290 likes | 620 Views
os/ppt/strategiplan-2005. 2. Forord. Til Medlemmene i kommunalt nettverk i
E N D
1. Ørland kommune Strategiplan for god språk-, skrive- og leseopplæring og læringsstrategier
2005
2. os/ppt/strategiplan-2005 2 Forord
Til
Medlemmene i kommunalt nettverk i Ørland for
tilpassa opplæring
Mange takk til dere i nettverket og til skolefaglig ansvarlig
for konstruktive møter underveis i planprosessen! Dere har
bidratt med faglig tyngde og med barna i fokus.
Te ongan, mainnskap og hjælpera langs leia :
”Å værra i såmma båt kain bety sægling på speilblank sjø
eller kanskje på kvite bølgetoppa Ein båt med onga om bord
fordre godt mainnskap og sjøvett uansett ver og vind !
No e det laga eit felles draft som heile mainnskapet ska
kjenn godt te og styr etter. Slik kain overfarta
bli trygg, lærerik og artig fer ongan vårres. Og enkelte
manøvreringa vil vel kræv ekstra kløkt tå mainnskapet og
gode hjælpera og kystvakte langs leia!”
Lykke til!
November 2005
Olaug Sæverud,
Bjugn og Ørland PPT
Utarbeidelse av strategiplan for språk-, skrive og
leseopplæring for småtrinnet ble drøftet i
rektormøte høsten 2003, der det gitt tilslutning
til å utarbeide en slik plan.
Det ble enighet om å ha bred deltakelse ved
utarbeidelsen av planen, slik at
skolen/lærerne skulle få et eierforhold til den.
Overgangen barnehage/skole var også viktig å ta
med i planen. Vi besluttet derfor at deltakerne i
Nettverksgruppa for tilpasset opplæring for
barnehage og småskoletrinn skulle utgjøre
arbeidsgruppa i planprosessen.
Olaug Sæverud fra Bjugn og Ørland PPT ble bedt
om å lede prosessen ved utarbeidelse av planen.
Det har også vært deltakelse fra andre
spesialpedagoger ved Bjugn og Ørland PPT.
Arbeidet med strategiplanen for språk-, skrive og
leseopplæring ble påbegynt februar 2004 og skal
sluttføres i løpet av oktober 2005. Skolene skal ta
planen i bruk og prøve den ut i løpet av skoleåret
2005/2006. Den vil bli evaluert høsten 2006.
Undertegnede vil takke alle som har bidratt i utarbeidelsen
” I såmma båt”, strategiplan for språk,skrive- og
leseopplæring i Ørland kommune.
Brekstad 20.09.2005
Herborg Grøntvedt Gifstad
Skolefaglig ansvarlig
3. os/ppt/strategiplan-2005 3 Innhold i og oppbygging av strategisk plan Innledning s 4
Intensjon s 4
Målgruppe s 4
Medspillere s 4
Nasjonale føringer og forankring s 5 og 6
Faglig innhold i barnehagen s 7
Kompetansemål ette 2, årstrinn s 8
Kompetansemål etter 4. Årstrinn s 9
Oppbygging og innhold
Del I: Kommunal handlingsplan s 9 -30
Ideelle mestringsmål ved utgangen av hvert
årstrinn s 11, 15, 19, 23, 27
Bekymring knyttet til utvikling og behov for tiltak s. 12,16,20, 24, 28
Differensiering i tilpasset opplæring
s 12, 16, 20, 24, 28
Systematisk kartlegging og oppfølging
s 12, 16, 20, 24, 28
Samarbeid internt og eksternt knyttet til
opplæring s 13, 17, 21, 25, 29
Krav til kompetanse og kompetanseutvikling
s 14, 18, 22, 26, 30 Del II: Regional Håndbok med
kommunale tilpasninger
inneholder
A: Utdrag fra sentrale og kommunale føringer
B: Om Språk
C. Om skriving
D: Om lesing
E: Om læringsstrategier
F: Om mappe/portefølje
G: Sjekklister for kartlegging,etterarbeid,foreldremøter
H: litteraturliste
I: Vedlegg
Se egen innholdsfortegnelse
4. os/ppt/strategiplan-2005 4 Innledning Intensjon
Oppnå felles forpliktende satsing i egen kommune
Være et konkret arbeidsredskap for lærere, rektorer og kommunens ledelse
Sikre en god overgang fra førskolealder til skolealder for grupper barn/enkeltbarn
Motvirke kortsiktig og tilfeldig oppfølging av grupper med elever/det enkelte barn
Sikre kvalitet i undervisningen som grunnlag for god læring og utvikling for den enkelte eleven
Målgruppe
Barn i overgangen mellom barnehage/skole og elever fra 1. Til og med 4. årstrinn
Ansatte i barnehager og skoler
Foresatte
Medspillere
Kommunale tjenester
Kommunens ledelse
5. os/ppt/strategiplan-2005 5 Nasjonale føringer og forankring Lov om barnehager og Rammeplan med faglig innhold i barnehagen
Opplæringsloven
L97, generell del
St.meld 30:” Kultur for læring
Ny nasjonal fagplan ”Kunnskapsløftet” Se læringsplakaten under
Hovedområder i fagplan i norsk
Tiltaksplan ”Gi rom for lesing” 2003-2007.
Veileder, spesialundervisning,rev utg 2004
Konstruktivistisk læringssyn og læringsstrategienes
betydning.
Anerkjent nyere forskning: Barns utvikling innen språk, skriving og lesing.
