E N D
1. Spesialundervisningens hvem – hva – hvor? En gjennomgang av dokumentasjon om spesialundervisning i Norge
2. 2
3. 3 Mandat
Hvilket dokumentasjonsgrunnlag som kreves for å oppfylle kravene i Opplæringsloven med forskrifter.
Oversikt over dagens dokumentasjonsgrunnlag, samt hvilket dokumentasjonsgrunnlag Utdanningsdirektoratet bør skaffe seg på kort sikt og noe lengre sikt, bl.a. framtidig forskningsbehov - og hva slags forskning er egnet? (jfr. utbredt kritikk av effektstudier)
Drøfte om det er behov for data som kan bidra til bedre planlegging og ressursforvaltning (for eksempel når det gjelder framtidig behov for spesialpedagoger)
I tillegg skal arbeidsgruppa gi innspill til fagseminar om spesialundervisning i den statlige utdanningsadministrasjonen.
4. 4 Oppdatert kunnskapsstatus om spesialundervisning Presentasjon for Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov Hvordan dokumentere spesialundervisning – hva og hva slags dokumentasjon?
Spesialundervisningens ”hvem – hva – hvor ” og ”hvordan”
Spesialundervisningens praksis og resultat: studier om spesialundervisngens struktur, prosesser og resultater
Spesialundervisning oppsummert – et område i stillstand eller bevegelse (og hva er det tegn på?)
5. 5 Hva er spesialundervisning? Hva slags forskning og relevante data handler om spesialundervisning?
6. 6 Dokumentasjon av spesialundervisning 1 Tallmateriale, revisjoner og tilsyn.
Nasjonal statistikk (GSI, VIGO, KOSTRA)
Kommunale og fylkeskommunale utredninger og meldinger
Forvaltningsrevisjon
Fylkesmannens tilsyn
Nasjonalt tilsyn 2007 (og 2008)
Stortingsmeldinger
St.meld.nr. 98 (1976-77) Om spesialundervisning
St.meld.nr. 61 (1984-85) Om visse sider ved spesialundervisninga og den pedagogisk-psykologiske tenesta
St.meld. nr. 54 (1989-90) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov
St.meld. nr.35 (1989- 90) Tilleggsmelding til St.meld. Nr. 54 (1989-90)
St.meld. Nr.23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov
St.meld. Nr. 30 (2003-04) Kultur for læring
St.meld. Nr.16 (2006-07)...Og ingen sto igjen
7. 7 Dokumentasjon av spesialundervisning - 2 Forskningsbaserte studier og bøker/artikler med fagfellevurdering
Kartleggingsrapporter
Evalueringsforskning (oppdragsrapporter)
Forskning innenfor programområder (NFR)
FoU-arbeid i universitets- og høgskolesektor (og STATPED?)
Avhandlinger (doktorgradsstudier)
Oversiktsrapporter/ kunnskapsstatus Temaer
Spesialundervisningens struktur
Spesialundervisningens prosesser
Spesialundervisningens resultater
Forskning om funksjonshemming
Forskning om tverrfaglig og tverretatlig støtteapparat
Marginaliserende og inkluderende prosesser i ordinær opplæring
Forskning om tilpasset opplæring
Spesialundervisningens historie og ideologi
Spesialpedagogikk som fag og profesjon
8. 8 Viktige forskningsstudier som grunnlag for kunnskapsstatus Barnehagen
Kunnskapsstatus (NOVA 2002,Noseb 2005), Lundebye og Tøssebro (2002)
Grunnopplæringen
Grunnskole og videregående opplæring: Skårbrevik (1996) og oppfølgende arbeider, Det spesialpedagogiske forskningsprogrammet (1999) (”den mangfaldige spesialundervisinga”), ”eleven i fokus” NIFU (2004), Modellprosjektet (2007), Evaluering av kunnskapsløftet (2007),
Grunnskole: Oslo-undersøkelsen (Nordahl og Overland, 1998), Birkeland og Dalhaug Berg (1998), Ytterhus og Tøssebro (2006), Kartlegging av smågruppetiltak (2006), Mjøs (2007), Bergem og Gamlem (2007)
Videregående: Evaluering av R94 (Møreforsking,1998) og oppfølgende arbeider, NIFU v/ Markussen m. fl. (prosesser vedr. videregående opplæring),
Forskning om effekter
(Valås 2002, Langfeldt 2005, Hansen 2006, Evaluering av program/tiltak rettet mot forebygging og nedbygging av funksjonsnedsettende barrierer, FinStil, PALS, ART, LP)
9. 9 PP-tjenesten og det samlede tjenestetilbud
Statusrapporter, evaluering av Samtak (RF 2003), Anthun (2002),Kvello og Wendelborg (2003), Rønbeck (2004), Holck (2004), SINTEF(2005), Idsøe (2007)
Spesialpedagogikken i et historisk, ideologisk og kritisk perspektiv
Haug (1999), Ravneberg (1998), Haug m.fl. (2006) Simonsen (2007),
Om inkludering, læringsmiljø, marginalisering, forebyggende arbeid og tilpasset opplæring
Ogden (1998/2002), Nordahl (2000), Arnesen (2002), Moen (2004), Bachmann og Haug (2006),Haug m.f. (2006), Nordahl m.fl (2006), Wendelborg (2006), Thuen (2007).
Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt
(Befring og Tangen (red), (2001/2004), Skogen 2006, Hagtvet, Oppdal og Simonsen 2006, Nevøy 2007)
10. Spesialpedagogikk som fag.. Med røtter i pedagogiske institusjoner for barn og unge med evne-,syns- og hørselsproblemer
Faglig forankret i opplæringstiltak for funksjonshemmede
4 ”S-er” : svake, spredte, skjulte og svikta minoritets og fattigdomskulturer (kilde: Edvard Befring)
Med overordnet mål å bidra til livskvalitet, læring og personlig utvikling for barn, unge og voksne med funksjonshemning
Faget om opplæring av mennesker med særskilte behov
11. Spesialpedagogikk – et utviklingsorientert fag Utvikling av den enkeltes muligheter og ressurser til tross for begrensninger
Utvikling av et dynamisk/diagnostisk redskap for å sikre forståelse av menneskets/mennesker situasjon
Utvikling av metodiske opplegg og tiltak som muliggjør en forbedring og rydder unna en del unødvendige hindringer og begrensninger
Er et teamarbeid hvor foreldre, lærere, barnehagepedagoger, assistenter, spesialpedagogen og andre profesjonelle sammen finner veien mot mulighetene.
12. Spesialpedagogikk som fag 3 ….
Fagets profesjonalisering koplet til synet på normalitet og avvik (først knyttet til utskilling og særlig undervisning)
I en grenseoppgangs-prosess mellom normalitet og avvik gjennom diagnostisering, behovs definisjon og kunnskapsutvikling
Et fag i støpeskjeen – ”Deconstructing special education and constructing inclusion”
Et handlingsorientert fag som må leve med fundamentale, klassiske spenningsforhold: teori/praksis og behandling/forebygging
13. En arbeidsdefinisjon på spesialpedagogikk Spesialpedagogikk omfatter de kunnskaper og ferdigheter som kan bidra til utvikling av gode læringsbetingelser for funksjonshemmede og marginaliserte i vårt samfunn (Skogen,2005:15)
14. Forskning om spesialundervisning – spesialpedagogisk forskning Bakgrunnsnotat for evaluering av norsk pedagogisk forskning (Vislie 2002: 25-26) :
Spesialpedagogisk forskning i Norge er i utpreget grad anvendt og praktisk orientert, dessuten sterkt reforminspirert
Spesialpedagogisk forskning preget av særlige temaer: diagnostikk, funksjonslæring, kompensatorisk virksomhet og forebygging og tradisjonelle målgrupper (ulike vanskegrupper)
Forskning på bestemte målgrupper består særlig av studier av språk, kommunikasjon og lesevansker, sosiale og emosjonelle vansker samt hørselsproblematikk
Fremfor allt er den [spesialpedagogisk forskning] opptatt av spesialundervisningen, eventuelt tilpasset opplæring og differensieringsproblematikk, der pedagogikken først og fremst er opptatt av den vanlige undervisningen
Forskning er særlig rettet mot barnehage og grunnskole
15. Hva er spesial i spesialpedagogikken? Elevene (brukerne, kundene)
Foreldrene
Lærerne
spesialpedagogene
Metodene
Læremidlene/hjelpemidlene
Alle de gode hjelperne
Teoriene og forskningen
Politikken
Tid, sted og rom
Oppvekst etc
16. 16 Begreper i bruk Spesialundervisning
Spesialpedagogisk hjelp
Ekstra hjelp og støtte
Individuelle opplæringsplaner
Særskilt tilrettelagt undervisning
Særskilt (særlig, ekstra) hjelp og støtte
Særskilt tilrettelagt undervisning
Differensieringstiltak
Individuelle arbeidsplaner
Gråsonebarn
Tilpasset opplæring
Integrering
Inkludering
17. 17 Barn og unge i vanskelig oppvekst 10 – 20 % av alle barn har så store psykiske problemer at det går ut over deres daglige fungering
4 – 7 % av barn mellom 4 – 10 år har behov for behandling
Barn i vanskeligheter/i en problematisk oppvekst (”risikobarn”):
10 – 15 %
Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. I alt var 56,5 prosent av pasientene gutter, mens 43,5 prosent var jenter. Guttene er gjennomgående yngre enn jentene.
