140 likes | 347 Views
Generelt om kontroll. Egenkontroll er etter 2010 ikke lenger eget ansvarsomr?deObligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterierEn viss adgang for kommunene til ? kreve kontroll i tilleggKrav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellersFleksibilitet i gjennomf?ringenSene
E N D
1. Kontroll – kortversjon
2. Generelt om kontroll Egenkontroll er etter 2010 ikke lenger eget ansvarsområde
Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterier
En viss adgang for kommunene til å kreve kontroll i tillegg
Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers
Fleksibilitet i gjennomføringen
Senere ikrafttreden for de obligatoriske kontrollkravene enn for resten av regelverket 2 Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsområde etter at ny lov ble innført i 2010, men egenkontrollen er nå erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter for alle foretak som søker ansvarsrett, der de ansvarlig prosjekterende og utførende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene. At kvalitetssikringen i tiltaket er gjennomført skal bekreftes ved samsvarserklæringer, som skal foreligge hos ansvarlig søker, og skal ligge til grunn for sluttføring av gjennomføringsplanen, og dermed for søknad om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.
Egenkontroll var siden 1997 og inntil 2010 alternativ kontrollform ved siden av uavhengig kontroll, da den kommunale bygningskontrollen ble avskaffet og erstattet med ”privatisert” kontroll, i tillegg til at kommunen fikk en tilsynsrolle i stedet for rollen som bygningskontroll. Selv om mange foretak utviklet egenkontrollen til en god kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav, er situasjonen likevel uoversiktlig med mellom 40.000 og 45.000 foretak innenfor bygg- og anleggsnæringen, og det har vært observert en del uregelmessigheter, bl a med ferdigutfylte kontrollerklæringer. Kravet om obligatorisk kvalitetssikring (fra 2010) er på mange måter en logisk videreføring av kvalitetsutviklingen i næringen, og har i og for seg ligget der hele tiden, men er nå mer tydelig og eksplisitt.
Begrepet kontroll omfatter derfor nå bare den uavhengige kontrollen som kommer i tillegg til den obligatoriske kvalitetssikringen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede områder, som defineres i forskrift. Disse gjelder ”viktige og kritiske områder, som innebærer kontrollområder som har stort omfang, er av samfunnsmessig betydning og/eller stor betydning for den enkelte bruker, og som kan ha store konsekvenser. Disse kontrollområdene er nærmere definert i SAK10 § 14-2.
I tillegg har kommunen en viss skjønnsmessig adgang til å kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert på lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene bør i størst mulig grad være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, forhåndskonferanser osv., men kan også stilles i forbindelse med søknadsbehandlingen, evt. også senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Det antas at slike kommunale krav først og fremst vil gjøres gjeldende der kommunale arealplaner inneholder hensynssoner, som ble innført som nytt begrep i plandelen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009. De kommunale kravene om kontroll kan for så vidt komme når som helst i byggesaken, i motsetning til de obligatoriske forskriftskravene, som skal være klargjort av ansvarlig søker og tiltakshaver før innsendelsen av søknad, men kommunene bør likevel sørge for så god forutsigbarhet som mulig.
Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et § 20-1-tiltak, dvs. at det kan være krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som må administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomføringsplan som synliggjør kontroll og bekrefter at den er gjennomført. Dette gjelder både tiltak etter § 20-2, dvs. de tidligere meldingssakene, der tiltakshaver har ansvaret alene, og der han er ”selvbygger” og kan bruke ansvarlige foretak for deler av tiltaket, mens han likevel har rollen som søker. (Hovedregelen ellers er at det skal være ansvarlige foretak for hele tiltaket, dvs hele tiltaket skal være belagt med ansvarsrett, men selvbyggerbestemmelsen er et unntak fra dette prinsippet.) I slike tilfeller må altså tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomføringsplan som viser kontrollansvaret.