Anerkjente arbeidsmåter for differensiering og tilpasning
Mandat i kommunen: Oppvekstkoordinator og ledere
Læringsplakaten som sier at skolen og
lærebedriften skal
gi alle elever/lærlinger /lærekandidater like muligheter til å utvikle evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
legge til rette for for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av av utdanning og framtidig arbeid
fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse
bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge
sikre at det fysiske og psykososiale arbeids-og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre/foresattes medansvar i skolen
legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
6. os/ppt/strategiplan-2005 6 Konkrete faglige mål og tiltak i Kommunal strategiplan er basert på Nasjonale planer og grunnlagsdokumenter som sier:
Skrive- og leseferdighet er dannelse av basiskompetanse på tvers av fag/emner
Utvikling i basiskompetanse i språk, skriving og lesing skal skje på tvers av tema/emner
Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig gjennomsyrer hele læreplanverket, ikke bare i norskfaget
Systematisk opplæring knyttet til skriving og lesing skal skje så tidlig som mulig
Læringsstrategiene presiseres som vesentlig for å legge til rette for livslang læring
Varierte læringsstrategier er en sentral dimensjon for elevene for å kunne jobbe mot deres individuelle læringsmål
Digital basiskompetanse for elevene må også settes i sammenheng med læringsmål og arbeidsmåter innen språk-, skrive- og leseopplæringa
Skolen skal legge til rette for systematiske arbeidsformer knyttet til elevenes læringsmål som f.eks bruk av mapper/portefølje. Kunnskap om og tilbud om bruk av digitale mapper inngår
Tilpasse ut fra den enkeltes behov og basere dette på godt samarbeid med foreldre/foresatte
Sikre godt teamarbeid i skolen til elevenes beste: Internt på den enkelte læringsarena, mellom barnehager og skoler og med eksterne medspillere og i elevenes lokalmiljø
Se Håndboka og litteraturlista
7. os/ppt/strategiplan-2005 7 Faglig innhold i barnehagen som skolen skal bygge videre på Området språk, tekst, kommunikasjon
Språk,tekst og kommunikasjon behandler tilegnelsen av det muntlige språket som et sentralt område i førskolebarns utvikling. Også vesentlige deler ved kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Barnehagen arbeider både med muntlig fortelling, overlevert tekst og barns egen tekstskaping etter hvert som de nærmer seg skolealder. Medier sees som en viktig del av kommunikasjon i det moderne samfunn.
Kommunikasjon foregår i vekselspillet mellom å motta og tolke budskap og være avsender av budskap. Hele sanseapparatet, syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. I barnehagen spiller den ikke- verbale kommunikasjonen en viktig rolle. Barn ser mye på hvordan ting sies, på kroppsholdning og mimikk. Det utvidede tekstbegrep omfatter også muntlig overlevert stoff, bilder medieprodukter som film og fjernsyn.
Barn som trenger særskilt hjelp for å utvikle talespråket, og barn med annet morsmål enn norsk, blir spesielt omtalt.
Håndboka A og B Litteraturlista
8. os/ppt/strategiplan-2005 8 Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn, hentet fra læreplanen ”Kunnskapsløftet” (2005) Muntlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
leike, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer
uttrykke følelser og meninger
fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer
samtale om hvordan valg av ord,stemmebruk,og intonasjon skaper ulik mening i tekst
lytte og gi respons til andre i samtaler. under framføringer og ved høytlesning
samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger
Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt
gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til valige ord og uttrykk
Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster
snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk
bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
bruke datamaskin til tekstskaping
finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing
Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk, og bevegelser
samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
Se Handlingsplan under hvert årstrinn , Håndboka og litteraturlista
9. os/ppt/strategiplan-2005 9 Kompetansemål i norsk etter 4.årstrinn, hentet fra læreplanen ”Kunnskapsløftet” (2005) Muntlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
samhandle med andre gjennom leik,dramatisering,samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler
fortelle,forklare, gi og ta imot beskjeder
forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre
gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur,teater,filmer,dataspill og
TV-programmer
framføre tekster for medelever
Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer
uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og fra ulike tider og kulturer
beskrive likheter og forskjeller mellom et utvalg av talemålsvarianter i Norge
forstå noe svensk og dansk tale
beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon
variere setningskonstruksjon
Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg
skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst
ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning
beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap,erfaring, opplevelser,følelser og egne meninger
gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse,kontrast og enkle språklige bilder
vurdere og sammenligne egne og andres tekster
forta informasjonssøk,skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitalt verktøy
finne stoff til egne skrive-og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett
Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
lage fortellinger ved å kombinere ord,lyd og bilde drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster
Se Handlingsplan under hvert årstrinn , Håndboka og litteraturlista
10. os/ppt/strategiplan-2005 10 Del I : Kommunal Handlingsplan
Konkretisering av mål og tiltak under hvert årstrinn
Ideelle mestringsmål ved utgangen av årstrinnet
Bekymring knyttet til utviklings- og læringsprosess
Differensiering i tilpasset opplæring
Systematisk kartlegging og oppfølging
Samarbeid om barns språk-, skrive og leseopplæring
Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling
11. os/ppt/strategiplan-2005 11 FØR/S:Overgang FØRskole til Skole FØR/S 1: Ideelle mestringsmål knyttet til språkutvikling
Samspill
kan delta i samleik,
kan delta i rolleleik,
følger ”sosiale spilleregler”
Kommunikasjon
kan fortelle en historie med en viss sammenheng
kan gjøre seg lett forståelig
kan fortelle gåter/vitser.