Vel 40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2006. Det er mer enn 1 200 flere enn året før og en økning på 3,1 prosent. Av disse var 10 000 barn nye i barnevernet det siste året. Ungdom sto for den største prosentvise vekst. Vel 21 850 gutter mot vel 18 550 jenter mottok tiltak i løpet av 2006.
Omlag 10 % menn og 20% kvinner mellom 15 – 24 år oppgir å være helt eller delvis funksjonshemmet (Basert på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser v/Anne Lise S. Jørgensen og Sten-Erik Clausen)
18. 18
19. 19 Hvem? 5 % av alle barn i barnehager 2006 får ekstra ressurser (barn med funksjonshemninger og særlige behov), 2003-2005 var andelen 4 %
12312 barn under opplæringspliktig alder i 2006 får spesialpedagogisk hjelp, økning fra 4293 året før fra 2958 i 2002-03.
Om lag 6 % av elevene i grunnskolen
En jevn økning i med økende årstrinn i grunnskolen
Et stort flertall gutter ( 70 – 30)
Et variert bilde i forhold til kommuner og skoler
Et variert problembilde, de fleste har kombinerte vansker
21. 21 Andel elever med spesialundervisning 2006-07. Fordelt på årstrinn
22. 22
23. 23
24. 24 Vansker fordelt på kjønn ”Eleven i fokus” (NIFU 2004) viser et flertall gutter for alle vanskegrupper med unntak av hørsel, syn, medisinske vansker, språkvansker pga fremmedspråk, kognitive skader, der det er noenlunde balanse, men med et knapt flertall jenter.
Skårbrevik (2002) finner at i alle hans vanskekategorier så er det et flertall gutter (hørselsvansker er 50 -50)
Fylling (2000) peker på ulike forklaringer i sin kunnskapsstatus
Skolen fungerer på jenters premisser, og systemet disfavoriserer gutters atferd, væremåte og læringsmønster
Avhengig av synet på spesialundervisning – som sosial kontroll sorteres gutter ut og gjøres til gjenstand for kontroll mens jenter usynliggjøres i kampen om oppmerksomhet
Jenters problemer må være større for å få hjelp
25. 25 Store kommunale variasjoner i andel elever med spesialundervisning 2006 – 07 (GSI)
Fylker
Høyeste andel 8 %
Laveste andel 4,6%
Kommuner
Høyeste andel 18,8 %
Laveste andel 1,3 %
Skoler (eks. fra en kommune)
6%,
2%,
7,5%,
5,8%,
3,6%,
5,3%,
7,8% -btrinn 3,6%, u.trinn 12,1%)
8%
SØF-rapport nr.04/05 (Senter for økonomisk forskning, Trondheim, juni 2005)
”at vi ikke er i stand til å gi noen god forklaring på variasjonen i spesialundervisning mellom kommuner..
”vi har altså ikke vært i stand til å avdekke noen systematikk i behovet for spesialundervisning mellom kommuner. Det kan skyldes at vurderingene av hvordan elever med læringsvansker eller sosiale tilpasningsproblemer bør håndteres varierer mye mellom kommuner, eller at tildeling av ekstra ressurser ikke blir gjort etter enkeltvedtak i enkelte kommuner.”
”Det er flere eksempler på store endringer i enkeltvedtak over tid”
”Vi har desverre liten kunnskap om hvordan kommunene i praksis fastsetter omfanget av spesialundervisning, og hvordan prosedyrene og vurdering av enkeltelever varierer mellom kommunene og internt i enkeltkommuner over tid”
Falch, Rønning og Strøm (2005).s. 37-39
26. 26 Prosentandel elever med ulike vanskerFordelt på hovedvanske 1989Prosentvis fordeling. Referert i St. meld. 23 (1997-98). Om opplæring for barn, ung og vaksne med særskilde behov.
