1 / 19

Kunnskapsløftet – et år etter

Kunnskapsløftet – et år etter. Barne- og ungdomslitteratur som utgangspunkt for kulturformidling 26.10.2007 Prof. Elin Nesje Vestli Høgskolen i Østfold. Barne- og ungdomslitteratur som utgangspunkt for kulturformidling. Hva innebærer det for læreren?

yuma
Download Presentation

Kunnskapsløftet – et år etter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kunnskapsløftet – et år etter Barne- og ungdomslitteratur som utgangspunkt for kulturformidling 26.10.2007 Prof. Elin Nesje Vestli Høgskolen i Østfold

  2. Barne- og ungdomslitteratur som utgangspunkt for kulturformidling • Hva innebærer det for læreren? • læreren må ha kjennskap til målspråklandets barne- og ungdomslitteratur • læreren må ha gjort seg noen tanker hva hun eller han mener med kulturformidling • læreren må velge ut tekster som er egnede som utgangspunkt for kulturformidling • og hun eller han må ha en egnet verktøykasse på lur

  3. Disposisjon • Litteratur og kulturformidling i læreplanen • Refleksjon rundt litteraturdidaktikk som en naturlig del av undervisninga i fremmedspråk • Dagens barne- og ungdomslitteratur • Ulike innfallsvinkler til kulturformidling med utgangspunkt i barne- og ungdomslitteratur • Eksempler på ulike aktiviteter

  4. Litteratur og kulturformidling i læreplanen • Språkkompetanse skal gi oss „et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser.“ • Flerspråklighet og „interkulturell kompetanse“ • „en verden med økende mobilitet og digital samhandling“ • Kommunikasjon • Innsikt: Elevene skal oppnå „innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer“ • Personlig vekst og dannelse: Språkfagene er en „kilde til personlig vekst og dannelse“ • Eller for å si det enklere: Snakke, lytte, lese, skrive

  5. Litteraturens plass i læreplanen? • En lesning av det nye planverket viser at det ikke er noe hinder for bruk av litterære tekster i undervisninga. Tvert i mot. • Forutsetningen er at læreren har kjennskap til aktuelle tekster fra målspråklandet og en viss litterturdidaktisk skolering.

  6. 2. Litteraturdidaktikk • Litteraturdidaktikk kan være deskriptiv og normativ: • Deskriptiv: beskriver praksis • Normativ: griper inn i praksis • Litteraturdidaktikk bør være en aktiv del av utdanning og videreutdanning av lærere. Den bør ikke bare være deskriptiv, men definitivt normativ: en disiplin som griper inn i og påvirker praksis.

  7. Litteraturundervisning • Overordnede målsettinger: • bidra til personlig vekst • bidra til toleranse og forståelse • bidra til problemløsning • bidra til utvikling av sosial gruppeidentitet • bidra til utvikling av kulturell identitet • Konkrete målsettinger: • støtte opp under leseferdighet • bygge opp litterær kompetanse • skjerpe elevenes analytiske evner • Tradisjonelle øvelser: • analyse/interpretasjon • den litterære samtalen

  8. Produksjonsorientert litteraturundervisning • Elevene skal produsere, skrive tekster selv • Fokus flyttes fra objektet (teksten) til subjektet (leseren, eleven) • Teksten danner utgangspunkt for elevens egen aktivitet • Aktiviteten er vel så viktig som resultatet • Samarbeid og felles prosjekter står i sentrum • Eleven og hennes/hans verden trekkes sterkere med • Det legges til rette for interkulturell kompetanse • Det legges til rette for identifikasjon og empati

  9. Produksjonsorientert litteraturundervisning forts. • Ny lærer- og elevrolle: Læreren blir veileder og tilrettelegger, eleven produserer istf. å reprodusere • Oppdagelse, utforsking og problemløsning • Varierte undervisningsformer og læring • Prosjektarbeid • Tverrfaglighet

  10. 3. Dagens barne- og ungdomslitteratur • Den (post-)moderne barne- og ungdomslitteraturen • Barne- og ungdomslitteratur som en internasjonal sjanger • Hva slags type „kultur“ formidler dagens barne- og ungdomslitteratur?