Oppmerksomhet
kan holde oppmerksomheten mot noe over lengre tid,
kan leike uten å forstyrre /avbryte andre
kan leike/delta i frie aktiviteter på en adekvat måte
Språkforståelse:
kan kategorisere ting (klær, møbler,leiker)
forstår gradbøyning av en del adjektiv
forstår gradbøyning av en del adjektiv
kan fortelle noe om hva en ting er (Hva er en bok ?) Språklig bevissthet
Kan rime på egen hånd
Viser interesse for leikeskriving
Kan skrive navnet sitt
Uttale
Kan uttale konsonantsammensetninger i ord
Kan uttale s-lyden riktig
Kan uttale r-lyden riktig
(I samsvar med dialekt)
Ordproduksjon
bruker flertallsform av substantiv
bruker fortidsform av verb
bruker ord som angir form, størrelse, antall
Setningsproduksjon
stiller hvorfor og hvordan-spørsmål
bruker setninger som viser til noe som har hendt,skal
bruker fordi-setninger
Håndboka A- B. Litteraturlista
12. os/ppt/strategiplan-2005 12 FØR/S 2: Bekymring knyttet til språkutvikling Finnes det fortsatt åpne felt innover i sirkelen i Tras- skjemaet på et tidligere språkutviklingstrinn etter systematisk observasjon og tiltak ?
Viser barnet liten eller ingen interesse for språk og språkleiker
Har barnet problemer knyttet til utvikling av sosial kompetanse pga språkvansker
Trengs mer systematisk kartlegging/utredning?
Er det bekymring knyttet til nødvendig samarbeid mellom heim og barnehage?
Er det manglende rutiner ved overgang barnehage/ skole mellom samarbeidspartnere?
Håndboka , A og B Litteraturliste og vedlegg
FØR/S 3: Systematisk observasjon og generell styrking før skolestart
Bruke TRAS som verktøy for observasjon og tiltak i barnehagen: TRAS-ansvarlig ved hver barnehage
For barn som ikke går i barnehage: TRAS så tidlig som mulig første halvår 1. årstrinn i skolen
Eks:
legge til rette for å utvikle rolleleik bedre
legge til rette for å utvikle fortellerkompetanse (fortelle og lytte)
utvikle det å kunne sette ord på egne opplevelser/følelser
legge vekt på tid med språkleiker/språkverksted med rim og rytme,sangleiker, leikeskriving,
bruke fr i ass. tankekart med konkreter, bilder knyttet til felles tema tekstskaping knyttet til felles aktiviteter/tema
bruke tid på å lese for barna; la de utforske bøker med bilder og tekst
organisere egen ” skoleklubb” i banehagen før overgangen med språkleiker/språkverksted
Håndboka, B-G. Litteraturlista
13. os/ppt/strategiplan-2005 13 FØR/S 4: Samarbeid knyttet til språkutvikling og læring før barna begynner på skolen Foresatte og barnehagen
Ped.leder presenterer, gjennomgår observasjoner og tiltak knyttet til TRAS for hver
enkelt barn i foreldresamtale
Ved overgang til skolen:Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte vedr info om enkeltbarns språkutvikling og barnehagens oppfølging
Bruke den daglige kontakten ved levering og henting
Synliggjøre språkarbeid som foregår i barnehagen gjennom div. planarbeid og foreldremøter
Håndboka, A, B og G
Barnehagen og skolen
Lærere på 1. trinn i skolen skal være kjent med Rammeplan for barnehagen: Språk,tekst og kommunikasjon
Lærere kjenner TRAS- skjemaet og Håndboka for TRAS og kan iverksette/videreføre tiltak som oppfølging av barnehagens arbeid
Leder i barnehagen tar kontakt med mottakerskole om barn som skal begynne.
Lærer for 1.trinn /kontaktlærer møtes med barnehagen for å bli kjent med hva barnehagen har arbeidet med av språkstimulerende tiltak
Skolen inviterer til foreldremøte med fokus på språkutvikling,skrive- og leseopplæring for for skolestartere
Møtepunkt mellom barnehage og skole i kommunale nettverk for tilpassa opplæring etter
oppsatt møteplan Håndboka A og G
Barnehage og PPT/andre
Avtalte tider for samarbeid i barnehagen
Møter i Barnehageforum med fokus på systemarbeid og felles satsing
Deltakelse i kommunale nettverksmøter for tilpassa opplæring
deltakelse i forebyggende tverrfaglig team i kommunen
Håndboka A
14. os/ppt/strategiplan-2005 14 FØR/S 5:Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling
Vedlikeholde og utvikle kunnskap om barns språkutvikling i personalet
Tema tas opp jevnlig i personalmøter: Observasjoner og oppfølging
Håndboka og litteraturlista
Kollegaveiledning knyttet til barns språkutvikling og tiltak
Ped.ledere ansvar for veiledning av assistenter på avd.møter knyttet til TRAS som verktøy
Håndboka og litteraturlista
Kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter i begynneropplæringa
Skolen og barnehagens ledelse legger til rette for at kontaktlærer(e) for 1. og /eller 2 årstrinn fra mottakerskole(r) inviteres til personalmøter i barnehagen og samarbeider om faglig informasjon
Fokus: Den første skrive-og leseopplæringa og arbeidsmåter knyttet til denne
Håndboka A-G. Litteraturlista
BF/S 6:Kommunal og regional kompetanseutvikling knyttet til fokusområdet
Barnehageforum tematiserer barns språkutvikling og felles satsing i kommunen
Pedagoger/ledere deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune
Barnehageansatte og ledere deltar på kommunale og regionale kurs/fagdager
Ledere deltar på møter i ledelsesutvikling for barnehagene i egen kommune og på regionale samlinger for styrere/avd.ledere sammen med PPt og repr for skoler
Håndboka A - G , litteraturlista
15. os/ppt/strategiplan-2005 15 1.Første årstrinn i grunnskolen 1.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen
av årstrinnet
Bli språklig bevisst og utvikle kunnskap om
setninger,ord,stavelser og lyder
Rime på egen hånd. Framføre dikt,regler ,sanger
leike med med lyder,ord og setninger. Fortelle og
gjenfortelle korte historier,gåter, vitser. Klappe stavelser.
