Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR

1. Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR Kvartalsmøte YMA Gro Aasland/Caroline Torskog 06.09.12

2. Bakgrunn for utvikling av et poliklinisk tilbud og planlegging av en randomisert kontrollert studie (RCT) • Sykehuset Telemark (STHF) • Ønske: Utvikle et poliklinisk tilbud i tråd med sin områdeplan for habilitering og rehabilitering • Rehabiliteringssenteret AiR • Ønske: Evaluere effekt på arbeidsdeltakelse for AiR-klinikk sitt 4 ukers arbeidsrettet rehabiliteringsprogram i en RCT-studie • Beslutning høst 2010: • Utvikle et poliklinisk ARR program ved STHF som sammenlignes med ARR programmet ved AiR klinikk • Målgruppe: • Personer med muskel/skjelettplager, lettere psykiske plager, sammensatte og diffuse plager, ofte flere samtidige plager

3. Kunnskapsstatus om effekt av ARR-intervensjoner • Effekt av intervensjoner • Muskel/skjelett – oftest sett på korsryggplager • Psykiske plager – svært lite studert • Få har ”tilbake til arbeid” som utfallsmål (Norlund m.fl. 2009) • Få har kostnadseffektivitet som utfallsmål (Tompa m.fl. 2008) • Oppfølging er vanligvis for kort til å kunne trekke pålitelige konklusjoner (Franche m.fl. 2005) • Andre problemer omfatter: • Mangelfulle beskrivelser av intervensjoner, gjennomføring og rapportering • Store variasjoner i utforming, varighet og intensitet av intervensjon • Manglende enighet om definisjon og måling av ”tilbake til arbeid” • Få deltagere (Altmann m.fl. 2001; Pransky m.fl. 2005)

4. Kunnskapsstatus sykefravær og uførhet • Muskelskjelett- og mentale plager hovedårsak til langvarig fravær og uførhet • Det er vanlig med flere plager/lidelser samtidig (Øyeflaten m.fl.2008, Mykletun m.fl. 2009) • Jo flere samtidige plager, jo større risiko for sykefravær og uførhet (Salo m.fl. 2010, Lagerveld m.fl. 2010) • Plagene representerer et stort problem for: • Individet selv • Arbeidsgiver • Samfunn

5. Uttalelse fra Sosial og helsedirektoratet omARR-tiltak for personer med psykiske problemer • De fleste arbeidsrettede tiltak som benyttes i det norske velferdssystemet er ikke tilfredsstillende vurdert med tanke på effekter • Det er store kunnskapshull på feltet nasjonalt og internasjonalt, og det er åpenbart et behov for å måle tilbakeføring til arbeid som et viktig utfallsmål • Det er behov for gode eksempler på samarbeidsmåter, tiltak, metodikk og behandling som har effekt, som kan spres og implementeres Sosial og helsedirektoratet, Avdeling for sosialtjenesteforskning (2005) ”Arbeidsrettede tiltak for personer med psykiske problemer. En systematisk oppsummering av internasjonal effektforskning”

6. Fremdeles behov for kunnskap om hvilke arbeidsrettede intervensjoner som har effekt for hvem, og når (Waddel m.fl. 2008) • Stadig flere systematiske studier konkluderer med sterke til moderate indikasjoner på at: • Tverrfaglige intervensjoner mer effektive og kostnadseffektive enn enkeltintervensjoner (Hillage m.fl. 2008, Norlund m.fl. 2009, Heitz m.fl. 2009, Gabbay m.fl. 2011) • Intervensjoner som inneholder både fysiske og kognitive elementer har bedre effekt på muskel-/skjelettplager enn enkeltintervensjoner (Holm m.fl. 2010). • Psykologiske intervensjoner alene, liten effekt for personer med muskel/skjelettplager (Holm m.fl. 2010). • Inkludering av en arbeidsplassdimensjon, tidlig kontakt (Franche m.fl. 2005), og bruk av en koordinator i oppfølgingen, synes å øke effekten på arbeidsdeltagelse (Carroll m.fl. 2010)

7. Viktig med koordinator • Bør inneha egenskaper som: • Gode sosiale ferdigheter • God kommunikasjonsevne • Løsningsorientert • Relevant kunnskap til regelverk, aktører og prosesser i fht. det å komme tilbake i jobb(Gardner m.fl. 2010) • Koordinatoren har en nøkkelrolle i kontakt med arbeidstakerens omgivelser • Informasjon og kommunikasjon • Etablerer konsensus rundt tiltak(Ammendolia m.fl. 2009)

8. Individuelle variasjoner På individnivå er det sterke indikasjoner på at oppfattelse, tro og forventning om bedring eller uførhet er underliggende mekanismer som kan påvirke tilbakegang til arbeidet (Iles m.fl. 2009, 2008, Indahl m.fl. 2003) Flere rygg-studier tyder på at tryggingselementet kanskje er vel så viktig som varighet av intervensjonene (Jensen m.fl. 2011, Indahl m.fl. 1998) Flere studier viser at en intervensjon kan ha ulik effekt på ulike grupper av deltakere

9. ARR-modeller og praksisGode tilnærminger innen ARR-feltet og ”raskere tilbake” intervensjoner Den canadiske ’Sherbrook/Previcap-modellen’ (Loisel og kolleger) (stor innflytelse også i Norge og Europa) Den danske ’KIA-modellen’ (koordinerende indsats for arbejdsfastholdelse) (Kielsgård) Tilbake til arbeid - koordinatorrollen (Ammendolia et al., 2009; Gardner, Pransky, Shaw, Nha & Loisel, 2010) Raskere tilbake tilbudet ’iBedrift’ avdeling Borgestad, Kysthospitalet Stavern Raskere tilbake tilbudet ved Sykehuset Innlandet Lærings- og mestringssenteret, Notodden, STHF Rehabiliteringssenteret Frisk Bris, Bamble kommune En ukes avklaring, tverrfaglig raskere tilbake tiltak - AiR Klinikk

