STCW

1. STCW Modellkurs 1.15

2. Nyrer og urinveier

3. Nyrene • Bønneformede organer som veier ca 200 g hver • Ligger på hver sin side av ryggsøyla i øvre kvadrant av mageregionen omtrent på nivå med nederste ribbein. • Ligger beskyttet i fettvev, skades sjelden utenom ved alvorlige traumer

4. Nyrenes anatomi

5. Nyrenes anatomi Nyrebark Nyre- arterie Nyre- bekken Nyre- vene Urinleder

6. Nyrenes fysiologi • Renser blodet • Opprettholder væske- og elektrolytt-balanse i blodet. • Lager 180 liter preurin som konsentreres og ”behandles” underveis til ca 1 til 1,8 liter urin daglig. • Når nyrene svikter, forgiftes kroppen av avfallsprodukter som ikke kan utskilles (uremi, nyresvikt). • Nyrene lager også hormoner som har betydning for blant annet blodtrykksregulering

7. Urinlederen - Ureter • Ca 25-30 cm langt muskuløst rør • Tre snevre steder: • Ved overgang til nyrebekken • I bekkenet (ved linea terminalis) • Ved passasjen gjennom blæreveggen • Urinlederen lar seg ikke palpere med hendene.

8. Urinblæren (vesica urinaria) ogurinrøret (urethra) • Blæren: Muskuløs sekk. • Ligger i bekkenet når tom, bak og under pubis-beinet. • Kan stige helt til navlenivå når sprengfull. • Kan lett skades p.g.a. sin beliggenhet ved slag mot magen, eller brudd i bekkenbeinet (os pubis).

9. Urinblæren • Kapasitet 300-500 ml • Adskillige liter ved urinretensjon. • Blæreveggen ca 1 cm tykk • Tømmemuskel blæren • (Lukkemuskel blæren) • Lukkemuskel urethra

10. Mannlige urehthra • 15-20 cm • S-formet forløp • Pars prostatica (gjennom prostata) • Pars membranacea (gjennom bekkenbunnen • Pars spongiosa (i penis) • 3 snevre steder: • Indre munning • Pars membranacea (under prostata) • Ytre munning • 3 vide steder: • Pars prostatica (gjennom prostata) • Pars bulbosa (gjennom glans penis) • Fossa navicularis (like innenfor ytre munning)

11. Kvinnelige urethra • Ca 3-4 cm langt • Nærmest vertikalt forløpende, svakt buet fremover. • Ingen spesielt trange eller vide steder

12. Undersøkelsesmuligheter -1 • Urinundersøkelse: • Kjemisk: • Protein (albumin) • Blod (røde blodlegemer) • Hvite blodlegemer • Sukker • Ketoner • Nitritt • Mikroskopisk • Celletyper, sylindre, bakterier, sopp, m.m.

13. Undersøkelsesmuligheter -2 • Ultralydundersøkelse • Rtg urografi • Renal angiografi • CT, MR • Cystoscopi

14. Nyrestein 1 • Krystaller fra salter m.m. kan dannes i nyrene. • Kan bli liggende i nyrer/nyrebekken • Kan sette seg fast i urinlederens trange partier. • SMERTE (se figur) • Klarer ikke være i ro, beveger seg hele tida, stønner ved hver smertebølge, som kan vare opptil 10 minutter med tilsvarende pause. Varighet flere timer, inntil steinen passerer. • Ledsagende KVALME og SVETTE.

15. Nyrestein 2 • Utredning ombord: • Sjekk urin for blod og eggehvite. • Behandling ombord: • Rikelig å drikke. • Bevege seg. Sengeleie hvis nødvendig. • Kontakt lege. • Medikamenter: • Morfin 10-15 mg i.m. • Atropin 0,5 mg i.m. • Repetert ved behov inntil x4/døgn

16. Nyrestein 3 • Filtrer urin for å se etter stein • Hvis feber oppstår: Betyr infeksjon. Må ha antibiotika. (Trimetoprim+sulfa f.eks.) Kontakt lege.

17. Nyrestein 4 • Utredning på sykehus • Røntgen • Ultralyd • CT/MR • Urografi • Cystoscopi • Behandling • Steinknusing • Operasjon

18. Blærebetennelse • Mange ganger så vanlig hos kvinner som hos menn • Hyppig vannlatning, svie ved vannlatning, verk over urinblæren. • Feber er sjelden, men kan forekomme. • Urin: Blod, hvite bl.leg., eggehvite, evt. Nitritt. Mikro viser mange hvite bl.leg. • Behandling: Antibiotika. (Trimetoprim, sulfa, m.fl.)

19. Nyrebekkenbetennelse • Høy feber. • Smerter i nyrelosjene. • Ofte medtatt pasient. • Kan ha blærebetennelsessymptomer, menikke nødvendig. • Bankeøm over nyrelosjene. • Behandling: Sengeleie. Antibiotika. • Komplikasjon: UROSEPSIS

20. Urinretensjon • Ute av stand til å late vannet, selv om urinblæren er full • Vanligvis hos menn (prostata) • Kjenner blæra ved perkusjon og palpasjon av magen. • Behandling: • Varmt bad, forsøke å slappe av • Gi Morfin hvis store smerter • IKKE noe å drikke! • Hvis ikke hjelper på ½ time: Kateterisering!

21. Kateterisering - 1 • Utføres vanligvis av lege! • Av andre bare hvis ingen annen mulighet!

22. Kateterisering - 2 • Liggende pasient – avkledt nedentil. • Åpne kateteret etter bruksanvisningen. • Sterile hansker! • Hold penis med venstre hånd – forhud trukket tilbake. • Vask sterilt glans og uretramunninen. • Ha bedøvelses-gel på kateterets siste 15 cm • Hold ovenfor gel-området. • Strekk penis oppover og trekk i retning av magen. • Før kateteret inn. En anelse motstand når du passerer blæremunningen – ca 15-20 cm inne. • Ikke bruk makt! • Konsulter RADIO MEDICO så sant det går an! • Fjern kateteret når urinflommen begynner å avta.

23. Akutt glomerulonefritt • Urinmengden avtar • Hevelse i anklene, • Blek hud • Sykdomsfølelse, smerte i ryggen, hodpeine, feber, kortpust, kvalme, oppkast. • BLOD og EGGEHVITE i urin. • Årsaker: toxiner, kjemisk forgiftning, alkoholskader, brannskader m.m.

24. Kronisk glomerulonefritt • Hevelse i anklene • Hevelse under øynene • Blek og deigaktig hud, sykdomsfølelse, hodepine, kvalme, oppkast, redusert urinmengde. • NB! Viktig med urinundersøkelse!