1 / 10

Kapittel 14. Det moderne Noreg blir til

Kapittel 14. Det moderne Noreg blir til. NYNORSK. Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kor mykje han fekk å seie for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. Påbygging. Kjenneteikn ved perioden.

jamar
Download Presentation

Kapittel 14. Det moderne Noreg blir til

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 14. Det moderne Noreg blir til NYNORSK Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kor mykje han fekk å seie for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet Påbygging

  2. Kjenneteikn ved perioden • – Kraftig befolkningsvekst etter 1750. • – Samfunnet kom i rask endring. • – Mange unge menneske som måtte ha mat og arbeid. • – Industriverksemdi byane. • – Utvandring til Nord-Amerika. • – Modernisering av samfunnet. Påbygging

  3. Befolkningsutviklinga • – Svært rask befolkningsvekst i Noreg 1750–1850. • – Høge fødselstall, men også høg barnedødprosent. • – Gjennomsnittleglevealder på 35 år. • – Fleireav barna overlevde på 1800–talet enn tidlegare. • – Meireffektiv kamp mot sjukdommar som kolera, lepra og • tuberkulose førte til betre folkehelse. • – Etter kvart sank tallet på barn per familie. Påbygging

  4. På flyttefot • – Vanskelegetider i 1840– og 1860–åra. • – Stadig fleire blei jordlause husmenn og tenestefolk. • – Ei løysning var å flytte til byane. Påbygging

  5. Nye levebrød i industrien • – Utbygging av infrastruktur: Gater, vassanlegg, kloakk. • – Behov for skolar, sjukehus og fattigheimar. • – Markert klasseskilje i byane. • – Fattig og rik budde i ulike bydelar. Påbygging

  6. Utvandring til Nord-Amerika • – Kanskje så mykje som 1 million nordmenn utvandra til Nord- • Amerika. • – Trass i masseutvandringa heldtfolketalet fram med å auke. • – BerreIrland hadde høgare prosentvis utvandring enn Noreg.  • – Ikkjedeifattigaste som drog, men folk som ønskte eit betre liv. Påbygging

  7. Det store hamskiftet • – Teigblanding, det vil seie at jordstykka var delte mellom ulike • brukarar, var eit hinder for moderniseringa. • – Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. • – Større råderett over eiga jord. • – Import av billeg korn frå utlandet. • – Bøndene begynte å produsere for einmarknad. • – Spesialisering på husdyrhald. • – Nye korntypar og husdyrrasar. • – Mekanisering og betre dyrkingsmetodar. Påbygging

  8. Næringsutvikling • – Fleirefann arbeid utanfor jordbruket. • – Tradisjonelle næringar dominerte. • – Industrivekst, særleg etter 1890. • – Økonomisk liberalisme. • – Frihandel førte til auka vekst. • – Avskaffing av reguleringar. • – Noreg blei ein del av verdsmarknaden. Påbygging

  9. Industrialisering 1850–1875 • – Vasskraft viktigare enn dampkraft. • – Akerselva i Kristiania. • – Import av teknologi frå England. • – Ny form for disiplin. • – Produksjon for heimemarknaden. • – Sagbruk, mekaniske verkstader, møller, spinneri, teglverk. Påbygging

  10. Industrialiseringens andre fase • – Utviklinga skaut fart på slutten av 1800-talet, særlig etter 1905. • – Ny vasskraftteknologi. • – Smelteverk (Rjukan, Odda). • – Eksportretta industri. • – Frykt for utanlandsk kontroll over vasskraft. • – Konsesjonslover. • – Industriarbeidaranebegynte å organisere seg. Påbygging

More Related