Strategisk fokus 2025

1. Strategisk fokus 2025

2. Strategisk fokus – hva er styrets oppdrag? • Videreutvikling av dagens nettverksmodell • To akuttsykehus i Mjøsregionen (Hedmark og Oppland) • Ett akuttsykehus i Mjøsregionen Styrevedtak 1. april 2011

3. Hvorfor? ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten” FOKUS PÅ GOD KVALITET I BEHANDLINGEN (men nå står SI også overfor en voksende økonomisk utfordring)

4. Avgrensning ”Opprydning rundt Mjøsa” (Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar) • Psykisk helsevern/rus • Hab-/rehabilitering • Prehospitale tjenester • Kongsvinger • Tynset …. kommer i neste fase

5. Kontinuerlig utredningsarbeid siden 2003…. Viktig å treffe en beslutning om fremtidig sykehusstruktur nå Prinsippvedtak om ny sykehusstruktur i styremøte 22. juni 2012

6. Strategiske føringer Tidligfasen K K S K K B4 B3 B1 B2 Forprosjektfase Idéfase Konseptfase Utviklingsplan Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, veileder fra Helsedirektoratet B=beslutningspunkt Utviklingsplan: Ønsket fremtidsbilde Tidligfase: Er det relevant og gjennomførbart

7. 3 scenarier – 2 aktuelle byggeprosjekter

8. Må tenke i langsiktig perspektiv ….meget langsiktig Vi må løfte oss ut fra dagens situasjon og definere morgendagens utfordringer og muligheter Planlegge sykehusstruktur for framtida, planlegge for en helt ny tid – hvor 2025 er ”oppstarten”

9. Tilråding fra administrerende direktør: Scenario 3 ”Lokalisering nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua” (Rimelig nærhet i forhold til befolkningstunge områder i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og til dels Elverum) Elektiv enhet på det sykehuset som kommer lengst unna hovedsykehuset

10. Scenario 3 – En helhetlig modell • Etablere et komplett områdesykehus/akuttsykehus ved Mjøsbrua • Sikre robuste desentraliserte spesialisthelsetjenester, herunder styrke LMS (”desentralisere det som kan desentraliseres, og sentralisere det som må sentraliseres”). Hovedsykehuset gis faglig ansvar for den desentraliserte tjenesten. Desentralisert tjeneste dimensjoneres etter pasientgrunnlag/behov • Ta opp i seg virkningen av Samhandlingsreformen når det gjelder definering av innholdet i spesialisthelsetjenestetilbudet • Styrke prehospitale tjenester (ambulansetjeneste) Robuste fagmiljøer sentralt gir også robust desentralisert tjeneste

11. Hva skal etableres sentralt og hva desentralt ? • Kommunene er viktige premissgivere for utformingen av spesialisthelsetjenesten (”bestillere”) • Kommunene må være med på å definere hva som skal være sentralt og hva som skal være desentralt (LMS, forsterkede sykehjem, ø-hjelpstilbud, legevakt m.m.) • Når hovedsykehus er etablert (ca 2025), vil kommunene ha tilpasset seg samhandlingsreformen og etablert velfungerende øyeblikkelige hjelp tilbud i eksisterende sykehusbygg eller i egne helsesentra

12. BEGRUNNELSE FOR Å TILRÅ SCENARIO 3 Dagens modell er ikke bærekraftig – verken faglig eller økonomisk Faglige kvalitetskrav (fra HSØ og regjering) og økonomiske utfordringer vil tvinge frem endringer Ved videreføring av dagens struktur vil 2- sykehusmodell kunne tvinge seg frem Det vil derfor bli store endringer uansett – ofte konfliktfylte, energitappende og faglig suboptimale

13. Brukerne/brukerorganisasjonene er klare: - de ønsker ett sykehus ! Brukernes syn samsvarer med faglige råd og føringer fra HSØ (styresak 108/2008) Mitt vurderingsgrunnlag: Hvilke andre tungtveiende hensyn oppveier dette og gir grunnlag for en annen konklusjon ?

14. Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet ”Utvalget mener scenario 3a er det eneste reelle alternativ til fremtidens sykehusstruktur for Innlandet. Det vil gi den beste kompetansen og det beste tilbudet til brukerne og som gir muligheter for å bygge opp sterke og robuste fagmiljøer. Ett nytt sykehus gir en ny og hensiktsmessig og fremtidsrettet bygningsmasse, nytt utstyr og spesialiserte funksjoner tilpasset fremtidens behov”

15. Kreftforeningen Pasientene vil ha kreftbehandingen på ett sted Kreftforeningens kjennskap til pasienter og pårørende, samt de tilbakemeldinger som mottas i møter med dem, tilsier at kreftbehandlingen i Innlandet bør samles under ett tak. Utfordringene de møter er mange og komplekse. Det er gjerne slik at pasienter må reise mellom sykehus på grunn av funksjonsfordelingen. De må selv være kunnskapsformidlere i egen sak da kommunikasjon mellom enhetene er mangelfulle. Dagens nettverksmodell er lite egnet for en helhetlig og god kreftbehandling.