Vite forskjell på stavelse, ord og setning.
Bli fortrolig med egen artikulasjon (bl.a. bruke speil og
”kjenne og smake på lydene”). Uttale ord langsomt og med
kontrollert artikulasjon.
Vite at ord i talespråket lydmessig skal stemme med
bokstaver i ord i skriftspråket
Telle lyder i ord. Vite første og siste lyd i ord. Kunne si
lydene i to-og trelyds ord. Kunne forskjell på bokstavnavn og
bokstavlyd.
Få god språklig stimulering i naturlige situasjoner i
uteleik/uteskole
Håndboka B. Litteraturlista
Utvikle samtalekompetanse og muntlig
deltakelse
Kunne ta tur, lytte til lærer og medelever. Uttrykke egne
meninger i gruppe, alene med voksne eller medelever på
tvers av tema/emner.
Utvikle muntlig kompetanse ved å delta i leikprega
framføringer med skuespill/rim/regler/ sanger.
Delta i samtaler om egen læring og utvikling sammen med
lærer og foresatte
Håndboka B,D,E, F. Litteraturlista
Kunne bruke læringsstrategier/lære å lære
Kan gjennomføre og være vant til å bruke læresamtalen
med lærer og/eller medelev(er) opp mot tema.
Kunne uttrykke egen fri assosiasjon til tankekart knyttet
til samtale fortelling/skriving og lesing og på tvers av
tema/emner.
Håndboka E. Litteraturlista
Utvikle skrivekompetanse
Skrive eget for- og etternavn. Etablere riktig blyantgrep.
Kunne leikeskrive/skrive fritt. Etablere riktig skriveretning.
med ev. støtte i ”hermeskriving”/kopiering.
Være vant til å skape tekst med eller uten skrivehjelp.
Kunne bruke data til å leikeskrive eller skrive ord og tekster.
Kunne lagre egne arbeider i prosess i egen mappe på data og
hente fram med tilpasset støtte.
Få styrket egen bevissthet og opplevelse av mestring i
læringsprosessen ved å ta i bruk mappe/portefølje i
bl.a. tegning/skriving.
Håndboka C og F. Litteraturlista
Utvikle lesekompetanse
Være fortrolig med å bli lest for sammen med andre elever i
kortere økter daglig. Kunne delta i samtale med en eller
flere om det som blir lest Vite hvordan ei bok er bygd opp:’
Første side, siste side, oppstart på side, leseretning.Være
vant med daglige økter for å granske
bildebøker/lese tilpasset litteratur alene og i gruppe.
Håndboka, D. litteraturlista
l
16. os/ppt/strategiplan-2005 16 1.2. Bekymring knyttet til utvikling 1.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Eleven viser liten eller ingen interesse å bli lest for
Eleven viser liten eller ingen interesse for å leike med språket
Eleven har uttaleproblemer
Bekymring knyttet til systematisk observasjon av elevens generelle språkutvikling
Elven viser tegn til mistrivsel sammen med elevgruppa/enkeltbarn /voksne
Bekymring knyttet til kontakt mellom heim og skole
Eleven strever med flere av de nevnte punkt på lista over mestringsmål
Håndboka, A ,B og G.Litteraturlista
1.3 Differensiering i tilpasset opplæring
Språkleiksgrupper
Språkverksted med tilpassa oppgaver/aktivitet
Stasjonsarbeid med tilpassa oppgaver/aktivitet
Forsterket foreldresamarbeid
Klassemiljøarbeidet forsterkes
Styrking av minoritetsspråklige med norsk 2 med vekt på å utvide ordforråd og å utvide begreps-og syntaksforståelse
Se Håndboka A,B og G. litteraturliste Systematisk observasjon og bruk av kartleggingsverktøy
Obligatorisk:
TRAS/deler av TRAS tidlig høst 1. Årstrinn for
elever som ikke har vært i barnehage og ved fortsatt bekymring
IL-Basis ,første del : Tidspunktet april -juni er veiledende kan brukes tidligere
Supplement:
Ringeriksmateriaiet
KTI
Individuell prøve IL-Basis
Håndboka, B og G Litteraturlista
Oppfølging av kartlegging internt og eksternt
Bruke TRAS som veiledende verktøy for observasjon og tiltak vedr. elever det fortsatt er knyttet bekymring til når det gjelder språk og språkutvikling
Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med
foresatte i elev- og foreldresamtaler
Intern drøfting i team og med leder kartleggingsresultat for årstrinnet
Møte med PPT etter fastsatt plan om kartleggingsresultat
Veiledning/Konsultasjon/refleksjon internt om kartlegging og oppfølging og med PPT ved behov
Håndboka, A og G. Vedlegg I
17. os/ppt/strategiplan-2005 17 1.5 Samarbeid knyttet til språk-, skrive- og leseopplæring og læringsstrategier Samarbeid mellom foresatte/barnehagen og skolen
Ved overgang til skolen:Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte når det gjelder å overføre nødvendig informasjon om enkeltbarns språkutvikling og barnehagens oppfølging
Skolen kaller inn til møte/informasjon om språkutvikling og satsing på skrive- og leseopplæring for alle skolestartere ved overgangen og samarbeider med barnehagens ledelse om dette.
Lærere på 1. trinn i skolen skal være kjent med Rammeplan for barnehagen om språk ,tekst og kommunikasjon og barnehagenes satsing på området
Lærere kjenner TRAS som verktøy for barns språkutvikling og som redskap for tiltak. Håndboka for TRAS nødvendig redskap i tillegg til selve TRAS-skjema
Lærere /kontaktlærer 1. årstrinn møtes med barnehagen for å bli kjent med hva barnehagen har arbeidet med av språkstimulerende tiltak
Håndboka A, B, G . Litteraturlista
Samarbeid mellom foresatte,skolen og hjelpeapparatet
Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte
Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til generell orientering om kommunale tjenester
Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa for skolestartere om barns språk, skrive- og leseutvikling, ev i samarbeid med PPT og helsestasjon.