Hvor kontrollforetak har sentral godkjenning, må kommunene vurdere kontrollforetakenes gjennomføringsevne (først og fremst at det foreligger tilstrekkelig kompetanse i tiltaket) slik de må for andre ansvarlige foretak. Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake dersom kommunen finner tilstrekkelig grunnlag for det.
Kontrollreglene er todelt, både i lov og forskrift. Kravene om når det skal føres kontroll, er politisk valgt ut fra samfunnshensyn og faglige råd om hvilke feil det er viktig å avverge, og hvilke kontrollområder som er av så stor samfunnsmessig betydning at de må underlegges kontroll. Den andre delen – som gjelder gjennomføringen av kontroll – skal imidlertid ha en annen karakter, og skal legges opp mer fleksibelt i forhold til foretakene, først og fremst for å kunne premiere foretak med god kvalitetssikring, og sørge for skikkelig kontroll og kvalitet der foretakenes kvalitetssikring ikke er god nok.
Gjennomføringen av kontrollen skal ta hensyn til de (øvrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer altså er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomføringen av kontrollen skje på enklere måte, ved stikkprøver, resultatmålinger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer dårlig, vil det være aktuelt med mer gjennomgående kontroll. Gjennomføringen vil naturligvis også være forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utførelse. Gjennomføringsmåtene må beskrives i kontrollforetakenes system. Det er gitt egne bestemmelser om gjennomføring av kontroll i SAK10 §§ 14-6 og 14-7.
Obligatoriske krav om kontroll trer i kraft 1. juli 2012, dvs. to år senere enn resten av regelverket. I perioden 1. juli 2010 til 1. juli 2012 gjelder bare kravene om kontroll etter krav fra kommunen jf SAK10 § 14-3, noe som er en ren videreføring av tidligere ordning (med unntak av at egenkontroll ikke er en alternativ kontrollform).
Direktoratet for byggkvalitet har laget en omfattende veiledning til kontrollreglene som er ment å være et godt hjelpemiddel både for foretak og kommuner.
Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsområde etter at ny lov ble innført i 2010, men egenkontrollen er nå erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter for alle foretak som søker ansvarsrett, der de ansvarlig prosjekterende og utførende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene. At kvalitetssikringen i tiltaket er gjennomført skal bekreftes ved samsvarserklæringer, som skal foreligge hos ansvarlig søker, og skal ligge til grunn for sluttføring av gjennomføringsplanen, og dermed for søknad om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse.
Egenkontroll var siden 1997 og inntil 2010 alternativ kontrollform ved siden av uavhengig kontroll, da den kommunale bygningskontrollen ble avskaffet og erstattet med ”privatisert” kontroll, i tillegg til at kommunen fikk en tilsynsrolle i stedet for rollen som bygningskontroll. Selv om mange foretak utviklet egenkontrollen til en god kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav, er situasjonen likevel uoversiktlig med mellom 40.000 og 45.000 foretak innenfor bygg- og anleggsnæringen, og det har vært observert en del uregelmessigheter, bl a med ferdigutfylte kontrollerklæringer. Kravet om obligatorisk kvalitetssikring (fra 2010) er på mange måter en logisk videreføring av kvalitetsutviklingen i næringen, og har i og for seg ligget der hele tiden, men er nå mer tydelig og eksplisitt.
Begrepet kontroll omfatter derfor nå bare den uavhengige kontrollen som kommer i tillegg til den obligatoriske kvalitetssikringen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede områder, som defineres i forskrift. Disse gjelder ”viktige og kritiske områder, som innebærer kontrollområder som har stort omfang, er av samfunnsmessig betydning og/eller stor betydning for den enkelte bruker, og som kan ha store konsekvenser. Disse kontrollområdene er nærmere definert i SAK10 § 14-2.
