210 likes | 346 Views
Status og utfordringer i innovasjonssystemet i Trøndelag. Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Stormøte RIS Trøndelag Stjørdal, Quality Hotel, 2006-10-30. Disposisjon. Næringsutvikling og befolkningsutvikling i Trøndelag: Behov for en regional innovasjonsstrategi!
E N D
Status og utfordringer i innovasjonssystemet i Trøndelag Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Stormøte RIS Trøndelag Stjørdal, Quality Hotel, 2006-10-30
Disposisjon • Næringsutvikling og befolkningsutvikling i Trøndelag: Behov for en regional innovasjonsstrategi! • Vi har ressursene i det regionale innovasjonssystemet, men det skorter på å koble dem godt sammen • Bedriftenes erfaringer, holdninger og behov mht egen utvikling • Utfordringer • Data samlet fra mange hold, se rapporten for kildehenvisninger • Samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling AS
Hvor går Trøndelag – tar aksen alt? Illustrasjoner og data: Tor Selstad
Data: Panda, SSB. Kartgrunnlag: Statens Kartverk.
Sysselsettingsutvikling fordelt på næringsgrupper • Folketallet går ned der sysselsettingen i primærnæringene er høy og etterveksten i tertiærnæringene er lav • Spennende industrivekst enkelte steder • Innovasjon viktig for sysselsetting i eksisterende virksomhet og for å skape nye bedrifter • Behov for en regional innovasjonsstrategi
Store forskningsressurser i Trøndelag Data: Institusjonene (2005)
Stor utdanningskapasitet i Trøndelag Data: Database for høyere utdanning
Veldig ulik forekomst av høgere utdanning mellom næringene(nasjonale tall, over 4 års høgere utdanning) Data: NIFU
Innovasjonsselskap m.m. i Trøndelag Næringshagen i Nærøy Nærøysundet Maritime Næringspark Namdalshagen Rock City Næring/Utdanning (Verran Næringsselskap) (Lierne Næringsselskap) Kunnskapsparken Steinkjer Gründerparken IndPro (Verdal) Landbruksinkubator Ungdomsinkubator Leksvik Industriell Vekst SNU Stjørdal Frøya Næringspark Fosen Næringshage Hemne Næringshage Orkdalen Næringshage Innovasjonssenter Gløshaugen Teknostallen Tr.h. innovasjonssenter Leiv Eiriksson inkubator Leiv Eiriksson Nyskaping Klæbu Næringshage Rennebu Næringshage Oppdal Næringshage Røros Næringshage Næringshage Kunnskapspark Inkubator Industriinkubator Forskningspark
Offentlige midler til næringsrettet forskning, utvikling, innovasjon, regional utvikling i Trøndelag 2005 Mange aktører, mange agendaer, mange små prosjekter En stor andel av midlene deles ut etter nasjonale, ikke regionale kriterier En stor andel av midlene går til distriktsorientert utjevningspolitikk, ikke til utvikling av nytt næringsliv Store svingninger fra år til år, liten forutsigbarhet, kortsiktige strategier Noe koordinering, mange Tordenskiolds soldater som møtes i mange sammenhenger Offentlig støtte til innovasjon:stort apparat, fragmentert, komplekst • Innovasjon Norge lån 195 MNOK • Innov. Norge tilskudd 220 MNOK • Fylkesmennene 9 MNOK • Fylkeskommunene 116 MNOK • Forskningsrådet 240 MNOK • SkatteFUNN 190 MNOK • Sum tilskudd 775 MNOK • Kommunene ? • Jordbruksstøtte 1.295 MNOK
Forskning og bedrift i Trøndelag –et godt møte? • Det spirer og gror der NTNU og SINTEF sår – men mest utenfor Trøndelag? • Har NTNU og SINTEF blikket så høyt hevet at de ikke ser det som vokser i deres egen bakgård? • Bryr bedriftene seg om kompetansen fra forskning og høyere utdanning?
Bedriftsundersøkelse i Trøndelag • Spørreskjema på Internett, juni 2006 • Over 3000 bedrifter invitert (takk til næringsforeninger, næringsfora, kommunale næringstjenester, NHO, Innovasjon Norge) • Svar fra 1261 bedriftsledere • Over halvparten under 10 ansatte • Svar fra bedrifter i 48 av 49 kommuner i Trøndelag • Bred spredning på bransjer i privat sektor • Sterk selvseleksjon: De som er opptatt av egen utvikling er sterkt overrepresentert
Erfaring med kompetanseinstitusjonene(bare de som har hatt kontakt med dem)
Erfaring med finansieringsinstitusjonene(bare de som har hatt kontakt med dem)
Prioritert bruk av hypotetisk tilskudd Hvis bedriften fikk inntil 2 mill. kr. i tilskudd i 2007, hva ville den ha prioritert høyest? 1 av 3 ville sikkert eller trolig bruke forskning som en del av dette utviklingsarbeidet
Oppsummering: utfordringer • Utvikle Trondheims rolle som motor for hele regionen • Etablere innovasjonsstrategi både for vekstnæringer og for bedre ressursutnyttelse (offentlig og privat) • Få bedre regionalt utbytte av de store forsknings- og utdanningsmiljøene • Styrke bevisstheten rundt verdien av næringsklynger • Omdanne virkemidler slik at også små bedrifter kan ta ut sitt utviklingspotensial, til dels sammen med forskning • Styrke samordningen mellom de regionale aktørene • Etablere sterkere regional ledelse for å kunne prioritere de store tiltakene sterkere