Utfordringer i en økonomisk nedgangstid – konsultasjoner med staten

1. Utfordringer i en økonomisk nedgangstid – konsultasjoner med staten Strategikonferanse Akershus, 12. februar

2. Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi nedjustert rund baut

3. Finanskrisa rammer kommunene –finansielle aktiva har falt i verdi • Kommunesektoren i 2008 • aksjer og aksjefond for ca 50 mrd kroner • SSB indikerer verdifall på minst 7 mrd • Kun verdifall i de finansielt plasserte aksjene (omløpsmidler) må regnskapsføres • KS anslår at disse aksjene har hatt et papirtap på 2 - 2 ½ mrd kr • kommunene hadde forventet positiv avkastning • tapet gir svakere netto driftsresultat i 2008 • vil påvirke tjenestetilbudet negativt i 2009 • Økte pensjonspremier – og kostnader

4. Finanskrisa får nå skylda for det meste ... NRK, 5. januar: Finanskrise gir fliskrise Gjør det utrivelig å være hest i Norge. Den lave aktiviteten i byggebransjen gjør at det er svært vanskelig å få tak i nok sagflis til stallene.

5. ... men nedgangen skyldes like mye for høy gjeldsvekst i tidligere år • Konjunkturavviket • hvordan BNP for Fastlands-Norge avviker fra sin langsiktige trend • 10-års konjunktursykler • Viktigste konjunkturdrivere i siste konjunkturoppgang • internasjonal vekst • oljeinvesteringer • renter • finanspolitikk • Både oppgangen på 80-tallet og oppgangen nå ble i stor grad drevet av økt låne-opptak i husholdningene

6. Fallende realrenter har både gitt ønske om økt risiko for investorer og økt gjeld • Realrentene har falt med 4 prosentpoeng siste 25 år • lange: statsobligasjoner • korte: pengemarked • For investorer • har gitt jakt på økt avkast-ning, dvs vilje til økt risiko • økt etterspørsel etter risiko-papirer har gitt prisoppgang og svært god avkastning • For husholdningene • lav rente har stimulert til økt gjeld og pengebruk • To gjensidig selvforsterkende mekanismer, som førte til hhv • finanskrisa • den realøkonomiske krisa

7. Bolig- markedet Finans- markedet Real-økonomien ellers Finanskrise kan være vanskelig nok – konjunkturnedgang gjør det mye verre • Finanskrisen i USA startet med problemene i bolig-markedet; effekten vil bli langt kraftigere når uroen i finansmarkedet nå sprer seg til realøkonomien • Krisen har spredd seg til andre land, først gjennom finans-markedene og deretter gjennom realøkonomiske kanaler

8. Privat sektor drev konjunkturoppgangen – og rammes nå av nedgangen (I)

9. Privat sektor drev konjunkturoppgangen – og rammes nå av nedgangen (II)

10. Eksporten faller pga sviktende markeder – hva om krona styrker seg igjen? • Sterk markedsvekst for norsk eksport de siste årene har gitt eksportvekst, trass i stadig økende, relativt kostnadsnivå i Norge • Konjunkturtilbakeslaget nå har gått sammen med en kraftig svekkelse av krona • Hvis krona styrker seg tilbake til 8 mot euro – eller under, kan situasjonen etter hvert bli særs vanskelig • Vanskelig å hjelpe eksport-industrien, bortsett fra ved ”intern devaluering”, men den får hjelp av pakkene i andre land!

