Delprosjekt I Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter

1. ’Rødlisteprosjektet’Kartlegging og overvåking av rødlistearter og truete naturtyper – kvalitetssikring, oppdatering av status, metodeutvikling og implementering Delprosjekt I Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter

2. Samarbeidspartnere • Universitetet i Oslo, De naturhistoriske museer og botaniske hage (UNM–UiO), prosjektledelse • NTNU, Vitenskapsmuseet, Botanisk avdeling • Universitetet i Bergen, Bergen Museum • Universitet i Tromsø, Tromsø Museum • Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Avd. for samfunn, næring og natur med sin samarbeidspartner Siste sjanse • SABIMA • Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

3. Hovedmål • Kvalitetssikre alle faser i kartleggingen av lokaliteter og populasjoner av truete arter • Tilrettelegge relevante data for forvaltningens behov og offentlig innsyn

4. Prinsipper for dataflyt • Prosjektet ’eies’ av alle samarbeidspartnerne • Data som gjøres tilgjengelig gjennom prosjektet forblir eid av den opprinnelige dataeieren • Dataeierne er ansvarlige for valg og drift av primærdatabaser; kvalitetskontroll og tilgjengeliggjøring av systematisert informasjon gjøres gjennom utvikling av nye, spesialiserte dataløsninger • Datainnsynsverktøy og kvalitetssikrete data skal være tilgjengelig for alle samarbeidspartnere via deres nettsider, og for oppdragsgiver, forvaltningens ytre etater og den opplyste allmennhet via DNs Naturbase

5. Overblikk • Første fase: ’2003-prosjektet’: nettverksbygging utvikling og utredning av dataløsninger • Annen fase: ’2004-prosjektet’: kartlegging i praksis (kvalitetssikrete data gjøres tilgjengelig) • Økonomisk ramme: • ’2003-prosjektet’: 1,65 MNOK • ’2004-prosjektet’: 1,90 MNOK

6. ’2003-prosjektet’oppgaver og aktiviteter

7. (1.1) Databaseløsninger GIS-basert datainnsynsverktøy (aktivitet 1.1.2 og 1.1.3) 11 Lokalitets- database Primær-databaser utenfor museene (personer og foreninger) Felles artsfunnbase (FAB) 8 Invente-ringsdata-base 2, 3 10 8 8 Ikke-belagte primærdata ved museene 8 Feltdata Primær samlings-database II Primær samlings-database I 1 1 4, (5), 6, 7

8. (1.2) ’Kartgeometri’ • Hvilken informasjon om forekomsten skal samles inn i felt? • Avgrensning av aktuelt forekomstområde • Populasjonsinfo • Forvaltningsinfo

9. (1.3) Prinsipper for datahåndtering • I henhold til prosjektets mål, skal vi: • Gjøre kvalitetssikrete, tilrettelagte data om rødlistete arter tilgjengelig for oppdragsgiver og de institusjoner oppdragsgiver måtte ønske, inkludert Artdatabanken og offentlig forvaltning generelt. • Vi har pr. idag en operativ nettbasert innsynsløsning, NLD (Norsk Lavdatabase), med ’avleggere’ (sopp ...) • Det er imidlertid et uttrykt ønske, både fra oppdragsgiver og oppdragstakere, at det utvikles en GIS-basert innsynsløsning for kvalitetssikrete biodata innenfor rammen av det norske geodatasamarbeidet • Utvikling av en slik innsynsløsning ligger utenfor rammen av de hittil innvilgete prosjekter, men den skal utredes som delprosjekt (1.1.3)

10. (1.3) Prinsipper for datahåndtering • Innsynsløsningen skal utvikles i henhold til de prinsipper for systemarkitektur som er nedfelt i rapporten fra Datasamordnings-gruppa innenfor det Interdepartementale utvalget for oppfølging av stortingsmeldingen om biologisk mangfold (St. meld. 42): • (1) En ansvarlig institusjon (eller, som her: en gruppe av samarbeidende institusjoner) eier hele prosessen fra datafangst til kvalitetsikring, lagring og distribusjon • (2) Det bygges infrastruktur og anvendes programvare som støtter åpne standardiserte grensesnitt • (3) Primærdatabasene etableres som selvstendige enheter som er tilgjengelige i sanntid gjennom felles geografiske innsynsløsninger (portaler og lignende) eller geografiske informasjonssystemer, som begge anvender WMS- eller WFS-tjenester • (4) Datasett som etableres i en primærdatabase lagres og forvaltes ett og bare ett sted. Dette innebærer at kopiering av datasett fra en database til en annen unngås

