Litterær antropologi

1. Litterær antropologi HIS2132 Høst 2007 18. sept. 2007

2. Virkelighet og tekst:En forskningshistorie • Romantisk syntese • Forfatter → idé → syntese (saga) → historie • Kildekritikken: Syntese oppheves • Historiske vs. uhistoriske elementer i teksten • Ny syntese med historisk antropologi: • Sagaer som historie i litterær form • PMS mener det er blitt to vitenskaper med ulike mål: • filologi (virkeligheten i teksten) • historie (virkeligheten bak teksten)

3. Problemet medhistorisk antropologi • Miller setter opp rasjonelle forklaringer på handlingene i sagaene • Eks: Feiden i Njåls saga: Feiden brukt av Njålssønnene for å eliminere en ny gode • PMS: Også etisk aspekt i sagaen • Drapet på Hoskuld Hvitanesgode fordømt i sagaen • Dette drapet er ikke rasjonelt begrunnet – dreper en viktig støttespiller og skaffer seg en mektig motstander • Lyting – Hoskuld Njålssons drapsmann, er ikke rasjonell aktør, men ójafnaðarmaðr – en litterær type • Litterært og etisk tema i Njåls saga: konflikt mellom de som søker fred og de som krever blodhevn • Miller ”manipulerer” sagaens hendelser til å passe inn i feidemønsteret hans • Miller gir eksempler fra tekstlig verden, men utelukker det etiske aspektet

4. Sagaenes syntese av litteratur og historie (ifølge PMS) • ”Saga” innebærer både historisk viten, form og framførelse • ”saga” fra ”segja” – å ”si” (noe om noe/-n) • ”Frœði” – historisk viten (ikke form) • ”fróðr maðr” kan ta feil, men ikke snakke usant (bevisst lyve) • Fortelling vil oppfattes som sann om fortelleren er ”troverdig” • Forfatteren utydelig fordi historien er tradisjonsbundet • Sagaene skriftlige – men forestilling om at de er en fortsettelse av en muntlig tradisjon/fremførelse

5. PMS’ metode • Islendingesagaene er en helhetlig tekstlig verden • Er både tekst og kontekst (historie) • Er både beskrivelse og fortolkning av historien • Er interessert i bruken av historien, ikke som kilder til ”historie” • Stoffet som er tatt opp i sagaene, er blitt en del av et verdensbilde og historieforståelse • Forskjell i detaljer, men ikke i det grunnleggende bildet • Er ikke kilder til historie, men til fortolkninger av historie • Litterær analyse må gå foran historisk analyse

6. PMS’ metode (forts.) • Sagaskriverne fant ikke opp denne virkeligheten/verdensbildet selv – har rot i felles oppfatninger • Publikums forventninger begrenser hva forfatteren kan ”finne opp” • Sagaskriveren forteller historier fra en felles ”virkelighet” • Tekstens sosiale kontekst påvirket det litterære rom – og omvendt (men vi kan bare si noe sikkert om det litterære rom) • Tekstene / isl. sagaene del av islendingers oppfatning av dem selv – men var også med å skape disse oppfatningene gjennom tekstene • Isl. sagaene tematiserer hva som var forskjell fra ”da” og ”nå”

7. PMS’ fremstilling avislendingesagaenes utvikling • Spredte beretning om folk og hendelser samlet i åpen narrativ form • De første nedskrevne isl.sagaene fortsatt med åpne tolkninger og bruk av historien • Flere sagaer skrevet i én form som ble repetert gjentatte ganger – ble da historisk ”sannhet” for samtiden • Uttrykk for et behov for en manifestasjon av en historisk kultur som islendinger skulle legge bak seg

8. Islendingenes historieforståelse – ifølge islendingesagaene • Tre brudd i Islands historie • Låndnåm • Kristning • Fristatens slutt • Fortidens brudd tematisert i litteraturen • Bestemmer sjangerinndelingen • Sagaene gir mening til det ”islandske” i møte med det heroiske og det europeiske • Sagauniverset er hedensk med islandske verdier (frihet, integritet og ære) • Dette universet er en modell for samtiden (1200-tallet) • Sagauniverset et lukket rom – ikke direkte konsekvenser for samtiden

9. Lovene som tekst • Grágás nært forbundet med fortellinger • Gir et bilde av fristatens menneskesyn, etikk og samfunnsoppfattelse • Definerer det politiske samfunn • Danner en forståelsesbakgrunn til sagaens tidlige publikum • Bestreber også et egalitært samfunn (etisk aspekt) – en idealisering av samfunnet • Ikke del av ”virkeligheten”, men noe man er i ferd med å fjerne seg fra • Lovene del av den islandske identitetsformingen • Lovene ikke mer ”sann” sjanger enn sagaene