1 / 15

Å studere etter Kvalitetsreformen

Å studere etter Kvalitetsreformen. Per Olaf Aamodt. Fokus for presentasjon. Om evalueringen Nye studietilbud innenfor ny gradsstruktur Endringer i undervisningsformer Er studentene blitt mer aktive? Lykkes studentene bedre?. Undervisnings- og vurderingsformer. Styring og ledelse.

makara
Download Presentation

Å studere etter Kvalitetsreformen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Å studere etter Kvalitetsreformen Per Olaf Aamodt

  2. Fokus for presentasjon • Om evalueringen • Nye studietilbud innenfor ny gradsstruktur • Endringer i undervisningsformer • Er studentene blitt mer aktive? • Lykkes studentene bedre?

  3. Undervisnings- og vurderingsformer Styring og ledelse Ny gradsstruktur Kvalitetssikring Finansiering Internasjonalisering Institusjon Skal fremme: Bedre undervisning Forskningsproduksjon Faglig ansatte Tilbyr: Undervisning og veiledning Forskning Studiestøtte Student Forventer: Økt innsats Bedre progresjon Økt læringsutbytte

  4. Om evaluringen • Tidsramme fra 2003 til 2006 • Samarbeid mellom Rokkansenteret (UiB) og NIFU STEP • Evalueringstema/delprosjekter: • Den nye studiestrukturen • Undervisnings- og evalueringsformer • Styring og ledelse • Internasjonalisering • Insentivbasert finansiering • Kvalitetssikring • Studiegjennomføring

  5. Datakilder • Undersøkelse blant det faglige personalet • Undersøkelse blant ledere • Studentundersøkelse i samarbeid med SSB (Levekårsundersøkelsen blant studenter) • Annen tilgjengelig statistikk • Dokumentanalyse • Besøk ved 8 læresteder: • UiO, UiB, UMB, UiS, HiL, HSF, HiBo og BI

  6. Evalueringens utfordringer • Langsiktige virkninger: vi ser bare begynnelsen • Hva skal resultatene vurderes opp imot – når er målene nådd? • Store variasjoner på tvers av institusjoner og fag • Vi er ikke alene som evaluatorer: mange sterke røster

  7. Nye tilbud innenfor ny gradsstruktur • Nye grader: 3-årig bachelor + 2 år master for all høyere utdanning (noen unntak) • Spesielt universitetene fikk en utfordring i å innearbeide endringene i en kortere grad • Fasthet eller valgfrihet i programmene: • Obligatoriske emner, valgfrihet på slutten: 60 % • Obligatoriske emner, fast rekkefølge: 28 % • Få obligatoriske emner, stor valgfrihet: 13 % • Disiplinære, tverrfaglige og profesjonsrettede • Oppsplitting av fag i mindre enheter (moduler) • Flere mastergrader ved de statlige høgskolene

  8. Gammel cand.mag Ny bachelor Gammel og nye studiestruktur - skjematisk Fag, emne 7 Fag, emne 6 Mellom- fag Fag, emne 5 Fag, emne 4 Grunnfag 1 Grunnfag 2 Fag, emne 3 Fag, emne 2 Ex. phil Fag, emne 1

  9. Viktige aspekter ved ny tilbudsstruktur • Representerer de alternativene studiesøkerne står overfor • Fra søkning til fakulteter til studieprogrammer • Fra selvkomponerte grader til fastlagte • Mer informasjon og markedsføring av tilbud • Utgjør rammene for lærestedets faglige tilbud til studentene • Kan også ha konsekvenser for organisering og forskning

  10. Søkernes respons • Tilbudene framstår som klarere og bedre beskrevet • Men hva med linken til arbeidsmarkedet? • Universitetenes tilbud er tilsynelatende blitt mer attraktive • Dreining av søkere mot universiteter • Fagprofil eller urbanisering? • Høgskolene: reduksjon i antall studenter i forhold til studietilbud

  11. Hvem er den typiske student? • Stor aldersspredning: ¼ er 30 år og over • 1/5 har barn • Færre deltidsstudenter ved universitetene, flere ved høgskolene • Den ”typiske student” er i mindretall • Er Kvalitetsreformen tilpasset dette mangfoldet?

  12. Noen hovedtrekk fra Levekårsundersøkelsen blant studenter (SSB) • Flere har mål om mer enn 4 års studier • ¾ følger normal progresjon, færre tar mer enn normert • Ingen endring i andelen studenter som er forsinket • Norske studenter trives bra - både før og etter reformen • Studentene opplever lærerne som tilgjengelige • Dagens studenter skriver mer oppgaver og får mer tilbakemelding • Langt flere eksamener • Variabel kvalitet på tilbakemeldinger • Kontakt med andre studenter og lærere: er ikke blitt tettere

  13. Hva med studentenes måte å studere på? • Studieinnsatsen per uke har ikke økt vesentlig • Men de bruker tida annerledes (og bedre?) • Semestrene er blitt lengre • Er blitt mer aktive til å stille spørsmål • Leser i begrenset grad fagstoff som ikke står på pensum • Mange møter uforberedt til undervisning • Studenter leser primært for å huske og få oversikt • Betyr det at de gjør akkurat det de må?

  14. Studiefinansiering uten effekt? • Støtten fra Lånekassen er like viktig som før • Økt støtte fra familien, mest fra familier med god råd • Økte utbetalinger, men målet om heltidsstudenten er like langt unna • Økte rammer for egen inntekt kan bidra til at studentene tjener mer av jobb utenom studiene • Insentivet om konvertering fra lån til stipend har begrenset effekt

  15. Hva blir resultatet? • Vi vet ikke om de lærer mer eller mindre • Tid har lite å si for karakterer • Uklare tendenser til mindre frafall • Det ”produseres” flere studiepoeng • Bachelor: til yrke eller master (dette har vi ikke data om)

More Related