisme, og basert på en sann historie Selvhevdelse Individets autonomi En ny sivilisasjon – men ensomheten tynger
Robinsonade – en «øde-øy-historie» (anonym:) The Adventures and Surprising Deliverance of James Dubourdieu and his Wife from the Uninhabited Part of the Island of Paradise (1719) Johann Schnabel: Øya Felsenburg (1731-43) Johann Heinrich Campe: Robinson den yngre: En lesebok for barn (1779) Johann Wyss: Den sveitsiske familien Robinson (1812) Vilhelm Falck-Ytter: Haakon Haakonson: En norsk Robinson (1873)
Michel Tournier: James Graham Ballard: Fredag, eller GjenfødelsenConcreteIsland (1967) (1974)
John Maxwell Coetzee: William Golding: FoeLord oftheFlies (1986) (1954)
Marlen Haushofer: Veggen (1963) https://www.youtube.com/watch?v=fPtk3XDFY48
Anne Birgitte Rønning ved UiO Forskningsprosjektet «Kvinnelige robinsonader» 117 titler av robinsonader utgitt i perioden 1790-1900, der enten forfatteren eller hoved-personen (eller begge) er kvinne Historier om skipsforlis med kvinner eller jenter i hovedrollene Hovedsakelig utgitt i Tyskland, England og Frankrike Mange skrevet for barn, og oversatt til bl.a. dansk
«Anne Birgitte Rønning ser kjønn som et interessant aspekt ved disse historiene. […] - Det var upraktisk å forlise med lange skjørt! Hvordan skulle jentene klare seg i kamp mot bølgene? Klærne deres passet ikke til havari. Jeg leser flere historier som problematiserer datidas kjønnsroller og ikke minst jenteoppdragelsen. […] Hovedpersonene gjennomgår en danningsprosess hvor oppdagelse og oppdragelse henger nøye sammen. - Heltenes modning og utvikling tydeliggjør flere eksistensielle spørsmål, og de kulturelle kodene de forholder seg til, er ofte kjønnet. […] en svensk bok, Öjungfrun av Gustaf Henrik Mellin, kom ut i 1832. Denne må ha vært i sirkulering i Norge, og fins å få tak i på Universitetsbiblioteket i Oslo. - Öjungfruner et eksempel på et romantisk forhold til naturen, som man finner i en del av robinsonadene fra det sene 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Helena, som er heltinnen i denne boka, strander på ei øy sammen med sin blinde far. - Hun opplever øya hun har kommet til, som et paradis, og synes det er vanskelig å ta farvel med øya når hun senere får mulighet til å reise derfra. Men også i denne boken dreier det seg om å overleve i et fremmed klima.» (http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/215587; lesedato 19.02.14)
Ian Watt: The Rise oftheNovel(1957) Romanpersonenes navn: Tom Jones, Joseph Andrews, Pamela, Fanny Hill Realistisk: lever på bestemte steder, til bestemte tider, i gjenkjennbare fysiske og sosiale omgivelser som beskrives i detalj Hovedpersonenes valg og langsiktige mål driver handlingen framover
Intime hjerteanliggender hos vanlige mennesker som leserne kunne identifisere seg med «Sentimentale» romaner: både beskriver og vekker følelser og lidenskaper Nyanserte psykologiske portretter – en stor tradisjon begynner
Lisa Zunshine: Whywereadfiction: Theoryofmind and thenovel (2006) Mennesket har en naturlig hang til «mind-reading(mentalisering) Vi har en «cognitiveeagerness to construct a stateofmindbehind a behaviour»
Peter Fogany: «holding mind in mind» Å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra Ha andres tanker og følelser i sin bevissthet
Realistiske og psykologiske romaner innbyr til mentalisering, og fungerer som en test på om leseren er god i denne livsnødvendige hverdagsevnen Innlevelsesevne Medfølelse Empati
Inngå i et sosialt fellesskap: forstå hva som er interessant for andre osv. Et sannferdig selvbilde Innse mangfoldet av perspektiver og følelser Nyanser av følelser (mange typer avvisning osv.) Tolking (f.eks. gjennom å «lese» ansikter) Jeg vet at du vet at jeg vet … (eller tror)
Den skjønnlitterære teksten er et prøverom for mentalisering der personene vi møter, befinner seg i situasjoner vi delvis gjenkjenner og delvis aldri har støtt på tidligere Mentaliseringsopplæringog -tester Leseren «diskuterer» stille med seg selv Oftere en «fasit» enn i virkeligheten – tilgang til psyken Leseren får bekreftelse på sin forståelsesevne og emosjonelle «innlevelseskompetanse»
Brevroman: en roman som (hovedsakelig) består av brev Brevene kan være skrevet av kun hovedpersonen, eller av mange personer i romanens fiktive verden Sjangerbudskap: man bør ikke være alene med sine følelser, men dele dem med andre Få signaler om fiksjon: «Utgiverfiksjon» Autentisk preg Brev funnet, samlet, overlevert – en «redaktør» utgir dem
Brev forsvinner, mistes, blir funnet igjen lenge senere … Hver av personene i romanen har ikke det overblikket som vi lesere får gjennom å se alle brevene i sammenheng Nivåer av innsikt og ironi
Johann Wolfgang von Goethe: Den ungeWertherslidelser (1774) Georg Christoph Lichtenberg: «furorWertherinus»