16. FRA MINIMUMSLØSNINGER TIL SPESIALISTHELSETJENESTER I FRONT Fra minimums vedlikehold og utbedring etter eksterne pålegg, - til ny, moderne og funksjonell bygningsmasse Fra utskiftning av utstyr ved havarier og bytting av komponenter, - til moderne utstyr i faglig front Fra minimumsrekruttering av spesialister og sårbare fagmiljøer, - til robuste og høyt kvalifiserte fagmiljøer som rekrutterer godt Fra fordeling og spredning av områdesykehusfunksjoner, • til komplett behandling på ett sted Smøre tynt på ved alle sykehusene og alltid måtte ”gå på akkord med alt” ?

17. Prinsippvedtak om Scenario 3 vil føre til at Sykehuset Innlandet kommer i posisjon til videre utredning og planlegging av strukturendring Noen helseforetak har gjennomført store investeringsprosjekter og andre er i ferd med å posisjonere seg til nye sykehusprosjekter. Sentrale myndigheter vil neppe bidra med milliardinvesteringer til videre utvikling av dagens struktur i Sykehuset Innlandet

18. OPPSUMMERING (I) • Pasientene forventer det beste, og vi må ha som ambisjon å yte det beste –sykehusstrukturen må gi rammebetingelser for å oppfylle dette • Innbyggere og pasienter i Hedmark og Oppland fortjener en minst like god spesialisthelsetjeneste som ellers i landet • Staten vil neppe investere 6-8 mrd kroner i dagens struktur

19. OPPSUMMERING (II) • Robuste fagmiljøer sentralt medfører også et robust desentralisert tilbud. Kommunene er og vil fortsatt bli viktige samarbeidspartnere • Den faglige utviklingen går raskt, og stiller nye krav til spesialisering, spesialiserte team og til avansert medisinsk teknisk utstyr. Spesialisthelsetjenesten skal spisses ytterligere. Dette er ressurskrevende, og vil ikke være mulig å realisere i en fragmentert sykehusstruktur • Fagene har stor avhengighet til hverandre – og pasientene vil ha et komplett tilbud på ett sted

20. Svar på forventninger fra bl.a. fylkesordføreren i Oppland Kongsvinger og Tynset vil komme med i neste fase – slik at den somatiske sykehusstrukturen blir undergitt en helhetlig vurdering. Det samme gjelder for psykisk helsevern og prehospitale tjenester Konsekvenser av samhandlingsreformen vil bli utredet grundigere LMS viktig del av det spesialiserte tjenestetilbudet – og vil måtte utredes nærmere (også forsterkede sykehjem, ø-hjelpstilbud m.m.) Samfunnsperspektivet vil måtte vurderes – bruke Samfunnspanelet eller lignende organ som rådgivende organ

21. Strategiske føringer Tidligfasen K K S K K B4 B3 B1 B2 Forprosjektfase Idéfase Konseptfase Utviklingsplan Overordnet utviklingsplan Fremtidsbilde/strategi for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling Idefase (”liv laga” – relevant, gjennomførbart, levedyktig) Gjennomgang og oppdatering av utviklingsplanen Utarbeide mandat for konseptfasen Se på mulige alternative løsninger (0-alternativ må være med) Konseptfasen Detaljutredning, skape faglig godt grunnlag for valg av løsning som oppfyller målene

22. Strategiske føringer Tidligfasen K K S K K B4 B3 B1 B2 Forprosjektfase Idéfase Konseptfase Utviklingsplan Beskrive innholdet i et hovedsykehus og i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten, samt grensesnittet mot det kommunale helsetjenestetilbudet Vurdere lokalisering av sentralsykehusfunksjoner – psykisk helsevern Tilpasse prehospitale tjenester til den somatiske sykehusstrukturen Gjennomgå innhold og dimensjonering av Kongsvinger og Tynset som en del av det samlede sykehustilbudet i Hedmark og Oppland Utrede virkning på samfunnet – i vid forstand (sammen med kommunene/fylkeskomm) Avklare tomtevalg (miljø-jordvern-kommunikasjon-samferdsel m.m.) Med sikte på et felles beslutningspunkt B2 eller B3

23. ………spørsmål ?

24. Eksempler på oppgaver sentralt/ved et hoved-/akuttsykehus • Lokalsykehusfunksjoner for opptaksområdene til akuttsykehus som avvikles • Høyspesialiserte tjenester/avansert behandling • Diagnostisering og behandling som krever tunge/kostbare investeringer • Funksjoner med behov for kostbare vaktlinjer • Tjenester som krever tverrfaglighet, eks mye av akuttvirksomheten samt utredning av kreftsykdommer Eksempler på oppgaver som kan legges desentralt • Poliklinisk oppfølging av pasienter, særlig kronikergruppen • Dialyse • Poliklinisk cellegiftbehandling • Elektiv kirurgi • Ambulant virksomhet, understøtte kommunale tjenester (rehabilitering m.m.) • Lærings- og mestringstlbud

25. ”Krevende og energitappende funksjonsfordelingsdiskusjoner mellom sykehusene vil ved videreføring av dagens struktur fortsette, med vanskelige og ofte uforenlige avveininger mellom hensynet til geografisk balanse og kravet til optimale/adekvate faglige løsninger”.

26. Høringsdokumentet side 18