I tillegg har kommunen en viss skjønnsmessig adgang til å kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert på lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene bør i størst mulig grad være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, forhåndskonferanser osv., men kan også stilles i forbindelse med søknadsbehandlingen, evt. også senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Det antas at slike kommunale krav først og fremst vil gjøres gjeldende der kommunale arealplaner inneholder hensynssoner, som ble innført som nytt begrep i plandelen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009. De kommunale kravene om kontroll kan for så vidt komme når som helst i byggesaken, i motsetning til de obligatoriske forskriftskravene, som skal være klargjort av ansvarlig søker og tiltakshaver før innsendelsen av søknad, men kommunene bør likevel sørge for så god forutsigbarhet som mulig.
Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et § 20-1-tiltak, dvs. at det kan være krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som må administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomføringsplan som synliggjør kontroll og bekrefter at den er gjennomført. Dette gjelder både tiltak etter § 20-2, dvs. de tidligere meldingssakene, der tiltakshaver har ansvaret alene, og der han er ”selvbygger” og kan bruke ansvarlige foretak for deler av tiltaket, mens han likevel har rollen som søker. (Hovedregelen ellers er at det skal være ansvarlige foretak for hele tiltaket, dvs hele tiltaket skal være belagt med ansvarsrett, men selvbyggerbestemmelsen er et unntak fra dette prinsippet.) I slike tilfeller må altså tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomføringsplan som viser kontrollansvaret.
Hvor kontrollforetak har sentral godkjenning, må kommunene vurdere kontrollforetakenes gjennomføringsevne (først og fremst at det foreligger tilstrekkelig kompetanse i tiltaket) slik de må for andre ansvarlige foretak. Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake dersom kommunen finner tilstrekkelig grunnlag for det.
Kontrollreglene er todelt, både i lov og forskrift. Kravene om når det skal føres kontroll, er politisk valgt ut fra samfunnshensyn og faglige råd om hvilke feil det er viktig å avverge, og hvilke kontrollområder som er av så stor samfunnsmessig betydning at de må underlegges kontroll. Den andre delen – som gjelder gjennomføringen av kontroll – skal imidlertid ha en annen karakter, og skal legges opp mer fleksibelt i forhold til foretakene, først og fremst for å kunne premiere foretak med god kvalitetssikring, og sørge for skikkelig kontroll og kvalitet der foretakenes kvalitetssikring ikke er god nok.
Gjennomføringen av kontrollen skal ta hensyn til de (øvrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer altså er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomføringen av kontrollen skje på enklere måte, ved stikkprøver, resultatmålinger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer dårlig, vil det være aktuelt med mer gjennomgående kontroll. Gjennomføringen vil naturligvis også være forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utførelse. Gjennomføringsmåtene må beskrives i kontrollforetakenes system. Det er gitt egne bestemmelser om gjennomføring av kontroll i SAK10 §§ 14-6 og 14-7.
Obligatoriske krav om kontroll trer i kraft 1. juli 2012, dvs. to år senere enn resten av regelverket. I perioden 1. juli 2010 til 1. juli 2012 gjelder bare kravene om kontroll etter krav fra kommunen jf SAK10 § 14-3, noe som er en ren videreføring av tidligere ordning (med unntak av at egenkontroll ikke er en alternativ kontrollform).
Direktoratet for byggkvalitet har laget en omfattende veiledning til kontrollreglene som er ment å være et godt hjelpemiddel både for foretak og kommuner.
3. Kontrollområder Krav om uavhengighet for kontrollforetak
Obligatorisk kontroll i alle klasser: Fuktsikring, Våtrom og lufttetthet
Obligatorisk kontroll i klasse 2 og 3: Geoteknikk, brannsikkerhet, sjonsjonssikkerhet, begrenset kontroll av bygningsfysikk
Kommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra kontroll
Mulighet for tidsavgrensede kontrollområder (foreløpig ikke gitt)
3 I SAK10 kapittel 14 er det gitt nærmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som går ut på at ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utførelse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende må være en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og økonomiske tilknytninger som kan påvirke kontrollen må avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet og innebærer at et prosjekterings- eller entreprenørforetak også kan ha kontrollgodkjenning, bare det ikke kontrollerer seg selv i det aktuelle tiltaket.
