Dagens tema: vitenskapsskoler introduksjon til forskningsmetoder

1. Dagens tema: • vitenskapsskoler • introduksjon til forskningsmetoder

2. Kan man oppnå sikker kunnskap eller er kunskapen relativ? • Vi ser på tre måter å håndtere problemet på: • Karl Poppers teori om falsifisering • Thomas Kuhns teori om paradigmer • Kunnskapssosiologenes tanker om hvordan forskerne påvirkes av samfunnet de lever i

3. Karl Popper og falsifisering • Karl Popper (Østerrisk-britisk filosof) • Kan aldri være sikker på at en hypotese er sann • vi kan ikke verifisere den • men vi ‘kan’ falsifisere den • klarer vi ikke å falsifisere, snakker han om at hypotesen er en provisorisk sannhet • Popper insisterer på at man aldri kan bevise at en hypotese er sann • Ingen empiriske sannheter er 100% sikre • Men: vi kan heller ikke falsifisere alle hypoteser med 100% sikkerhet

4. Thomas Kuhn og paradigmene • Kuhn (amerikansk vitenskapshistoriker) • Kuhn tar i en viss forstand utgangspunkt i Popper, men forsøker å løse det som ikke stemmer (anomaliene) på en annen måte • Kuhn benekter at han er kunnskapsrelativist, selv om han beveger seg langt i den retningen • Kuhns resonnement: • Forskere går ikke fram som man ofte tror: samler en mengde fakta som de stiller sammen og konstruerer en teori • Forskere har med seg en mengde forutinntatte meninger – forforståelse • En stor del av vår kunnskap er taus kunnskap • Den tause kunnskapen innenfor et forskningsfelt henger sammen og danner det Kuhn kaller et paradigme • Et paradigme et et slags mønster som fakta tilpasser seg

5. Paradigmer • Paradigmetenkning kan brukes om både store verdensanskuelser og begrensede vitenskapsteorier • Eks. på paradigmer: • Ptolemaioske verdensbilde I antikken og middelalderen: jordkloden som en kule som befinner seg I universets sentrum. Rundt jorda roterer flere krystallsfærer og til dem er de ulike himmellegemene festet. • Det kopernikanske verdensbildet erstattet det ptolemaioske. Ifølge Kopernikus kretset jorda og de andre planetene rundt sola, mens månen I sin tur kretser rundt jordkloden • Einsteinske som blant annet utgår fra den tanke om at rommet er krumt og tid og lengde er relativ.

6. Paradigmer 2 • Så lenge et paradigme dominerer driver forskere som er aktive på området normalvitenskap: • forsøker å få fakta til å stemme med teorien/paradigmet • men det finnes anomalier, fakta som ikke passer inn i paradigmet • når det blir mange biter som ikke stemmer med paradigmet, blir det krise i vitenskapen • til slutt lykkes en i å konstruere et paradigme som er mer i overensstemmelse med fakta og man går over til et nytt paradigme • Vitenskapelig revolusjon, kaller Kuhn en slik overgang Den kopernikanske revolusjonen ble innledet i 1543 og pågikk i 150 år før det nye paradigmet definitivt var etablert Etter revolusjonen etableres det nye paradigmet som normalvitenskap

7. Kuhns paradigmer • I følge Kuhn: • kommer det nye paradigmer hele tiden. Noe sluttpunkt eller etablert sannhet oppnår man aldri • Et nytt paradigme er IKKE en utvidelse/påbygging av det gamle, men en total ombygging. • tilhengere av ulike paradigmer lever i ulike verdener og kan ikke helt forstå hverandre • to ulike paradigmer løser ulike problemer • intet paradigme lever evig

8. Kunnskapssosiologi og kritisk vitenskap • Studiet av hvordan samfunnet påvirker menneskenes oppfatninger om virkeligheten kalles kunnskapssosiologi ’ • Vitenskapen bidrar til å sementere en samfunnsorden. • ’sånn er samfunnet’ og vi stiller ikke spørsmål • kastesamfunnet i India • religionen i vestlige land • Samfunnsordenen er naturlig og uforanderlig, og oppfatningen av samfunnsordenen deles av praktisk talt alle i samfunnet. • Vitenskapen tjener ideologiske interesser • Forskerne tilhører middelklassen og derfor kommer de ubevisst til å fremme middelklassens interesser i sin forskning

9. Oppsummering • Kritisk rasjonalisme - Popper: • Menneskelig erkjenning er aldri endelig og absolutt sikker. Vi nærmer oss sannheten ved å eliminere feilaktige teorier • Falsifisering – Teorier må formuleres slik at de blir testbare, enten rette eller ’falske’ • Vitenskapelige revolusjoner - Kuhn: • visse paradigmer er grunnlaget for vitenskapen, danner rammeverk for hva en bygger på • nye paradigmer blir oppfattet som vitenskapelig revolusjon • Kritisk vitenskap -kunnskapssosiologi

10. Gruppering av vitenskaper • Empirisk vitenskap baserer sine teorier på • observasjoner av fenomen, registrering, fakta • eksperiment, erfaring, målinger, regning • typisk: naturvitenskap, samfunnsvitenskap, økonomi • Ikke-empirisk/teoretisk vitenskap er basert på • utledning på grunnlag av eksisterende regler og teorier; logiske strukturer • typisk: matematikk, logikk, filosofi

11. Vitenskapstradisjoner • Naturvitenskapene og matematikk har dannet mønster, der omfattende lover og teoristrukturer er etablert gjennom mange år • naturlig med stor grad av deduktivt arbeid, fordi det allerede eksisterer mange teorier (matematikk!) • naturlovene er rimelig greie og stabile å ha med å gjøre, dvs. de gjelder generelt, i ’alle’ situasjoner • eksperimentering, måling, kontroll og sammenligning er sentrale arbeidsmåter (fysikk, kjemi)

12. Andre tradisjoner • Human- og kulturvitenskaper er ofte etablert etter mønster fra naturvitenskap, men har ikke de samme stabile strukturer i bunn • naturlig å arbeide induktivt ved å starte med observasjoner, så systematisering og analyse • må velge en tradisjon eller teoretisk retning som rammeverk for nye teorier

13. MENS VI VENTER…