  11. Den (post-)moderne barne- og ungdomslitteraturen • Multimedial industri i kjølvannet av teksten • Spill • Interaktive øvelser • CD-rom • Film/DVD/lydbok • Forlagssidene • Forfatternes hjemmesider • Forfatternes fanklubber • Forlagenes newsletters • Oppgavehefter og annet didaktisk materiale • Crosswriting • Tekster som „snakker“ til ulike generasjoner lesere, vide målgrupper • Billedbøker

  12. Barne- og ungdomslitteratur som en internasjonal sjanger • Standardisert sjangermangfold • Tema som er aktuelle i alle vestlige litteraturer, f.eks.: • Familie • Vennskap • Forelskelse, første forhold, sex • Migrasjon • Rassisme • Kriminalitet • Misbruk • I tillegg vil målspråklandets litteratur ha tekster som formidler spesielle historiske eller politiske tema

  13. Hva slags „kultur“ formidler dagens barne- og ungdomslitteratur? • Tekstene har ofte en individuell/subjektiv innfallsvinkel • Fokus på en hovedperson og hennes/hans opplevelse av virkeligheten • Virkeligheten ofte redusert til et privat utsnitt (familie, skole, venner) • Men likevel et helhetlig samfunnsperspektiv som gjør tekstene relevante som kulturformidler, f.eks. • Familiestruktur • Verdier, normer • Migrasjon • Gender/kjønnsperspektiv • Geografiske steder • Tidsbilde

  14. 4. Ulike innfallsvinkler til kulturformidling • Passiv kulturresepsjon: realiakunnskap • Aktiv kulturtilegnelse og refleksjon • kan også innebære realiakunnskap, men eleven blir mer aktiv gjennom f.eks. å innhente, sammenlikne og vurdere ulik faktakunnskap • kan innebære et komparativt eller interkulturelt perspektiv • Eleven kan lære noe om „noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter ... sider ved geografiske forhold ... og språkområdets kultur.“ • Eleven kan erfare noe om „aktuelle samfunnsforhold ... og historie“

  15. 5. Eksempler på ulike aktiviteter • Jobbe med geografisk sted, f.eks.: • Samle facts, lage en realiamappe • Presentere stedet som ppp, plakat el. • Jobbe med kart, bilder, konkretisere stedet • Flytte handlingen fra Berlin/Paris/Moskva til Oslo/Fredrikstad/Narvik • Lage eller løse kryssord relatert til stedet • Jobbe med tid, f.eks.: • Samle facts, lage en tidsakse og realiamappe • Skrive en ekstra start eller slutt, strekke handlingen lenger i tid i begge retninger • Jobbe med kart, bilder, konkretisere stedet • Flytte handlingen i tid • Lage fiktiv biografi til litterære personer

  16. Eksempler på ulike aktivteter forts. • Jobbe med følelser/identifikasjon/litterære personer, f.eks.: • Intervjue en litterær person • Skrive brev, dagbok, mail ut fra perspektivet til en litterær person • Lage en alternativ slutt eller alternative kapitler • Jobbe med forfatter, f.eks.: • Lage et fiktivt intervju med forfatteren • Intervjue forfatteren i virkeligheten • Besøke forfatterens hjemmesider • Besøket forlagets hjemmesider • Skrive et innlegg i forfatterens fanklubb • Jobbe med tema, f.eks.: • Samle facts, lage en realiamappe • Skrive en bokanmeldelse • Oversette et utdrag til norsk og kommentere for norske lesere • Sammenlikne med norske forhold • Lage leseprosjekt med andre tekster med samme tematikk

  17. To utfordringer: • Finne egnede tekster som er aktuelle, som har et akseptabelt nivå og omfang, og som fenger • Samle aktivitetene og øvelsene til en enhet, skape en sammenheng, f.eks. gjennom et leseprosjekt

  18. „Det blir ofte sagt om forfattere at ‚de er så gode til å skrive mellom linjene.‘ Men det er helt feil. En forfatter skriver alltid på linjene. Og så er det opp til en god leser å fylle opp det som eventuelt står mellom linjene.“ (Per Petterson)

  19. Oppfordringer • Til en god lærer: gå på jakt etter egnede tekster, se tekstens potensiale for kulturformidling, finne fram gode redskaper fra verktøykassa • Til læremiddelprodusenter, forlag og andre som stimulerer til utviklingsarbeid i skolen: lage gode rammebetingelser og bevilge midler til utvikling av leseprosjekter og didaktisk materiale • Til høyere utdanning: lage kurs som inkluderer litteraturdidaktikk, barne- og ungdomslitteratur og hjelpe til med å legge til rette for nettverk og generøst samarbeid lærere mellom

More Related