Den tredje leseopplæringa

1. Den tredje leseopplæringa • Nettverkssamling i norsk, ungdomstrinnet Februar 2009 • Lillesand ungdomsskole, 2. samling 2009 • Songdalen ungdomsskole, veiledning febr. 2009 Marianne Lillesvangstu Pedagogisk senter, KnpS

2. Den tredje leseopplæringa , • Eksempel på et arbeidsforløp på ungdomstrinnet i Songdalen kommune, • 2008-2009 • Målsetting: • Vi/jeg har kompetanse på flere lese –og skrivestrategier som støtter og øker elevenes læringsutbytte i arbeidet med fagenes tekster. • 2.Vi/jeg har et spekter av ungdomsbøker å formidle. Faglitteratur og skjønnlitteratur. • Skolen/jeg bidrar aktivt til å skape og holde ved like en levende kultur for lesing. ML. KnpS september 2008

3. Grunnmodellen Lese/lyttetid Tenketid Samtaletid Hurtigskrivetid Responstid

4. TRE LESEFASER når vi leser en tekst for å lære fra den: • Førlesefasen - overblikk • Hovedlesefasen - dybdearbeid • Etterlesefasen - oppsummere • Unn deg selv som lærer å lese: • Fagbok i bruk, Lesesenteret i Stavanger: • Læringsstrategier på ungdomstrinnet, Mette Bunting • Les og lær, vi leser fagtekster, snakker og skriver. Lise Helgevold

5. Tre lesefaser: • Førlesefasen. • Individuelt arbeid: • Studèr bilder, overskrift, mellomtitler, tekstbokser – alt som ligger rundt teksten. • Hva legger du merke til? Hva vet du om emnet fra før? Lag et tankekart. • Pargrupper: • Samtal med hverandre om tankekartet. Pargruppearbeid 3-5 minutter.

6. 2. Hovedlesefasen. Individuelt arbeid Skumles hele teksten så langt du rekker. Gå tilbake til begynnelsen. Les avsnitt for avsnitt. For hvert avsnitt du leser, noterer du: Hva visste du fra før? Hva er nytt? Hva lurer du på? ( Kommoden) Pargrupper Samtale i pargrupper om det dere noterte

7. Etterlesefasen Individuelt arbeid Skumles alle notatene, les langsomt det som var nytt. Lukk boka, hurtigskriv- tøm hodet for alt du nå sitter igjen med. Sett ring rundt det nye. Pargrupper Samtale om dette og spørsmålene dere hadde. Synes dere at dette var en nyttig tekst? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva dreide den seg egentlig om? Les Fagbok i bruk, kapittel: Les og lær s. 46

8. Oversikt over noen læringsstrategier • Hurtigskriving • Tankekart, enkelt og sammensatt • Stille spørsmål til teksten • Personlig tilnærming til tekster • Kommodeprinsippet • Venndiagrammet • Problemløsning • Å utvikle fagets språk – nye ord –skjema • Samtal om anvendelsen av de ulike strategiene. Når kan det være naturlig å bruke dem i arbeidet med tekstene i lærebøkene (og andre tekster) til hjelp for elevenes læring?

9. Hurtigskriving Anvendelse: • Før vi leser – for å bli klar over bakgrunnskunnskap, førforståelse, erfaring. • Mens vi leser – for å bli klar over hva som er lagt merke til i teksten. • Etter vi har lest – for å synliggjøre hva leseren er blitt oppmerksom på, har lært, har forstått.

10. Tankekart, enkle og sammensatte • Før vi leser – for å bli klar over bakgrunnskunnskap, førforståelse og erfaring. • Etter oversiktslesing – for å fylle på hva leseren har lagt merke til i teksten • Ved avsnittslesing – for hele tiden å være oppmerksom på teksten • Etter vi har lest – for å synliggjøre ny informasjon. • Merk: Et tankekart kan også brukes til å samle spørsmål. Eleven skriver inn hva han/hun lurer på i teksten.