De obligatoriske kontrollområdene er for lav tiltaksklasse begrenset til fukt og inneklima, ettersom dette er et sentralt område mht. byggefeil og skader. Det er her valgt kontroll av fuktsikring i boliger, dette gjelder riktignok boliger uansett tiltaksklasse for at alle typer boliger skal omfattes.
I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk. SAK10 § 14-2 har en bestemmelse om at kontrollen kan begrenses til anvisninger i standard for gjennomføring av kontroll der det finnes relevant standard.
Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll på mer skjønnsmessig grunnlag. Kommunen kan også unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens § 24-1 andre ledd.
Departementet har mulighet etter lovens § 24-1 tredje ledd til å stille særskilte krav om kontroll dersom det skulle oppstå behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg å være farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal være tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet å stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike områder (sluttdokumentasjon og avfallshåndtering i første omgang, deretter universell utforming og energibruk).
I SAK10 er kontrollområdene ytterligere spesifisert i forhold til lovens krav om at ”viktige og kritiske” områder skal kontrolleres. Det er lagt vekt på å finne kontrollpunkter innenfor kontrollområdene som skal være målbare og som sier noe om kvaliteten på tiltaket i sin helhet. SAK10 legger opp til et skille mellom kontrollen av prosjekteringen og kontrollen av utførelsen. Et viktig poeng er også at kontrollen ikke bare omfatter fysiske kontrollpunkter, men legger også stor vekt på at det foreligger tilstrekkelig prosjektering og produksjonsunderlag og at dette er fulgt i utførelsen.
I SAK10 kapittel 14 er det gitt nærmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som går ut på at ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utførelse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende må være en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og økonomiske tilknytninger som kan påvirke kontrollen må avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet og innebærer at et prosjekterings- eller entreprenørforetak også kan ha kontrollgodkjenning, bare det ikke kontrollerer seg selv i det aktuelle tiltaket.
De obligatoriske kontrollområdene er for lav tiltaksklasse begrenset til fukt og inneklima, ettersom dette er et sentralt område mht. byggefeil og skader. Det er her valgt kontroll av fuktsikring i boliger, dette gjelder riktignok boliger uansett tiltaksklasse for at alle typer boliger skal omfattes.
I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk. SAK10 § 14-2 har en bestemmelse om at kontrollen kan begrenses til anvisninger i standard for gjennomføring av kontroll der det finnes relevant standard.
Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll på mer skjønnsmessig grunnlag. Kommunen kan også unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens § 24-1 andre ledd.
Departementet har mulighet etter lovens § 24-1 tredje ledd til å stille særskilte krav om kontroll dersom det skulle oppstå behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg å være farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal være tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet å stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike områder (sluttdokumentasjon og avfallshåndtering i første omgang, deretter universell utforming og energibruk).
I SAK10 er kontrollområdene ytterligere spesifisert i forhold til lovens krav om at ”viktige og kritiske” områder skal kontrolleres. Det er lagt vekt på å finne kontrollpunkter innenfor kontrollområdene som skal være målbare og som sier noe om kvaliteten på tiltaket i sin helhet. SAK10 legger opp til et skille mellom kontrollen av prosjekteringen og kontrollen av utførelsen. Et viktig poeng er også at kontrollen ikke bare omfatter fysiske kontrollpunkter, men legger også stor vekt på at det foreligger tilstrekkelig prosjektering og produksjonsunderlag og at dette er fulgt i utførelsen.
4. Nærmere om kontrollområder 4 Bygningsfysikk Fuktsikring: Våtrom og lufttetthet i alle nye boliger Bygningsfysikk – prosjektering: Energieffektivitet, kuldebroer, yttervegger, tak, terrasser Bygningsfysikk – utførelse: Byggfukt, lufttetthet, ventilasjon, og at det som er prosjektert er gjennomført