Kapittel 14. Det moderne Norge blir til

1. Kapittel 14. Det moderne Norge blir til BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet Påbygging

2. Kjennetegn ved perioden • – Kraftig befolkningsvekst etter 1750. • – Samfunnet kom i bevegelse. • – Mange unge mennesker som trengte mat og arbeid. • – Industrivirksomhet i byene. • – Utvandring til Nord-Amerika. • – Modernisering av samfunnet. Påbygging

3. Befolkningsutviklingen • – Svært rask befolkningsvekst i Norge 1750–1850. • – Høye fødselstall, men også høy barnedødelighet. • – Gjennomsnittlig levealder på 35 år. • – Flere av barna overlevde på 1800–tallet enn tidligere. • – Mer effektiv kamp mot sykdommer som kolera, lepra og • tuberkulose førte til bedre folkehelse. • – Etter hvert sank tallet på barn per familie. Påbygging

4. På flyttefot • – Vanskelige tider i 1840– og 1860–årene. • – Stadig flere ble jordløse husmenn og tjenestefolk. • – En løsning var å flytte til byene. Påbygging

5. Nye levebrød i industrien • – Utbygging av infrastruktur: Gater, vannanlegg, kloakk. • – Behov for skoler, sykehus og fattighjem. • – Markert klasseskille i byene. • – Fattig og rik bodde i ulike bydeler. Påbygging

6. Utvandring til Nord-Amerika • – Kanskje så mye som 1 million nordmenn utvandret til Nord- • Amerika. • – Til tross for masseutvandringen fortsatte folketallet å øke. • – Bare Irland hadde høyere prosentvis utvandring enn Norge.  • – Ikke de fattigste som dro, men folk som ønsket et bedre liv. Påbygging

7. Det store hamskiftet • – Teigblanding, det vil si at jordstykkene var delt mellom ulike • brukere, var et hinder for moderniseringen. • – Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. • – Større råderett over egen jord. • – Import av billig korn fra utlandet. • Bøndene begynte å produsere for et marked. • – Spesialisering på husdyrhold. • – Nye korntyper og husdyrraser. • – Mekanisering og bedre dyrkingsmetoder. Påbygging

8. Næringsutvikling • – Flere fant arbeid utenfor jordbruket. • – Tradisjonelle næringer dominerte. • – Industrivekst, særlig etter 1890. • – Økonomisk liberalisme. • – Frihandel medførte økt vekst. • – Avskaffelse av reguleringer. • – Norge ble en del av verdensmarkedet. Påbygging

9. Industrialisering 1850–1875 • – Vannkraft viktigere enn dampkraft. • – Akerselva i Kristiania. • – Import av teknologi fra England. • – Ny form for disiplin. • – Produksjon for hjemmemarkedet. • – Sagbruk, mekaniske verksteder, møller, spinnerier, teglverk. Påbygging

10. Industrialiseringens andre fase • – Utviklingen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, særlig etter 1905. • – Ny vannkraftteknologi. • – Smelteverk (Rjukan, Odda). • – Eksportrettet industri. • – Frykt for utenlandsk kontroll over vannkraft. • – Konsesjonslover. • – Industriarbeiderne begynte å organisere seg. Påbygging