1 / 17

Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:

Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt

verne
Download Presentation

Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Arbeidsmarkedet og innvandring • Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: • 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? • Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt • 3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder

  2. Utenlandsfødte som prosent av totalbefolkningen – i noen OECD land

  3. Forskjellige typer innvandring Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen: Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelse Familieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring øker tilbudet av arbeidskraft Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.

  4. Tema 1: Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning, nivå og sammensetning Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon

  5. Flyttebeslutningen Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon: Flytting er en investering. Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når, a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter – produksjonskapital, finanskapital, boligkapital Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter

  6. Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter - Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet - Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn - Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnader - Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer - Kjedemigrasjon - Beslutningstakerne har risikoaversjon - Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier

  7. Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden 1954:Nordiske arbeidsmarked 1975: ”innvandringsstopp”: slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden. 1994: Felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene 2002: Kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning. 2004 :EØS –arbeidsmarkedet utvides til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigre land i Øst og Sentral Europa. 2007 blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)

  8. Hvem flytter hvor ? Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land Flytter hvis:

  9. Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?

  10. Effekter av inn (ut) vandring Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av: Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet - Hvordan skattebyrden påvirkes Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

  11. Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene Modell 1: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land Makro produktfunksjoner i: Rikt land QR=h(LR), Fattig land: QF=f(LF) Lønnsfastsettelse : Markedslikevekt ved full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: pRhL=wR, Fattig land: pFfL=wF , LT=LE i begge land Lønn T2 T1 T1 T2 w1 w2 w2 w1 E= pRhL E= pFfL L Flyttestrøm Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

  12. Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ? Vinnere:Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere:Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih] Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji Lønn T1 T2 T2 T1 g w1 f w2 w2 h i a j b w1 E= pRhL c d e E= pFfL L l k n m Flyttestrøm

More Related