Håndboka A og G .
Samarbeid skole,barnehage,PPT/andre
Fast oppsatte møter i skolen mellom skole og PPT
PPT inviteres inn i rektormøter og barnehageforum etter fastsatt plan der det er fokus på systemrettet arbeid på aktuelle områder
Barnehage,skole og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring
Felles deltakelse i tverrfaglig forebyggende team på kommunenivå
Se Håndboka, A
18. os/ppt/strategiplan-2005 18 1.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole
Kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning
Rektor setter av teamtid for personalgruppa der det jevnlig fokuseres på felles satsing omkring barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier
Rektor legger til rette for at lærerteamene kan bruke tid til kollegaveiledning på fokusområdet
Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområdet og kommunal plan
Håndboka, A og G
Spredning av kunnskap til barnehagen om skolens læreplan og arbeidsmåter
Skolen og barnehagens ledelse legger til rette for at kontaktlærer(e) for 1. og /eller 2 årstrinn fra mottakerskole(r) kan delta i personalmøter i barnehagen og samarbeide om faglig informasjon.
Fokus: Den første skrive-og leseopplæringa og arbeidsmåter
Håndboka A og G
Kommunal og regional kompetanseutvikling knyttet til barns språk-,skrive- og leseutvikling
og tilpasset opplæring og arbeidsmåter innen fokusområdet
Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune
Kontaktlærere får avsatt tid til å delta på kommunale og regionale kurs/fagdager
Ledergruppa i kommunen tematiserer felles satsing på området
Ledere på skolene deltar på regional møter for ledelsesutvikling for skoleledere der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar
19. os/ppt/strategiplan-2005 19 2. Andre årstrinn i grunnskolen 2.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen
av årstrinnet
Videreutvikle språklig bevissthet og kunnskaper om setninger,ord,stavelser,
bokstaver og lyder
Se alle punkter under første årstrinn. Disse vedlikeholdes og
utvikles videre i takt med elevenes utvikling.
Finne ord i ord. Leike med morfemer i ord. Kunne ha
fokus på språkets formside/detaljer i språket ut fra en
helhetlig tekst/fortelling. Kunne stille spørsmål til en setning
med kjent innhold. Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle
bokstaver. Kunne prikke ut vokaler i stavelser med
utgangspunkt i ord og setninger og sette delestreker.
Kunne danne ord med alle bokstaver. Vite forskjell på store
blokkbokstaver og små trykkbokstaver. Kunne begreper som
punktum og spørsmålstegn.
Håndboka, B. Litteraturlista
Samtalekompetanse og muntlig deltakelse
Vedlikeholde og utvikle punkter under første årstrinn og under læringsstrategier om læresamtalen.
Kunne ta i mot instruks fra andre og gi tilbakemelding på en
adekvat måte Kunne gi konstruktiv respons til medelever i
gruppearbeid.
Kunne lære replikker og delta i framføringer ut fra
interesse og tema.
Kunne delta i samtale om egen læring og utvikling med
bakgrunn i mappe/portefølje i elevsamtaler og foreldre-
Konferanser. Håndboka, B ,E, F
Kunne bruke læringsstrategier
Kunne bruke og utvide læresamtalen på tvers av fag/emner.
Videreutvikle bruken av tankekart knyttet til tegning,
skriving, samtale og lesing og på tvers av tema/emner.
Bli introdusert for strukturert tankekart.
Håndboka A og E . Litteraturlista
Videreutvikle skrivekompetanse
Se alle punkter under 1 årstrinn. Disse videreutvikles og
tilpasses. Ha etablert riktig blyantgrep.
Kunne skrive små og store bokstaver.Kunne riktig
bokstavforming og skriveretning. Kunne sette sammen lyder
til ukjente ord.Kunne skrive enkle lydrette ord. Kunne
skrive korte setninger. Kunne dele hørte,lydrette ord i
stavelser og fastholde stavelsene under skriving ( opp til
tre stavelser). Kunne variere oppbygging av en setning på
minst to måter (eks Snu en fortellende til spørrende)
Ha tilgang til å skrive på data. Lagre nye selvproduserte
tekster på data/annen portefølje, hente fram igjen og
se på tidligere egenproduserte tekster sammen med lærer
for å bevisstgjøre framgang, også i tilknytning til elev-og
foreldresamtaler Håndboka C og F .Litteraturlista
Videreutvikle lesekompetanse
Se alle punkter under 1. Årstrinn. Tilpasse videre ut fra
disse. Lese enkle ord og enkel tilpasset tekst med sikker
fonologisk lesestrategi. Kunne stille spørsmål til lest tekst
og i tilknytning til bilder i bøker. Være fortrolig med
helhetslesing som arbeidsmåte.
Være vant med faste daglige lesekvarter/lesestunder med
bøker/bildebøker og tegneserier tilpasset eget lesenivå.
Være vant til å bruke bibliotek i klassen/skolen og i
kommunen. Håndboka D . Litteraturlista
l
20. os/ppt/strategiplan-2005 20 2.2. Bekymring knyttet til utvikling 2.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Bekymring knyttet til systematisk observasjon og kartlegging.
