Norsk økonomi

2. Norsk økonomi • Lengste høykonjunktur siden 70-tallet • Rekordhøy oljepris • Privat forbruk er driveren i økonomien • Faktorer som tilsier en utflating i veksten: • Økte renter og styrket krone • Sterk lønnsvekst  stramt arbeidsmarked • Svakere internasjonal vekst – Asia? • Uro i internasjonale finansmarkeder smitter over til Norge GENERELLE UTVIKLINGSTREKK

3. Internasjonal uro i finansmarkedet - boligmarkedet i USA Fortsatt vekst internasjonalt • USA har lavere vekst • Økende arbeidsledighet • Skjelv i boligmarkedet • Smitter nedgangen fra USA? • Ja, i kredittmarkedet • Usikkert i den globale økonomien • Sub-prime lån • Boliglån til risikogrupper • Betydelig høyere rente • Lån med kreative betingelser • Långivere har solgt lånene som verdipapir, som har blitt stykket opp og solgt videre • Kredittinstitusjoner har ikke hatt oversikt over risiko Kan tilsvarende skje i Norge? Verdipapirifisering av boliglån nå tillatt i Norge. Betydelig strengere regler. Andre forhold som vekker bekymring: Avdragsfrie lån, høy belåningsgrad, stor gjeldsvekst.

4. Nye tider i nord • Siste del av høykonjunktur som har vart siden 2003 • Mangel på arbeidskraft • Ytterligere vekst i sysselsettingen • Stor optimisme med oljeutbygging • Mye oppmerksomhet på miljø som påvirker alle GENERELLE UTVIKLINGSTREKK

5. Historisk vekst • Kapasitetsbegrensninger og høy etterspørsel i de fleste næringer • Arbeidsinnvandring har bidratt til å forlenge høykonjunkturen • Bygg og anlegg mangler flest folk • Sterk krone er en utfordring for nordnorsk eksportindustri NORDNORSK ØKONOMI

6. Økt sentralisering • Stor flyttestrøm ut av landsdelen - 3.400 i 2006 • Mer sentralisering innad i landsdelen • Økt mangel på arbeidskraft • Arbeidsinnvandring har dempet utfordringen med rekruttering ARBEIDSMARKED

7. Arbeidsmarkedet koker • Arbeidsmarkedet i Nord-Norge er strammere enn landet for øvrig • Mangler 7.900 personer (NAV) • 3.600 utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i landsdelen i 2006 ARBEIDSMARKED Kilde: NAV, november 2007

8. Befolkningsfremskriving ARBEIDSMARKED

9. Sysselsettingsandeler SYSSELSETTING

10. Mulighetenes marked • Miljø skaper markeder • Stor etterspørsel etter miljøteknologi • Estimert verdensmarked på 4.000 mrd kr årlig • Stort potensial – men krever vilje og evne til samarbeid • Miljøsertifisering skaper fortrinn MILJØ

11. Nye rammebetingelser CO2-krav medfører: • Økte drivstoffavgifter som påvirker transport • Høyere strømpriser • Økte kostnader for forbrukerne • CO2-krav i petroleumssektoren • Økt produksjon av fornybar energi krever bedre nettkapasitet MILJØ

12. Utvikling av rente og kronekurs Sterk krone gjør eksportproduktene dyrere EKSPORTNÆRINGER Høy rente og høyere rente enn våre handelspartnere gir sterk kronekurs Sterk kronekurs ga de norske eksportnæringene store problemer i 2002-03

13. Industrien mister kraft • Gode tider med stor internasjonal etterspørsel • Norsk industri står for verdens reneste produksjonsprosesser Utfordringer • Konkurranseevnen er svekket med sterk kronekurs • Dyrere kraft med CO2-kvoter INDUSTRI

14. Tilbake til naturen • Produksjonsmål på 15 % i 2015 for økologisk mat • Store avstander i Nord-Norge er en utfordring • Markedet for økologiske produkter er i vekst: • Ett av to anlegg for økologisk laks ligger i Nord-Norge • Tine produserer økologisk lettmelk i Sandnessjøen PRIMÆRNÆRINGENE

15. Bolig til salgs • Kraftig prisvekst på boliger • Mange boliger til salgs • Overskudd av leiligheter • Kreative låneordninger BYGG OG ANLEGG

16. Fornybar energi • 70 % av landets potensial for vindkraft finnes i Finnmark • Begrenset nettkapasitet hemmer utbygging av fornybar energi • Vanskelig å få kraftutbyggere og andre interessenter til å spille på lag ENERGI

17. Kortreist varme • 35 avfallsselskaper i Nord-Norge – positivt driftsresultat • Sysselsetter 650 personer • Avfall sendes ut av landsdelen for gjenvinning og resirkulering • Forbrenningsanlegg er kilde til fjernvarme • Avfall som råstoff til fjernvarme er dårlig utnyttet AVFALL SOM ENERGI

18. Gøy på landet Reiselivet endrer karakter: • Hotell og restaurant reduserer sysselsettingen • Aktiviteter, opplevelser og kultur øker sysselsettingen • Opplevelsesbaserte virksomheter øker sterkest i distriktene • 41 kommuner redusert sysselsetting • 33 kommuner økt sysselsetting • 14 kommuner uendret REISELIV Reiseliv som distriktsnæring i fremtiden savner realitet:

19. Målselv Fjellandsby • 300 hyttetomter solgt • 200 mill kr investert i heisanlegg, infrastruktur og opplevelsessenter • 75 % av oppdragene har gått til regionalt næringsliv REISELIV

20. Mest verdiskapende næring • Sysselsettingen i privat tjenesteyting økte med 2,2 % mot 4,2 % på landsbasis • Ingen økning innenfor forskning og utvikling i Nord-Norge • Sysselsetting innenfor KIFT steg med 4,5 % mot 8 % på landsbasis • Utdanningsinstitusjoner i landsdelen klarer ikke generere arbeidsplasser PRIVAT TJENESTEYTING

21. Største arbeidsgiver • Offentlig sektor står for 42 % av sysselsettingen i landsdelen • Sysselsettingsveksten er lavere i Nord-Norge enn i landet som helhet • Helse og omsorg øker mest • Sysselsettingsveksten bidrar til å holde lønnsnivået oppe OFFENTLIG SEKTOR

22. Toppen er passert… • Netto utflytting av kompetanse • Vanskeligere å importere arbeidskraft • Svakere vekst i privat tjenesteyting • Avstandskostnadene blir større  Forventer redusert vekst UTFORDRINGER

23. …men stor optimisme i nord • Norges neste oljeprovins er i Nord-Norge • OL 2018 • Oppbygging av infrastruktur er nødvendig • Korreksjon av boligpriser var ventet, men ingen boble • Kompetansearbeidsplasser er viktigste driver for økonomisk utvikling, derfor må vi skape mer med bakgrunn i våre utdanningsinstitusjoner • Offentlig sektor vil bidra til fortsatt høy sysselsetting og lønnsvekst • Privat forbruk vil fortsatt være driveren i nordnorsk økonomi OPPSUMMERING