Handelsregler – en tvangstrøye for Sør? SPs Studieforbunds Sør-Nor konferanse Helene Bank

1. Handelsregler – en tvangstrøye for Sør?SPs Studieforbunds Sør-Nor konferanseHelene Bank

2. Hva skal til for å handle? • Er det det samme hva en produserer? • Hva skal til for å konkurrere – uten å tape?

3. Slik blir dei rike rikare: Slik forblir dei fattige fattige: Stor investering kapital Lite investerings kapital Høgt lønnsnivå og høg avkasting Dyr forsking Lågt lønnsnivå og låg avkasting Lite forsking Stordrifts fordeler Ny kunnskap/ teknologi Avtakande avkasting Overtar ”brukt” kunnskap/ teknologi Gamaldags næring Med flat læringskurve, lite produktivitetsvekst og full konkurranse Ny næring Høg produktivitetsvekst og avgrensa konkurranse Dei innovative vekstnæringane drar opp lønnsnivået i andre/gamle bransjar (frisørar aukar prisen når industrilønna aukar)‏ Fråværet av næringar med ”produktivitetseksplosjon” held nede lønnsnivået i heile landet. Satsing på utdanning fører primært til hjerneflukt.

4. London 1729 Joshua Gee, Trade and Navigation of GB Considered, That all Negroes shall be prohibited from weaving either Linen or Woollen, or spinning or combing of Wool, or working at any Manufacture of Iron, further than making it into Pig or Bar iron: That they be also prohibited from manufacturing of Hats, Stockings, or Leather of any Kind … Indeed, if they set up Manufactures, and the Government afterwards shall be under a Necessity of stopping their Progress, we must not expect that it will be done with the same Ease that now it may

5. Dublin, 1744Mathew Decker, Causes of the Decline of the Foreign Trade, What to do to take the colonies` mind off establishing manufacturing industries? Give them free trade in agricultural products! Because People in the Plantations, being tempted with a free Market for their Growths all over Europe, will all betake themselves to raise them, to answer the prodigious Demand of the extensive Free Trade, and their heads be quite taken off from manufactures, the only thing which our interests can clash with theirs

6. Hovedprinsipper Komparative fortrinn • Ikke diskriminering • Minst mulig handelshindrene regler • Ikke lov å snu

7. ITO GATT WTO Markedsadgang Doha Nye runde Markedsadgang Markedsadgang Aid 4 Trade/ MUL Utvikling Relevant MA Policy space Teknisk bistand Gjennomføring Fleksibilitet Lovnader

8. ITO X GATT WTO Markedsadgang Doha Nye runde Markedsadgang Markedsadgang Aid 4 Trade/ MUL Utvikling Relevant MA Policy space Teknisk bistand Implementering Fleksibilitet Lovnader X

9. UTVIKLINGSKRAV TIL DOHA AGENDAEN • Økt markedsadgang av interesse for utviklingslandene • Politisk handlingsrom • Teknisk bistand og assistanse • Åpenhet og deltakelse i forhandlingene

10. ITO X GATT WTO Markedsadgang Doha Nye runde Markedsadgang Markedsadgang Aid 4 Trade/ MUL X Utvikling X Relevant MA Policy space Teknisk bistand X Implementering Fleksibilitet Lovnader X

11. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Kapitalkontroll Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Erfaringene fra Norge – det som ikke utviklingsland får lov til

12. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Kapitalkontroll Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den nyliberale offensiv

13. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den nyliberale offensiv

14. Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den nyliberale offensiv

15. 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den nyliberale offensiv

16. 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Den nyliberale offensiv Redusert offentlig sektor

17. 10% eier 2/3 av all formue Den nyliberale offensiv Angrep på Arbeidsmiljølov Redusert offentlig sektor

18. FinanskrisenNår alt blir handel og realøkonomien blir finans

19. VendepunktetFinanskrisene etter 2. verdenskrig - • 1929 Børskrakk – strenge reguleringer • 1945 Fokus på produksjon og gjenoppbygging – sterk stat • 1974 Overproduksjonskrise, oljekrise, arbeidsledighetskrise – utvide markeder for å øke profitt -> nyliberal offensiv • 1985-90-tallet Profittkrise i Nord - finanskriser i Sør, de-reguleringerer i Nord og Sør . Sovjetunionens fall • WTO – ALT BLIR HANDEL • 1995 - ? VB, IMF o g WTO– fri flyt av kapital og finanstjenester.