Manglende interesse for grunnleggende skrive og leseopplæring
Eleven ikke interessert i å formidle gjennom tegning/skriving/data
Forstår ikke forbindelsen mellom bokstav og lyd
Gjenkjenner få bokstaver høst
Gjenkaller og benevner få bokstaver etter første halvår
Betydelige skrivemotoriske problemer og vansker med blyantgrep
Tegn til mistrivsel i elevgruppa/overfor enkeltbarn /voksne
Bekymring knyttet til kontakt mellom heim og skole
Eleven strever med flere av de nevnte punkt på lista over mestringsmål Håndboka B,C, D,E,F, G
2.3 Differensiering i tilpasset opplæring
Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder
Språkverksted med tilpasset stasjonsarbeid
Intensive leseverksted/kurs med helhetslesing ca 8 uker
Økter 10-20 minutter alene med lærer ved behov
Minoritetsspråklige og norsk 2:Utvide ordforråd, begreps- og syntaksforståelse
Forsterke foreldresamarbeidet
Klassemiljøarbeid
Håndboka A, B, C, D, E , F, G . Litteraturlista. Kartleggingsverktøy
Obligatorisk:
IL- basis : Tidspunkt er veiledende: høst og våroppgaver
LS- prøver, to hefter: Hefte 1 januar/februar og
Hefte 2: mai
Prøver ved behov:
Il-basis,individuelle prøver
Carlstens lese- og skriveprøve, nyere utgave
Supplement:
Div kartleggingsprøver Leseuniverset DAMM
Ord og setningleseprøver, oversatt av Bredtvet
kompetansesenter(kommer)
Stas (konsulent Sol Lyster)
Språk 6 -16: Individuellpr. screening, kommer 2006
Håndboka G. Se Litteraturlista
Oppfølging av kartlegging internt og eksternt
Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med
foresatte i elev- og foreldresamtaler
Intern drøfting i team og med leder om resultat for årstrinnet. Kollegaveiledning ved behov
Møte vedr kartleggingsresultat med PPT og skolefaglig
ansvarlig etter fastsatt plan
Oppfølging av PPT ved behov:
Veiledning/Konsultasjon/refleksjon, ev mer utredning
Håndboka,hovedpunkt A og G.
21. os/ppt/strategiplan-2005 21 2.5 Samarbeid knyttet til språk- skrive og leseopplæring og læringsstrategier
Samarbeid mellom foresatte og skolen
Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte
Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns språk, skrive og leseutvikling
Håndboka , hovedpunkt A-G
Samarbeid mellom skolen, PPT/andre
Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til orientering om kommunale tjenester ved behov (se første årstrinn) og deltakelse i temamøter
Fast oppsatt møtetid i skolen for samarbeid skole og PPT
PPT deltar i ledergruppa med fokus på systemarbeid og felles satsing etter invitasjon fra kommunen
Skole,barnehage og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring
Møtepunkt i tverrfaglig forebyggende tverrfaglig team i kommunen
Håndboka A-G. Litteraturliste og vedlegg
22. os/ppt/strategiplan-2005 22 2.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling
Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole
kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning
rektor setter av teamtid for personalgruppa der det fokuseres jevnlig på barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier
rektor legger til rette for at teamene kan bruke tid til kollegaveiledning
rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområde og kommunal plan
Spredning av kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter
Skolens rektor og kontaktlærer i ev samarbeid med PPT legger til rette for temamøte med foresatte med fokus på mål og tiltak i planen
Kommunal og regional kompetanseutvikling
Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune
Kontaktlærere får avsatt tid til å delta i kommunale og regionale kurs og årlig regional fagdag
Ledergruppa i kommunen tematiserer felles satsingsområdet
Ledere på skolene deltar i regional møter der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar
Handlingsplanen, Hånaboka og littteraturlista
23. os/ppt/strategiplan-2005 23 3. Årstrinn i skolen 3.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen
av årstrinnet
Utvikle språklig bevissthet og kunnskaper om setninger,ord,stavelser,bokstaver,lyder
Se alle punkter under 1 og 2. årstrinn. Disse utvikles i takt
med elevenes utvikling.
Gjenkjenne, og benevne alle bokstaver. Kjenne igjen de mest
vanlige småorda som jeg,meg,deg,og, men, hva hvem, hvor,
det de, der, her, er, osv
Dele opp lydrette ord i stavelser, prikke vokaler, sette
delestreker på ord med opptil 3 stavelser, kunne
brikkestaving.
Kunne lage minimum to variasjoner i oppbygging av setning
Bli kjent med språklige kontraster.
Håndboka, B og C. Litteraturlista
Videreutvikle samtalekompetanse og muntlig deltakelse
Utvikle punkter under 1 og 2. årstrinn
Kunne samtale og stille spørsmål til tekst med kjent innhold.
Utvikle det å kunne forklare, og fortelle til andre, ta imot og
gi beskjeder med et tilstrekkelig ordforråd.
Samtale om hvordan ord og stemmebruk kan krenke
eller oppmuntre andre. Samtale om hvordan valg av ord,
stemmebruk og intonasjon gir ulik mening i tekst.
Videreutvikle samtalen om egen læring og utvikling med
bakgrunn i mappe/portefølje i elevsamtale og sammen med
foresatte. Håndboka F og E litteraturlista.
Kunne bruke læringsstrategier
Videreføre og utvikle punkt under 1 og 2. årstrinn.
Kunne bruke strukturerte tankekart tverrfaglig. Få
kjennskap til VØSLE-skjema ved hjelp av lærers
modellering. Bli introdusert for begrepskart og kunne ta det
i bruk tverrfaglig. Få kjennskap til venndiagram,
matte- skjema og FoSS gjennom modellering.
Håndboka E Litteraturlista
Videreutvikle skrivekompetanse
Se alle punkter under 1.og 2. årstrinn. Disse videreutvikles.
Kunne skrive og danne ord med alle bokstavene. Skrive
lydrette ord. Dele opp lydrette ord i stavelser, prikke
vokaler, sette delestreker på ord med opptil 3 stavelser og
klare å fastholde disse under skriving. Ha oversikt over ords
morfologiske struktur og nytte denne kunnskapen under
staving. Skrive enkle tekster. Skrive brev. Være fortrolig
med logg,friskriving, skriving knyttet til læringsstrategiene.