11. Holder oljeinvesteringene seg oppe, tross internasjonal resesjon og oljepris på 50$? • Økende oljeinvesteringer • har vært stimulert av høye oljepriser • betyr normalt mer for norsk økonomi enn bruken av oljeinntekter (forventet nivå på 140 mrd kr i år) • bidrar sterkt til å holde veksten i Norge oppe • En vedvarende oljepris under 50 dollar kan gi • svekket kontantstrøm for oljeselskapene • kostnadskutt og etter hvert fallende oljeinvesteringer • vil gi store negative vekstimpulser

12. Lav rente vil først og fremst hjelpe husholdningene – og privat sektor • Lavere renter • styrker økonomien til de med høy nto gjeld • stimulerer boliginveste-ringer og privat konsum • stimulerer næringer som er følsomme for slik etterspørsel • bygg- og anleggs-næringen, vidt definert • varehandel og diverse privat tjenesteyting

13. Også mer bruk av oljepenger vil først og fremst hjelpe privat sektor • Tiltakspakka • 16¾ mrd kr i økte utgifter • 3 ¼ mrd kr i skattelette • utvidelse av låne-, garanti- og investerings-rammer på i alt 8 mrd kr • Hensikt • virke målrettet og raskt på arbeidsmarkedet, • midlertidig • Viktigste utgiftsområder • investeringer i og ved-likehold av offentlige bygninger og anlegg • Stimulerer bygg- og anleggsnæringen

14. Konjunkturdriverne framover • Internasjonal markedsvekst • svært dårlige utsikter, kan ramme eksportindustrien hardt, særlig om krona styrker seg • Oljeinvesteringene • svakere vekst framover, potensial for klar nedgang om oljeprisen holder seg ”lav”; vil evt få store negative virkninger for oljeleverandørindustrien • Rentene • lave renter bidrar til økt forbruk og boligkjøp, selv om høy gjeld i utgangspunktet trekker ned; stimulerer byggenæringen og tjenesteytende næringer • Finanspolitikken • tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser; stimulerer særlig byggenæringen

15. Kommunesektoren: Overraskende sterk aktivitetsvekst i gjennom 2008

16. Utgiftsveksten har fortsatt vært sterk – budsjettbalansen har tatt støyten • Aktiviteten i kommune-sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt • Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene • Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto driftsresultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) • Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk

17. Budsjettundersøkelsen 2009 - bakgrunn • Svake driftsresultater i 2007 og 2008 • nedgang i frie inntekter siden 2006 • kommunene har hatt et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået • Moderat vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009 • Fortsatt høye demografikostnader og økte pensjonskostnader • Budsjettundersøkelsen i Akershus • 8 kommuner har svart: Bærum, Fet, Frogn, Gjerdrum, Nes, Nesodden, Oppegård, Skedsmo • svarprosent 36, klart lavere enn landsgjennomsnittet på 0,61 • KS har laget eget faktaark for Akershus

18. 5 av 8 kommuner i Akershus får svakere nto driftsresultat i år – herav én negativt

19. Kommunene i Akershus skjermer/styrker heller viktige velferdstjenester ...

20. ... og øker vedlikeholdet – allerede før tiltakspakka regnes med

21. Kommunene øker på barnevern, men kutter på sosialhjelp – særlig i Akershus

22. Konjunkturnedgangen vil svekke arbeids-markedet – vil øke sosialhjelpsutgiftene • Arbeidsledigheten • har vært lav, men har økt de siste månedene • SSB venter økning på 25.000 i 2009 og ytter-ligere 25.000 i 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Et mindre stramt arbeids-marked vil gjøre det lettere for kommune-sektoren å rekruttere og holde på arbeidskraften

23. Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra • Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen • Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida • økt kvalitet på tjenestene • mer effektiv realkapital, også mht energibruk • Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak • sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren • aktivitet som det vil være lett å avslutte • Svikt i skatteinntektene må kompenseres • Også en rekke andre forslag til tiltak

24. Regjeringens tiltakspakke

25. Hva koster tiltakspakka oss? • Forutsatt at tiltakene ikke fortrenger annen etterspørsel/produksjon • dersom alternativet er at de ledige får tilsvarende i trygd: Ingenting! • dersom de som kommer i arbeid driver nyttig produksjon: Gevinst! • når vi snakker om kostnader må vi alltid tenke på alternativet: Alternativet er at arbeidskraft går ledig • Målet må ikke være å holde oss i høykonjunkturen • da fortrenges jo en rekke aktiviteter • ikke-bærekraftig gjeldsøkning og kostnadsvekst