Pierre Choderlos de Laclos: Farligeforbindelser (1782) 175 brev Valmonter forfatter av 51 brev Valmont fordreier Madame de Tourvels skrift i et av brevene
Samuel Richardson Selvstendig boktrykker
Pamela, Or theVirtueRewarded (i to bind, 1740 og 1742) brevroman psykologisk roman realistisk roman didaktisk roman sentimental roman (også kalt «lommetørkleroman»)
Pamela: handling fra adelsmiljø Handlingen sett gjennom en ung kvinnes øyne Dagboknotater (når hun er innesperret) og brev til foreldrene R. kalte senere en av sine litterære praksiser i Pamela for «writing, to the moment»
«I have been scared out of my senses; for just now, as I was folding up this letter in my late lady’s dressing-room, in comes my young master!» Betroelserogselvrefleksjon
En tydelig moral: den lettsindige libertineren (mannen som er ute etter nytelse) må bøye seg for den dydige puritaneren (kvinnen Pamela) Fra umoralsk sanselighet til ekteskapelig kjærlighet Driftsfornektelse; moralsk styrke framfor drift
Didaktisk litteratur: belærende, med en god moral Omtalt positivt fra prekestolen Fikk også legitimitet ved å gi en retorisk (ut-)dannelse: å lære leserne å uttrykke seg ekte og følelsesrikt i brev
Richardson brevvekslet med noen av sine kvinnelige lesere, og en del brev ble trykt i senere utgaver av romanen Pamela var egnet til å tiltrekke ulike typer lesere Salgskampanjer, bl.a. sponset kanskje R. en pamflett (Pamela Censured) som kalte romanen pornografisk og prøvde å bevise det
Som føljetong (med flagging da Pamela ble gift) Pamela, del 2 (1742): Pamela som gift En roman og en slags håndbok i omgang med ektemenn
Askepott-motivet «Rags-to-riches» R. bare tilsynelatende puritansk? Anti-pamelistene mente at Pamela var slu og beregnende Dyd eller taktikk? Boka ble hånlig kalt «a conduct book for successful husband-hunting»
Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs. Shamela Andrews (1741; ofte forkortet til Shamela) «sham» = falsk, hyklerisk Om P.s list for å bli gift Triumferer i sine brev til moren
ElizaHaywood: Anti-Pamela: Or, Feign’dInnocenceDetected(1741) James Parry: The True Anti-Pamela (1741) George Bennet: Pamela Versified (1741) Joseph Dorman: Pamela: Or, VirtueRewarded. An Opera (1742) Mock-Pamela (1750) – anonym komedie
Også som fransk bok for å lære språket Tospråklig italiensk utgave Leseren får et dobbelt perspektiv på mange hendelser – nå (mens det skjer) og senere (Pamelas funderinger og tolkninger i etterkant) – og lærer som Pamela at hendingers sanne betydning ikke nødvendigvis viser seg i nået Også leseren lærer mistenksomhet
Å uttrykke følelser: bearbeidelse, lindring – også framtidsrettet Sentrale temaer: Maktmisbruk i (klasse-)samfunnet Personlig integritet (autonomi) Kjærlighetens irrganger
Henry Fielding: Joseph Andrews (1742) Pamelas bror og like dydig Skriver brev til søsteren Erotiske angrep fra en enke (jf. Josef og Potifars hustru) Personer skildret med avstand og ironi Lady Booby (dustemikkel) Mrs. Slipslop (sludder og vrøvl)
Litterære biprodukter “PAMELA, a new Fan, representing the principal Adventures of her Life, in Servitude, Love, and Marriage” (lansert 28. sept. 1741) Avisannonse i London i 1745: “This is to acquaint all Gentlemen and Ladies, That there is to bee seen, without Loss of Time, at the Corner of Shoe-Lane, facing Salisbury-Court, Fleet-Street, PAMELA; or, Virtue Rewarded. Being a curious Piece of Wax-Work, representing the Life of that fortunate Maid [...]. The whole containing above a hundred Figures in Miniature, richly dress’d, suitable to their Characters, in Rooms and Gardens, as the Circumstances require, adorn’d with Fruit and Flowers, as natural as if growing. Price Sixpence each.”
«Kvinnelitteratur?» Kvinner i den vestlige kultur kommuniserer på relasjonelle, nettverksbyggende og deltakende måter, mens mennenes kommunikasjon snarere er lineær, instrumentell og konkurrerende (Rieffel 2010 s. 213) «Emosjonelle funksjoner» i familien: skape og opprettholde gode følelsesmessige relasjoner i slekta/storfamilien Familiens sosiale organisator
François Boucher: «Portrett av Madame de Pompadour» (1756) Den tyske grevinnen Auguste Stolberg: «Jeg kan snart min Werther utenat. Å, det er da en guddommelig bok!»
På 1600-tallet bidro de litterære salongene til å øke leseferdighetene blant kvinner i byene
Organisert av en vertinne som satte sin ære i å samle interessante og berømte personer i sin salong Rivalisering mellom salongene Litterære diskusjoner Opplesning
Leiebibliotek («circulatinglibrary») Årsabonnementmulig
Oppstod på 1700-tallet (f.eks. ble det åpnet et i London i 1740) Mange fikk råd til å skaffe seg lesestoff En tysk forsker regnet ut at i Tyskland kunne en borger for summen av et årsabonnement i et leiebibliotek på begynnelsen av 1800-tallet kjøpe bare 2-7 nye bøker Mange av brukerne var kvinner, og de var spesielt interessert i romaner