Utvikle sammenhengende håndskrift. Kunne bruke punktum
og stor bokstav.Kunne bruke Ikt som verktøy
Håndboka, A, C , F og litt.lista
Videreutvikle lesekompetanse
Se alle punkter under 1. og 2. årstrinn.
Lese lette/tilpassa tekster flytende på sitt eget lesenivå
(automatisert lesing). Kunne angripe lengre ord under lesing
ved å del opp ord og å bruke fonologisk lesestrategi.
Ha oversikt over ords morfologiske struktur og kunne bruke
denne kunnskapen under lesing. Finne sentrale ord i en tekst.
Være kjent med ulike sjangre: Dikt, sagn, eventyr, myter,
legender, brev,avisstoff, barnelitteratur, faktabøker. Kunne
gjengi innholdet av egen lest tekst. Være fortrolig med fast
lesekvart/lesesiesta hver dag. Være godt kjent i biblioteket
og med lånerutiner. Håndboka, B,D og litteraturlista
Håndboka, hovedpunkt D
24. os/ppt/strategiplan-2005 24 3.2. Bekymring knyttet til utvikling 3.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Se punkt under 2. årstrinn
Liten språklig bevissthet
Manglende progresjon i språkutvikling
Forstår ikke at lesing handler om språk
Viser liten interesse/motivasjon for lesing generelt
Forstår lite av tekst som han/hun leser selv eller det som blir lest for han/henne
under kritisk grense på kartleggingsprøver
Mistrivsel generelt
Håndboka, A, B, C,D Litteraturlista
3.3 Differensiering i tilpasset opplæring
Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder
Språkverksted med stasjonsarbeid
Intensive leseverksted/kurs med helhetslesing ca 8 uker, min 4 dager i uka
Økter 10-20 minutter alenen med lærer ved behov
Minoritetsspråklige og norsk 2 med ekstra vekt på å utvide ordforråd og begreps- og syntaksforståelse
Minoritetsspråklige får norsk 2 med ekstra vekt på formell og funksjonell bokstavopplæring
Minoritetsspråklige får norsk 2 med ekstra vekt på å utvikle leseforståelse
Forsterke foreldresamarbeidet
Forstreke klassemiljøarbeid
Håndboka A- G. Litteraturlista. Vedlegg Kartleggingsverktøy
Obligatorisk:
T. Carlstens Kartleggingsprøve høst og vår
LS-prøver, to hefter i mai
Ved behov/under kritisk gense:
Individuelle prøver fra IL-Basis
Arbeidsprøven,hele eller deler, individuelt fra Bredtvet
Språk 6-16,ind screening kommer
Håndboka,hovedpunkt G. og Litteraturlista
Supplement
Kartleggingsprøver fra Arbeid med Ord
Prøver knyttet til Leseuniverset(DAMM)
mfl
Håndboka G. Litteraturlista
Oppfølging av kartlegging internt og eksternt
Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med
foresatte i elev- og foreldresamtaler
Intern drøfting i team og med leder om resultat for
årstrinnet. Kollegaveiledning ved behov
Møte vedr kartleggingsresultat med PPT og skolefaglig
ansvarlig etter fastsatt plan
Oppfølging av PPT ved behov: (Veiledning/Konsultasjon/refleksjon, ev utredning)
Håndboka,hovedpunkt A og G.
25. os/ppt/strategiplan-2005 25 3.5 Samarbeid knyttet til språk- skrive og leseopplæring og læringsstrategier
Samarbeid mellom foresatte og skolen
Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte
Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns språk, skrive og leseutvikling
Håndboka A- G
Samarbeid mellom skolen. PPT/andre
Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til orientering om kommunale tjenester ved behov (se første årstrinn) og eventuell deltakelse i temamøter
Fast oppsatt møtetid i skolen for samarbeid skole og PPT
PPT deltar i ledergruppa når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i kommunens handlingsplan
Skole, barnehage og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring
Møtepunkt i tverrfaglig forebyggende team i kommunen
Håndboka A-G. Litteraturliste og vedlegg
26. os/ppt/strategiplan-2005 26 3.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole
Kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning
Rektor setter av teamtid for personalgruppa der det fokuseres jevnlig på barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier
Rektor legger til rette for at teamene kan bruke tid til kollegaveiledning
Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområde og kommunal plan
Spredning av kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter
Skolens rektor og kontaktlærer i ev samarbeid med PPT legger til rette for temamøte med foresatte med fokus på mål og tiltak i planen
.
Kommunal og regional kompetanseutvikling
Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune
Kontaktlærere får avsatt tid til å delta i kommunale og regionale kurs og årlig regional fagdag
Ledergruppa i kommunen tematiserer satsingsområdet
Ledere på skolene deltar i regional møter der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar
Handlingsplanen, Hånaboka og littteraturlista
27. os/ppt/strategiplan-2005 27 4. årstrinn i skolen 4.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen
av årstrinnet
Videreutvikle språklig bevissthet og språkkunnskaper
Se alle punkter under 1., 2. og 3. årstrinn. Disse følges opp i
takt med den enkelte elevs utvikling. Være sikker på
konsonanter, vokaler og stavelsesdeling. Få kjennskap til
ordklasser og deres funksjon. Kunne definere hva en setning
er. Gjenkjenne og samtale om språklige og estetiske
virkemidler i sammensatte tekster.
Beskrive språk og språkbruk og likheter og forskjeller på et
utvalg av norske dialekter, og forstå noe svensk og dansk
tale. Håndboka, B C,D. Litteraturlista
Samtalekompetanse og muntlig deltakelse
Kunne praktisere regler for gruppesamtale og kunne gi
uttrykk for egne tanker og opplevelser knyttet til
litteratur, teater, filmer, dataspill og TV -program .