26. Tiltakspakka og kommuneopplegget

27. Midler til kommunene i Akershus

28. Nærmere om fordelingen av vedlikeholdsmidlene • Tiltakspakka er en pakke for økt aktivitet i byggenæringen, ikke en pakke for kommunene • For øvrig, innfører ikke noe nytt kommunalt fordelingsprinsipp • det er frie inntekter som fordeles etter kostnadsnøkkelen • vedlikeholdsmidlene er øremerkede tilskudd • øremerkede tilskudd fordeles normalt etter egne regler

29. Kommuneopplegget - skatt • Skattesvikt på 2 mrd kroner i forhold til NB2009 • sysselsettingsveksten nedjustert fra 0,4 til -1 pst • lønnsveksten nedjustert fra 5 til 4¼ pst • skattesvikt pga fallet i aksjer mv i 2008 • 0,8 mrd kr i lavere kostnader enn anslått i NB2009 • lønnsvekst for kommunesektoren nedjustert fra 5 til 4,7 pst, som er den avtalte ramma fra i fjor • deflatoren nedjustert med 0,4 pst. til 4,1 pst • regner kostnadsbesparelsen kun av frie inntekter • Nettovirkning 1,2 mrd kr • 1,01 mrd kr til kommunene • 0,19 mrd kr til fylkeskommunene • fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet

30. Kommuneopplegget - vedlikehold • 4 mrd kr i et engangstilskudd til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer • 3,2 mrd kr til kommunene • 0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene • fordelt etter innbyggertall pr 1.7.2008 • Prosjekter kan omfatte • vedlikehold og rehabilitering som settes i gang i 2009 • også mindre investeringer som kan ferdigstilles i 2009 • skal komme i tillegg til allerede budsjetterte prosjekter • Samlet rapportering i etterkant • ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte tiltak i 2009 settes på bundne fond • øvrige ubenyttede midler må tilbakebetales

31. Kommuneopplegget – rentekompen-sasjon og investeringstilskudd • Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1 mrd kr – fra 2 til 3 mrd kr • Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd kr • Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgs-boliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500

32. Kommuneopplegget – frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene • 1,2 mrd kr i frie inntekter - 0,96 mrd kr til kommunene - 0,24 mrd kr til fylkeskommunene • Fordeles gjennom som rammeoverføring etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet • 0,8 mrd kr i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester • Begrunnes med behovet for styrket finansiell stilling og økte investeringer som del av pakka. Sandbakken sa på strategikonferansen i Oppland at de 1,2 mrd skal videreføres i 2010

33. Kommuneopplegget – andre tiltak • Lærlingetilskudd • 185 mill kr via fylkeskommunenes rammetilskudd • gir kr 4 800 ekstra pr kontrakt • Ny tilskuddsordning for digital fornying på 60 mill kr, men forutsetter 80 pst. egenfinansiering • Utvidelse av ”Ny sjanse” for innvandrere – 15 mill kr • Økt låneramme i Husbanken med 2 mrd kr, startlån har høyeste prioritet • Økt ramme for boligtilskudd til utleieboliger med 250 mill kr (kan gi om lag 1500 nye utleieboliger)

34. Forventninger til Staten– RNB 2009 og Statsbudsjettet 2010 • KS regner med at Regjeringen og Stortinget vil følge opp med nye tiltak, dersom utviklingen i norsk økonomi skulle tilsi det. Kommunesektoren har kapasitet til å bidra ytterligere for å sikre aktiviteten og sysselsettingen i arbeidslivet, dersom midler stilles til disposisjon • Det er positivt at kommunesektoren har fått 1,2 mrd kroner i økte frie inntekter i tiltakspakken og at disse vil bli videreført • Regnskapsresultat for 2008 vil bli meget svakt. Det samme vil gjelde for 2009, på tross av inntektsveksten som regjeringen la opp til i statsbudsjettet for 2009 • Rammene for 2010 må tilpasses den økonomiske situasjonen for kommunesektoren