10. Etablering av ARR- STHF

11. Tverrfaglig team ARR-STHF

12. ARR-STHF og • Det er inngått en samarbeidsavtale mellom STHF og NAV • NAV-konsulent vil ivareta arbeidslivs- og tiltakskompetanse i fagteamet og ha kontor i poliklinikkens lokaler • Fullverdig medlem av teamet og samtidig være tilknyttet NAV og alle systemer derfra

13. Målgruppe ARR • Arbeidstakere med uspesifikke og/eller sammensatte plager: • Muskel/skjelettplager uten spesifikke funn • Lettere psykiske plager/lidelser • Uspesifikke smertetilstander • Mage/fordøyelsesplager • Slitenhet • Et blandet symptombilde med både somatiske og lettere psykiske plager • Tilbudet er finansiert av ”raskere tilbake-midler ” og arbeidstakere som henvises må fylle kriteriene som slik finansiering setter, dvs. må: • Ha et arbeidsforhold • Være sykmeldt eller stå i fare for å bli sykmeldt

14. Overordnet målsetting for ARR- STHF”Å VÆRE I JOBB – på tross av plager” • Få til god koordinering og tett dialog mellom arbeidstaker, helsepersonell, arbeidsgiver og NAV med mål om å: • Redusere lange ventetider • Bidra til raskest mulig tilbakegang til arbeidet • Bruk av et salutogent / helsefremmende perspektiv • Vektlegging av arbeidsevne, ressurser og mestring • Trygging og avdramatisering i forhold til helseplager • Stimulere helsefremmende holdninger • Brukermedvirkning og myndiggjøring

15. Overordnet målsetting – forts. • En helhetlig tilnærming med forankring i ICF-modellen med mål om å identifisere: • Ressurser og faktorer som er mulig å endre på individnivå • Viktig nøkkelpersonell som kan påvirke tilbakegang til arbeidet • Behandler • Arbeidsplass • NAV • Familie • Tiltak og intervensjoner som vil fremme tilbakegang til arbeidet • Individ • Omgivelser - særlig arbeidsplassen!

16. Henvisning ARR

17. Avklaring og koordinering • Nødvendig utredning skal være utført før ARR-intervensjon for å: • Avdekke spesifikke helsetilstander som krever annen behandling • Trygge arbeidstaker før intervensjon • Hvis nødvendig avklaring ikke er gjort, vil poliklinikken kunne bidra til dette gjennom å samarbeide med andre spesialiteter ved sykehuset (nevrolog, fysikalsk medisiner, ortoped, anestesiolog og gastroentereolog) • Få en oversikt over alle arbeidsretta tiltak og kontaktpersoner i de ulike kommunene i Telemark for å lette koordineringen og samarbeidet mellom sykehus, kommune og arbeidstaker

18. Rehabiliteringsforløp • Kartlegging • Individuell kartlegging mellom arbeidstaker og personene i teamet • Det kan vurderes om det er behov for en samtale med alle, men det må alltid gjennomføres samtale med lege og arbeidskonsulent • Fagteamet har et oppsummeringsmøte • Individuell tiltaksplan • Fagteam har møte med arbeidstaker. • Oppsummering fra kartlegging, og dialog rundt en ’skreddersydd’ tiltaksplan for den enkelte • Velges en koordinator i teamet for arbeidstaker

19. Rehabiliteringsforløp – forts.: Intervensjon (antatt varighet 2-12 uker) • Generell informasjon/undervisning • Individuelle og gruppebaserte tilbud • Intervensjonstilbudene kan også dekkes av andre aktuelle aktører ute i kommunene Kontakt mot arbeidsplassen en obligatorisk del av tiltakskjeden • Arbeidsplassbesøk • Møter/telefonkontakt • Utforme en handlingsplan i samarbeid med arbeidsgiver • Ved behov: Etablere kontakt mot NAV-hjemkommune, eller andre aktører, etter avsluttet oppfølging fra poliklinikken

20. Koordinatorens oppgaver • Ansvar for koordinering av aktiviteter og tiltak for arbeidstaker • Oppfølging av arbeidstaker underveis i prosessen • Bidra til konsensus om praktiske løsninger i forhold til tilbakegang til arbeid i samarbeid med arbeidstaker, -giver og/eller NAV • Klargjøre ansvarsforhold og tidsrammer • Følger opp avtaler, eventuell justering av plan ved behov • Kontakt avsluttes når stabil arbeidsdeltagelse er oppnådd, • Eller: Når videre ansvar for oppfølging er overlatt arbeidsgiver, NAV eller førstelinjetjeneste på en strukturert måte

21. Rapportering • Det utformes en tverrfaglig epikrise • Sendes til den som har henvist arbeidstaker til tiltak • Rapport til arbeidsgiver og/eller NAV etter samtykke fra arbeidstaker

22. Oppsummert forløp ved ARR

23. Henvisning sendes til: Sykehuset Telemark Raskere tilbake- ARR Ulefoss veien 10 Skien Elektronisk til Fysio/ergoterapiavd ”Raskere tilbake” Oppstart: begynnelsen av September Offisiell åpning: 24. oktober (under den nasjonale rehabiliteringsuka)