Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene

1. Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene • Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998.

2. Vokaler og difttongtegn • Alle tre språk bruker tegnet å • Svensk har brukt tegnet i i flere hundre år • Norsk innførte å i 1917 • Dansk innførte å i 1948 • Diftonger med fremre sistekomponent blir skrevet med j på dansk og svensk, men med i og y på norsk • Svensk: böja haj soja • Dansk: bøje haj soja • Norsk: bøye hai soya

3. Konsonanttegn • Svensk skiller seg ut med en del språkhistorisk sett ”gammeldagse” skrivemåter • Bokstaven x for /ks/ • Bokstavkombinasjonen ck for norsk og dansk kk Svensk: lax tacka Dansk: laks takke Norsk: laks takke

4. Dobbel eller enkel konsonant • Sml. norsk – dansk • Svært like regler • Dansk har aldri dobbelkonsonant i utlyd: Dansk: kat – katte, tak - takke Norsk: katt- katter, takk – takke Denne regelen gjelder på norsk bare for bokstaven m: rom - rommet

5. Dobbel eller enkel konsonant (forts.) • Sml- norsk – svensk • I svensk er det til dels mer dobbelkonsonant enn på norsk: • Grammatiske ord ( att, till, skal osv) • For å unngå grafisk forveksling ( damm – dam) • Mindre konsonantforenkling ved bøyning (bygga – bygde, men känna – kännde) • Den norske (svenske) regelen for m i utlyd gjelder også for n i svensk (man – mannen, vän -vännen)

6. Morfofonemisk - ortofon skrivemåte • Framfor bøyingsendelsen t har all skandinavisk morfofonemisk skrivemåte av g/k: • svensk: trycka – tryckt, trygg – tryggt • dansk: trykke – trykt, tryg – trygt • norsk: trykke – trykt, trygg – trygt

7. Morfofonemisk - ortofon skrivemåte • Norsk og dansk har morfofonemisk og svensk har ortofon skrivemåte av d/t framfor bøyningsendelsen t: • Svensk: röd – rött, rund – runt • Dansk: rød – rødt rund – rundt • Norsk: rød – rødt rund – rundt

8. Etymologisk – ortofon skrivemåte • Svensk forenklet skrivemåten av /v/ i forbindelse med den ”ortofone” reformen 1906: hv-  v hvit  vit -fv-  v hafva  hava -f  v haf  hav

9. Bruk av g eller gj / k eller kj foran e, ø og æ • Svensk: göra köra (etymologisk skrivemåte) • Dansk: gøre køre (etymologisk, men ortofon!) • Norsk: gjøre kjøre (”ortofon”) • Legg merke til at på norsk (bokmål) har noen ord etymologisk skrivemåte framfor diftongen ei: geit

10. Bruk av ll eller ld/ nn eller ld Sml dansk og norsk • Dansk har ofte nd og ld der norsk har nn og ll Dansk: kold kald sand/sand Norsk: kald kall sand/sann Sml svensk og norsk • Svensk og norsk har omtrent samme nn/nd-fordeling, men svensk bruker oftere ll enn norsk Svensk: kall hålla källa Norsk: kald holde kjelde/kilde

11. Importord og ortografi ”Generelt kan ein seie at dansk har minst omstaving (av importord) og norsk mest omstaving, med svensk ein stad imellom” (Torp 1998:64) Dansk: hike boykot lunch klinch Svensk: hajk bojkott lunch klinch Norsk: haik boikott lunsj klinsj