Samtale om utvalg av litteratur på nynorsk, samisk og fra
andre kulturer. Kunne stille relevante spørsmål til
tekster.Kunne framføre egne tekster for medelever.
Oppsummere en tekst, forutsi hva som kommer.
Kunne vurdere egen innsats i forhold til læringsmål. Bruke
mappe/portefølje i elevsamtaler og foreldrekonferanser.
Håndboka A , E , F ,G
Kunne bruke læringsstrategier
Videreutvikle punkt fra 1., 2. og 3, årstrinn.
Kunne bruke VØSLE, Venndiagram, matte-skjema ,FoSS
tverrfaglig. Få introdusert spoletekst og bruke det som
redskap tverrfaglig
Håndboka A og E. Litteraturliste
Videreutvikle skrivekompetanse
Skrive en tekst med struktur: Begynnelse, handling,
avslutning. Kunne variere språket i skriftlig arbeid:
Ordforråd og setningskonstruksjon. Kunne lage tre
variasjoner av en setning. Ha kjennskap til prosessorientert
skriving og lære å vurdere og sammenligne egne og andres
tekster. Få erfaring med å skrive saksprosa knyttet til
tverrfaglige emner (Se bruk av læringsstrategier). Lage
egne fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Kunne
gjennomføre et selvstendig skrivearbeid. Ha etablert
sammenhengende skrift. Jobbe med rettskriving ut fra
individuelle behov. Kunne bruke ordliste. Kunne bruke IKT
som redskap.
Håndboka A, C , E, F
Videreutvikle lesekompetanse
Se punkter under 1., 2. og 3. årstrinn.Kunne lese tilpassa
tekster flytende. Kunne lese de 100 mest vanlige
høyfrekvente orda ortografisk. Mestre mer komplisert
ordlesing ved bruk av fonologisk lesestrategi. Bruke lesing
for å lære og variere strategier. Forstå at ord kan vise til
hovedord i tekst. Ha oversikt over ords morfologiske
struktur og kunne bruke det i lesing . Bruke daglige leseøkter
i skoletida (lesekvart/lesesiesta). Kunne lese for andre.
Være fortrolig med bruk av bibliotek og Internett aktivt
for litteratursøk og begrunne litteraturvalg.
. Håndboka D
28. os/ppt/strategiplan-2005 28 4.2. Bekymring knyttet til utvikling 4.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Bekymring fra tidligere årstrinn fortsatt til stede
Bekymring knyttet til bevissthet om språkets form
Bekymring knyttet til progresjon i språkutvikling
Bekymring knyttet til leseforståelse
Bekymring knyttet til lesestrategier og avkoding
Liten eller ingen interesse for å lese
Bekymring knyttet til lite variasjon i valg av strategier
Under kritisk grense på kartleggingsprøver
Håndboka,A-G ig litteraturlsita. Vedlegg
4.3 Differensiering i tilpasset opplæring
Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder
Språkverksted med tilpasset stasjonsarbeid
Intensive leseverksted/kurs med helhetslesing ca 8 uker
Økter 10-20 minutter alenen med lærer ved behov
Minoritetsspråklige og norsk 2:Utvide ordforråd, begreps- og syntaksforståelse
Forsterke foreldresamarbeidet
Klassemiljøarbeid
Håndboka og litteraturlista Kartleggingsverktøy
Obligatorisk:
Carlstens lese- og skriveprøve, nyere utgave,høst og vår (?)
Ordkjedetesten høst og vår
(Nasjonale prøver, vår 2006 utsatt)
Supplerende prøver ved behov:
Arbeidsprøven fra Bredtvet Kompetansesenter
SL 60 fra Lesesenteret
Språk 6-16 kommer se Litteraturlista
Håndboka G
Oppfølging av kartlegging internt og eksternt
Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med
foresatte i elev- og foreldresamtaler
Intern drøfting i team og med leder om resultat for
årstrinnet. Kollegaveiledning ved behov
Møte vedr kartleggingsresultat med PPT og skolefaglig
ansvarlig etter fastsatt plan
Oppfølging av PPT ved behov:
(Veiledning/Konsultasjon/refleksjon, ev utredning)
Håndboka A og G.
29. os/ppt/strategiplan-2005 29 4.5 Samarbeid knyttet til språk- skrive og leseopplæring og læringsstrategier
Samarbeid mellom foresatte og skolen
Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte
Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns språk, skrive og leseutvikling
Håndboka A,- G
Samarbeid mellom skolen, PPT/andre
Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til orientering om kommunale tjenester ved behov og deltakelse i temamøter
Fast oppsatt møtetid i skolen for samarbeid skole og PPT
PPT deltar i ledergruppa når fokus rettes på systemarbeid med fokus på kommunens handlingsplan
Skole, barnehage og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring
Møtepunkt i tverrfaglig forebyggende team i kommunen
Håndboka A-G. Litteraturliste og vedlegg
30. os/ppt/strategiplan-2005 30 4.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole
Kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning
Rektor setter av teamtid for personalgruppa der det fokuseres jevnlig på barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier
Rektor legger til rette for at teamene kan bruke tid til kollegaveiledning
Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområde og kommunal plan
Spredning av kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter
Skolens rektor og kontaktlærer i ev samarbeid med PPT legger til rette for temamøte med foresatte med fokus på mål og tiltak i planen
.
Kommunal og regional kompetanseutvikling
Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune
Kontaktlærere får avsatt tid til å delta i kommunale og regionale kurs og årlig regional fagdag
Ledergruppa i kommunen tematiserer felles satsingsområdet
Ledere på skolene deltar i regional møter der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar
Handlingsplanen, Håndboka og litteraturlista