120 likes | 256 Views
Operative interaksjoner mellom safety /security fra et human factors perspektiv. Solakonferansen Tirsdag 13.09.2011 Av: Kenneth Pettersen. Aviation Security post 11. september 2001. Terrorhandlingene 11. september 2001 resulterte i fall i passasjertransporten
E N D
Operative interaksjoner mellomsafety /security fra et humanfactors perspektiv Solakonferansen Tirsdag 13.09.2011 Av: Kenneth Pettersen
Aviation Security post 11. september 2001 • Terrorhandlingene 11. september 2001 resulterte i • fall i passasjertransporten • en legitimitetskrise for den sivile luftaften • politisk press for å vise evne til kontroll og handling • et behov for å beskytte • nye og omfattende sikringstiltak iverksatt av myndighetene • at hele industrien har måtte omstille seg (Utdrag fra SORISK prosjektrapport. Kommer høsten 2011)
Karakteristikker ved security-omstillingen post 11.9.2001 • Reaktiv og hurtig utvikling av tiltak og styringsstruktur • Behov og evne til overnasjonal kontroll • Støtte og harmoni mellom stater • Hemmelighold • Kostnadene er i ferd med å bli et problem • Håndteringen av omstillingsprosessen har vært og er en utfordring (Hentet fra SORISK prosjektrapport).
Et viktig spørsmål • Security utviklet i betydelig grad som et eget regelverks- og virksomhetsområde på alle nivå i luftfarten. • Frakoplet ifra andre styringsstrukturer • Konsekvens; industrien fragmenteres • Luftfarten er i praksis tett koplet og avhengig av at kjerneprosessene designes, utføres og vedlikeholdes på best mulig måte for å sikre en høy pålitelighet og ytelse • I slike systemer bør omstillinger være preget av integrering, samhandling, kommunikasjon og en tett kontakt med kjerneprosessene (HSLB 2005) • Hvem er det som har ansvaret for helheten?
Et viktig spørsmål • Hvem er det som har det overordnede blikket og ser til at luftfartens menneskelige kapital forvaltes på en god måte?
Om studien • Bearbeidet en spørreundersøkelse gjennomført i Widerøe våren og sommeren 2010. • Gjennomført intervjuer med ansatte og observasjoner januar 2011. • Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 83 og innholder svar fra 675 ansatte: 340 piloter, 151 kabinansatte, 129 stasjonsansatte og 55 teknikere. • Vår bearbeidelse viser at de ansatte, særlig piloter og teknikere, opplever at security-kontrollen av ansatte fører til frustrasjon, dårligere kommunikasjon og dårligere arbeidsmiljø.
Resultater • et flertall av de spurte (58 %) mener at security-regimet er viktig for å forhindre terroraksjoner, men 67 % av de spurte er helt eller delvis uenige i at security-reglene er fornuftige. • To hovedmomenter: • Manuell sjekk foran passasjerer oppleves som ydmykende og nedverdigende og skaper frustrasjon som kan gå utover sikkerheten. • Piloter og kabinpersonell unngår å forlate flyet for å slippe security. Security-kontrollen blir dermed en utilsiktet barriere som fører til at flygende personell utsetter måltider og toalettbesøk og i tillegg kan gå glipp av oppdatert informasjon om vær eller andre sikkerhetsrelaterte opplysninger.
Analyse – er våre funn uventede? • Samlet sett peker våre studier på forhold knyttet til kommunikasjon og ansattes atferd ved bakkeopphold på flyplasser hvor security-tiltaki tenkte scenarioer kan bidra til en forringelse av sikkerheten • Er dette uventet? • Tidligere forskning viser at omstillingsprosesser i luftfarten er preget av et potensial for negative sikkerhetsmessige konsekvenser (HSLB 2005). • Erfaringer fra andre systemer (e.g. militære operasjoner, kjernekraftverk, olje- og gass) peker på lignende konsekvenser • Det samme gjør et sett av ulike teoretiske perspektiver (e.g. HRO, Normal Accidents, Man-MadeDisaster).
Noe må gjøres… • Ansvarlige myndigheter bør gå nærmere igjennom potensialet for at security-tiltak kan påvirke flysikkerheten • Ansvarlige myndigheter må vurdere i hvilken grad eksisterende mekanismer (herunder tilsynsfunksjoner) for regulering av luftfarten er tilstrekkelige for å håndtere interaksjonen mellom myndighetskravene til security-kontroll og sikkerhet. • Noen må ha ansvaret for helheten! • Her har Luftfartstilsynet en særlig sikkerhetsmessig rolle for å sikre at norsk luftfart ikke får reduserte flysikkerhetsmarginer ved innføring av securitytiltak. • ”(…) isolerte endringer bør ideelt sett inngå i en konsekvensvurdering på overordnet systemnivå for å vurdere om de vil kunne påvirke det totale risikobildet” (HSLB 2005 s.159).
Takk for oppmerksomheten! Referanser HSLB - Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (2005), Flysikkerhet i norsk luftfart under omstillingsprosesser. Rapport SL RAP 35 /2005 Pettersen, K.A. og Bjørnskau, T. (2011) Security på norske flyplasser kan gå på sikkerheten løs, Samferdsel Nr. 6, 2011