Av Erik og Audun

1. Av Erik og Audun CCC Juletreff 2004

2. Først skal vi snakke om selve Jon Bertelsen, hvor han kommer fra og hvordan du skal servere og smaksprøve X.O. Symphonie. CCC Juletreff 2004

3. Stemnings bilde fra Senja Jon Bertelsen er historien om den unge Cognac-entusiasten fra Senja. Han dro fra hus til hus i Cognac med en drøm om å finne den store smaksopplevelsen. Drømmen er nå realisert gjennom: Prelude, Symphonie (som vi skal smake i dag) og Orchestra. Midt i vinmarken er det en liten, svakt buet skråning som har navnet Roc de Bagatelle…………… Tradisjonen sier at Cognac fra denne vinen er rundere og rikere av karakter. Cognac Jon Bertelsen er produsert i samarbeid med Léopold Gourmel og kjennetegnes først og fremst av sine rene og friske smaker. CCC Juletreff 2004

4. Selve fargen og smaken: Lett gulorange på farge. Meget balansert duft, med lett preg av anis, nøtter, mandarin og blomster, samt et nesten mineralsk innslag. Noe kandisert frukt. Lett syrlig anslag, med spenstig frukt. Fint balansert, men noe sped gjennom smakskurven. God ettersmak Karakteristikk: - Dyp gyllenbrun - God fylde Tiltalende fruktighet med innslag av appelsin, eple og krydder, fint integrerte fataromaer. - God lengde i ettersmaken. CCC Juletreff 2004

5. Info om Symphonie: Produsent: Léopold Gourmel Grossist: Moestue Grape Selections AS Distributør: Vin & Sprit Distribusjon As Land/Distrikt: FRANKRIKE ,  COGNAC Råstoff: 100% UGNI BLANC Produksjonsmetode: Lagring: MIN. 10 ÅRS FATLAGRING (400-500 LTR.). Normalt mellom 14-18 år Alkohol: 40,00% vol. Vinmonopolets vare nr: 13870 CCC Juletreff 2004

6. Serveringstips! Det anbefales at Symphnie serveres med en varme mellom 16 til 20 grader. Helst i tulipanformet Cognac glass  (som vi har) Formen holder aromaen i glasset. Så fort nesen kommer i nærheten av glasset, kjenner en spritduften – dette er kjent som montant. Etter å ha ”rullet” den rolig i glasset, kommer den riktige karakteristikken fram – dette er kjent som bouquet. CCC Juletreff 2004

7. Trinn 1 – 2 - 3 og 4 UTSEENDE – undersøkelse av farge, klarhet og viscosity. Første trinn: Fyll glasset ca 1/3 fullt, og hold det i stetten Andre trinn: Undersøk fargen gjennom glasset eller over et hvitt underlag. Det er et vidt spekter av farger i en cognac. Tredje trinn: Press fingrene mot glasset. Hvis du kan se fingeravtrykket gjennom glasset har cognac`en en fin klarhet. Fjerde trinn: For å teste cognac`ens viscosity, roter væsken forsiktig rundt i glasset en gang. Løft deretter glasset opp for å se hvordan cognac`en ”henger”. Hvis cognac`en beveger seg langsomt uten å være tynn, innebærer dette at cognac`en har en god struktur. CCC Juletreff 2004

8. AROMA Første lukt Lukt på cognac`en uten å rotere glasset. Ta glasset nærmere og nærmere nesen for hver gang du lukter. Andre lukt Roter glasset. Vent i tro-tre sekunder før du lukter. Ta deretter glasset helt inn til nesen. Du skal nå kunne kjenne aromatiske dufter av frukter, blomster og krydder. SMAK Første smak: Ta en liten slurk Cognac på to-tre millimeter. Cognac`en må berøre tungen og munnhulen. Svelg Cognac`en for å kjenne dens søthet,syre og bitterhet. Andre smak (Touch): Ta en slurk av Cognac`en og hold den i munnen for en liten stund. Kjenn resten av bouqueten som når ”the olfactory zone” og merk deg hvor lenge den blir der. CCC Juletreff 2004