11. Tankekart før lesing. Innhenting av forkunnskapene. Fra ”Plastposens forbannelse” A-magasinet. Elever fra Sogndalen u-skole 2008.

12. Tankekart etter lesing. Fra artikkelen ”Plastposens forbannelse” A-magasinet. Elever fra Sogndalen u-skole 2008.

13. Tankekart etter lesing. Fra ”Plastposens forbannelse” A-magasinet. Elever fra Sogndalen u-skole 2008

14. Stille spørsmål til teksten Første lesefase – bilder, grafer, tabeller og lignende som eleven ikke forstår. Ved avsnittslesing – ord eleven ikke forstår, setninger som ikke gir mening, avsnitt som ikke gir mening. Etter å ha lest - hva dreier egentlig denne teksten, dette kapitlet, seg om? Ubesvarte spørsmål fra lesearbeidet må få sitt svar, hvis det er mulig.

15. Personlig tilnærming til fagtekst • Da jeg leste om inkakulturen,la jeg merke til…. • Jeg visste fra før at….. • Det var nytt for meg at…. • Jeg ble overrasket over ….. • Jeg vil finne ut hva disse ordene betyr….. • Jeg synes at kapitlet var………. Første lesefase, under avsnittslesning og gjerne i fjerde lesefase – oppsummeringen.

16. Kommodeprinsippet Jeg visste fra før: Dette er nytt for meg: Dette forsto jeg ikke:

17. Venndiagrammet Særtrekk Særtrekk Likheter Islam Kristendom Islam og kristendom Anvendes i arbeid med tekster der sammenligninger er sentrale: Personer, land, politiske partier, religioner…

18. Problemløsning

19. Å utvikle ordforråd

20. Eksempel fra mellomtrinnsklasse: Læreren: • -I dag dere, skal vi begynne på kapitlet om vikingetida. Det var ei spennende tid med flotte båter, lange reiser, flotte smykker og spesielle klær. Se på det fine bildet på denne sida. Er det ikke spennende? Det gir i alle fall meg lyst til å lese om denne tida. Det håper jeg dere også har lyst til. • Nå begynner vi å lese. Jeg leser litt høyt for dere først, så kan dere lese stille videre etterpå… • Når vi er ferdige med å lese og arbeide med dette kapitlet, tenker jeg dere kan riktig mye(?) om vikingetida. Tydelige læringsmål? Oppstart som henter fram elevenes bakgrunnskunnskap?

21. Vikingetida , s. 26 -35 • Fortell din sidemann hva du vet om vikingtida. • Læringsmål for denne økta: • Ha kunnskap om livet i vikingetida. • Når levde de? Hvor? Hvordan? • Kjenne til våpen og smykker, tingene de omga seg med. • Vite hva de tenkte og trodde, hva som var viktig for dem. • Kunne vise på kart hvor de holdt til og hvor de reiste. • Arbeidet med før -, hoved - og etterlesefasen. Fortell og vis ved hjelp av to –tre strategier : • Hva dere har lagt merke til……. • Hva dere visste fra før…….. • Hvilke spørsmål dere har………. • Tankekart/støttenotat, hurtigskriving, venndiagram, kommode, tegning, drama, bruk av digital framstilling…..

22. Lærerens huskeliste i arbeidet med fagtekster • Bakgrunnskunnskap. Gir jeg elevene muligheter til å hente fram egne bakgrunnskunnskaper i temaet vi skal lese om? • Klare mål. Er det klart for elevene hva målet med lesingen av kapitlet/teksten er? Hva de skal lære seg? • Aktive elever. Legger jeg til rette for at alle elever får lese, lytte, snakke og skrive om kapitlet/teksten vi leser? • Metakognisjon.Gir jeg elevene mulighet til å reflektere over hvordan de lærer når de leser, - og hva de lærer? Vurderer de teksten og gir uttrykk for hva de har forstått, blitt oppmerksomme på? • Modellering.Modellerer jeg læringsstrategier og tilnærmingsmåter så grundig at alle elevene etter hvert kan arbeid etter strategiene i smågrupper og alene?