11. (2) Håndbok • Metodikken for alle faser i arbeidet med tilrettelegging av kvalitetssikrete data, fra felt til datalagret objekt, skal dokumenteres i ei håndbok • Håndboka skal være felles for begge delprosjekter og alle artsgrupper • Utkast til håndbok skal foreligge 1. mai

12. (3,4) Programmering og innkjøp av feltdatasamlere • Feltdatasamlere med GPS-funksjon gir feltpersonell tilgang til elektronisk ØK direkte lagring av koordinater direkte lagring av egenskapsdata • Teknisk løsning er valgt • 15 enheter er bestilt

13. (5) Nettverk for de frivillige organisasjonene • Samarbeidet med de frivillige organisasjonene gjennom SABIMA er en av grunnpillarene i prosjektet • Arbeidet ledes av en koordinator i full stilling, Even W. Hanssen, som har arbeidsplass ved UNM, UiO • Koordinatoren kurser foreningenes medlemmer, som vil stå for en vesentlig del av feltarbeidet på prosjektet

14. (6) Kartleggingsoppgaver • Prosjektets egentlige hovedhensikt • Kartleggingarbeidet har sju faser: • (1) Registrering av data; (i) samlingsdata, (ii) andre data • (2) Kvalitetssikring av bestemmelser • (3) Koordinatfesting av data • (4) Lokalitetsvurdering (regional arbeidsdeling) • (5) Praktisk tilrettelegging for feltarbeid • (6) Feltarbeid • (7) Etterarbeid; håndtering og kvalitetssikring av innsamlinger og inventeringsdata

15. Kartlegging av samlingene • Første fase i kartleggingsarbeidet: kartleggingen februar 2004 av materialet i de enkelte samlingene og deres status • Resultater systematisert av Oddvar Pedersen

16. Samlingenes størrelse og fordeling basert på kartlegging februar 2004 Planter og sopp Norske (/nordiske) belegg

17. Kartlegging av samlingene – hvor mange kollekter fant vi ? Av de ordinære rødlistekategoriene (Ex-DM) Fordeling på plantegrupper og samlinger Usikre tall er markert med gult Vi fortsetter videre med dette materialet

18. Hvordan fordeler innsamlingene seg ? På de ulike rødlistekategoriene

19. Hvor langt har vi kommet med registreringa ?

20. UTM – status og mangler ? Status:

21. Hvordan fordeler innsamlingene seg ? KARPLANTENE på FYLKER

22. Hvordan fordeler innsamlingene seg ? MOSENE på FYLKER

23. Hvordan fordeler innsamlingene seg ? SOPPENE på FYLKER

24. Hvordan fordeler innsamlingene seg ? ALLE GRUPPENE på FYLKER

25. Hvordan fordeler innsamlingene seg ? Plantegruppene på fylkene

26. ’2004-prosjektet’oppgaver og aktiviteter

27. ’2004-prosjektet’planlagte kartleggingsoppgaver

28. ’2004-prosjektet’gjennomføring av kartlegging • Oppdeling i aktiviteter med hver sin ansvarlige person • Regional fordeling av lokalitetsvurderings-oppgavene • Koordinering av feltarbeid mellom samlingsinstitusjonene og SABIMA • Avveiing mellom prioritering av rødlistekatego-rier, habitater og arbeidsøkonomi i felt (som tilsier at alle lokaliteter er identifisert før felt-arbeidet starter)

29. Hva satser vi på å få kartlagt i løpet av 2004?

30. Veien videre • Konsolisere metodikk og videreutvikle dataløsninger • Konsolidere samarbeid og nettverk, innad i prosjektgruppa og med oppdragsgivere (inkl. Artdatabanken) • ’Fylle’ databasene med kvalitetssikrete data; prioriteringer gjøres i samråd med oppdragsgiverne • Kontinuerlig utvikling, til fremme av norsk naturforvaltning og interessen for norsk natur