9. Smaksprøve: Hva finner du : Fruktig aroma? Blomstrende aroma? Krydrete aroma? Eike aroma? Det vil kreve mange forsøk for å bli en ”Cognac Connoisseur” (kjenner) Gode ting kommer med alder. Nyt!!!! CCC Juletreff 2004

10. Hovedrett: -Pinnekjøtt  Levert av? Ole og Jan Vidar - Aquavit (ja det blir Aquavit til middagen) Jule Aquavit 2004 (Gilde)  Bergens Aquavit 1818 CCC Juletreff 2004

11. Bergens Aquavit 1818 Utdrag av brevet Eske Bille sendte til erkebiskopen 13. april 1531, og som Trygve Fett viser frem: ”Kjære Herre, verdige Eders nåde vite at jeg sender Eders nåde noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vite og hjelper samme vatn for alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes. Jeg ville gjerne sende Eders nåde mere derav, men nå er ikke urtene, som det skal gjøres av, her å få tak i. Men dersom Eders nåde kan gjøre behov derav i fremtiden, skal Eders nåde gjerne få, fordi jeg nu har skrevet etter urter dertil. Ere Nåders Vilje Eske Bille" Bergens Aquavit 1818 er blant brennevinsnyhetene i september. Og bergenserne påberoper seg lange tradisjoner når det gjelder brennevin; det skal være i Bergen at brennevin for første gang omtales her til lands. For slottsherren til Bergenshus skrev i 1531 et brev til erkebispen i Trondheim at han sendte nogen akevitt til hjelp mot så vel innvortes som utvortes sykdommer.I 1818 eksisterte det seks brennerier i Bergen, som besørget drikkevarer for en befolkning på 17.500 innbyggere. Noen oppskrifter fra disse bryggeriene er ikke bevart. Men destillatør Halvor Heuch i Arcus har prøvd å rekonstruere en oppskrift på bakgrunn av bevarte lister av brennerienes innkjøp. Karakteristikk: Tradisjonell karve akevitt. Klassisk krydderbildet med preg av karve og anis. CCC Juletreff 2004

12. Gilde Jule Aquavit 2004 Juleriktig førsteinntrykk av duften med innslag av appelsinskall og nellik. Søtere og mildere smak enn fjorårets juleakevitt, pent avrundet ettersmak med litt karveaktig tørrhet helt til slutt. Karakteristikk: Lys gyllen. Middels fylde.Aroma preget av karve, vanilje og appelsin, innslag av fat i ettersmaken. CCC Juletreff 2004

13. Pinnekjøtt: Pinnekjøtt er vel noe av det mest edle som er tilført Norsk matkultur fra Vestlandet. Fra vestlandet har det spredd seg ut over hele landet. Denne delikatessen av en dampet, røket saueribbe og med aroma av bjørk får alle vestlendinger til å drømme seg bort. Og det er nå mot jul at denne virkelig får vist seg frem. Men hva er så hemmeligheten og historien bak denne edle retten?For det første så skal pinnekjøtt serveres på julaften og bare da. Forventningene gjennom ett helt år skal kulminere på denne dagen. Og da må alt stemme.KjøttetDet beste kjøttet får en fra en sau som er mer enn 1 år, men ikke har fått lam enda (såkalt "jimmer"). Den skal ha gått i fjellet hele sommeren og gjort seg fet, og skal være slaktet til vanlig tid september-oktober.SaltingSå skal ribben saltes, og det kan gjøres med lake eller tørrsalting. Dette er smak og behag, men tørrsalting anbefales.Man blandet før gjerne i litt salpeter for å få rødfarge på kjøttet, ca 10 g pr kilo salt. Og så gnir du kjøttet skikkelig inn. Samtidig finner du frem ett høvelig kar og legger ett teppe av salt bunnen. Legg nedi ribben med beinsiden opp og dryss med salt over igjen. Når det nå danner seg lake, drypper du over med denne på kjøttet med jevne mellomrom. Slik holder du på i 1,5-2 døgn. Dette pleier være nok. CCC Juletreff 2004

14. God Jul  CCC Juletreff 2004