20. Kapitalens svar på profitt- og finanskrise:Utvide markeder • Markedsadgang i utviklingsland • Utvide hva som anses for å være marked • Eiendomsrett til allmenningene • Frihet på finansområdet – total frihet • Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres) Verktøy • WTO, GATS, OECD, G20 IMF, EU/EØS, FTA…….

21. Krisene i dag henger sammen Gjensidig forsterkende, finans- , mat-, klima-, energi-, gjeld-, sosial og fattigdomskrisa. • Redusert avkastningsvekst på kapital øker spekulasjon • Knapphet -> spekulasjon i energiressurser, mat, jord, vann og teknologi • Spekulasjon i vann, mat, energi -> priser opp • Klimakrisen -> bioenergi konkurrerer med matproduksjon • Klimakrisen -> press på matjord • Mat- og energimport øker kapitalbehov og gjeld • Kapitalbehov presser arbeids- og miljøbetingelser nedover Veksten i realøkonomien går ut over naturgrunnlaget, profittkrav går ut over realøkonomien, finansspekulasjon er som en parasitt som spiser sin vert

22. Finans- / realkapital Trillioner $

23. Verdensøkonomien 2007Daglig handel, verdi i milliarder US$ (IMF-tall)

24. Verdensøkonomien 2007Daglig handel, verdi i milliarder US$ (IMF-tall)

25. Tusen tegn på krise • Tilbakevendende kriser • Finansspekulasjon eksploderer • Storpart av vekst i verden 2004 -> økte eiendomspriser • Aksjefond i matbørser 2007-8 ->100% avkastning • Olje- og gasspriser steg • Gullpriser økte

26. Effekter i fattige land • Direkte effekter: Liten grad del av spekulasjonsboblen ( kreditt tørke og avregulering). • Indirekte effekter: Reduserte finansstrømmer ( Bistand, gaver fra diaspora) Reduserte markeder ( fordi de er eksportavhengige og vesten kjøper mindre og stenger markeder – gruver, smelteverk, produksjonsbedrifter stenger og folk sies opp) Verre arbeidsbetingelser – økning i antall ”arbeidende fattige” Storselskap kjøper opp ressurser og land/vann-rettigheter Matprisene har ikke gått med 100 mill flere sultende ( 1 mrd i løpet av 2008) Klima- og energikrisen verst i sør • Positivt Innsatsvarer som energi og kunstgjødsel har blitt billigere Gir politisk spillerom og dytt for å gjøre seg mindre eksport og bistandsavhengige

27. Industrilandene tenker kortsiktig • Handelsforhandlinger hardner, Rike vil subsidiere og beskytte seg. Fattige kreves å åpne markeder og adgang til investeringer (oppkjøp av ressurser) • Finanslobby for å avregulere spekulasjon + hindre nye reguleringer • Aksjeeiere får stadig mer av verdiproduksjon 35% i 1970, 42% i dag, EUs nye medlemmer 50% • Aksjeeiere får stadig mer av verdiproduksjon 35% i 1970, 42% i dag, EUs nye medlemmer 50% • 1$ til Sør gir 9$ tilbake • Utvide markeder • Utvide hva som anses for å være marked • Presse lønninger og arbeiderrettigheter • Stadig større selskap->monopoler

28. MotmaktMuligheterAlternativer

29. Demokratisk kontroll med finansmarkedene • Sikre realøkonomien • Omstrukturere produksjon og forbruk til sosial og økologisk bærekraft • Et handels- og finanssystem som omfordeler Betinger et aktivt sivilt samfunn i Nord og Sør som krever politisk endring

30. Demokratiske reformer og fordeling av makt • Østafrikanske parlament tok over WTO • Nye takter i Latin-Amerika • Asia – den nye stormaktsregion • Norge – et alternativ om vi tørr

31. Kunnskap er makt Vilje, allianser og organisering en betingelse