27. Variasjoner
28. 28 De fleste elever med spesialundervisning har mer enn en vanske(Skårbrevik 2001)
29. 29 HVA ? En forskyvning i ressurstildelingen av spesialundervisning – større andel får flere timer
Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt er 2006 på 14,2 %. Har over tid vært stabilt på 13 – 14 %
Spesialundervisning gis i stor grad i norsk, matematikk og engelsk (uansett elevenes vanske)
Stabilt organisasjonsmønster for spesialundervisning, noenlunde lik fordeling av undervisning i klassen (med medlærer), i gruppe og som enetimer
Fortsatt stor andel timer med assistent
Elever med store lærevansker får undervisning med spesialpedagog i enetimer, men med assistent i klassen
En mangfoldig praksis preget av ulike kulturer med ulik forståelse og holdninger – lokal kultur og økonomiske rammer er styrende for praksis
En praksis med store utfordringer knyttet til å håndtere det faktiske elevmangfoldet, kompetanse, samarbeid og støtte er vesentlige faktorer
30. 30
31. 31
32. 32 ”Eleven i fokus” (NIFU, 2004) : Andel elever som mottar spesialundervisning i ulike fagområder (N=408) 21% mottar spesialundervisning i ett fag/område
23% i to fag/områder
27% i tre fag/områder
26% i minst fire fag/områder
11% med spesialundervisning mottar ikke dette i noen av fagene engelsk/norsk/matte
33. 33 Organisering av spesialundervisningi grunnskolen
34. 34 Hvor Små endringer i organisering av spesialundervisning
Spesialundervisning fungerer for mange som en kanal ut av ordinær opplæring
En økning i spesialklasser og smågruppetiltak
En videregående opplæring som brukte segregerte løsninger i stort omfang når spesialundervisning skulle gis ; om lag en av tre i egne klasser og to av tre elever med spesialundervisning i vanlige klasser fikk 2 av 3 sin spesialundervisning i små grupper eller enetimer utafor klassen (Markussen, 2000, 2001,2004)
35. 35
36. 36
37. 37
38. 38
39. 39 En skole for alle? En studie av organiseringen av opplæringa til barn med generelle lærevansker eller utviklingshemming i norsk grunnskole (Ytterhus og Tøssebro, 2005) Lokal variasjon med mest segregert opplæring
Organisering av opplæringstilbud ikke kan forklares ut i fra barnas funksjonsnivå
Spesialpedagogene dominerer opplæringsarenaen i enetimer, mens klassesituasjonen og SFO er assistentenes domene
Majoriteten av foreldre ser ut til å være fornøyd med det de har og synes ikke å være knyttet til organisasjonsmodell eller ansattes faglige kompetanse – det viktige synes å være at de ansatte utviser aktivt engasjement og fungerer som sosiale døråpnere
Barn med store generelle lærevansker eller utviklingshemning som mottar opplæring i vanlig klasse, vanlig skole har kvantitativt mer sosialt liv både i og utenfor skolen
Barn og unge med generelle lærevansker eller utviklingshemning blir mer ertet og mobbet når de går i vanlig/klasse vanlig skole
Elevens verden – mellom gode intensjoner og praktiske hverdagstrivialiteter
40. 40 En skole for alle – psykisk utviklingshemmede i grunnskolen ? (Tøssebro & Ytterhus, 2005)
41. 41 Andelen lærehemmede i vanlig klasse. Flere datakilder. (Tøssebro, Engan og Ytterhus, 2006 )
42. 42 Spesialskoler – spesialklasser – smågruppetiltak for elever med problematferd St.meld. nr.23 (1997/98):
0,6 % av elevene får opplæringa i egne organisatoriske enheter som spesialskoler, institusjonsskoler, egne avdelinger eller andre særskilte tiltak
KOSTRA 2005 (2004):
Antall elever i spesialskoler i % av alle
0,2 % (0,3 %) Oslo ikke iberegnet
1,4% (1,4 %) i Oslo
Antall elever i spesialgrupper- og skoler
0,4% (0,7 %) Oslo ikke iberegnet
2,2 %(3,4 %) i Oslo I 1996 ble det registrert 431 elever i særskilte skole- og miljøtiltak og 202 elever i egne kommunale skoler for elever med sosiale og emosjonelle vansker
I 2001 ble det registrert 160 opplæringstiltak i ”alternative skoler”/ulike institusjonsskoler med samlet 2308 elever. 99 av disse er ”alternative skoler” med 836 elever
I 2005 finner Jahnsen m.fl. (kilde utdanningsspeilet 2005) 271 smågruppetiltak for elever med problematferd i landet (122 interne tiltak, 69 eksterne tiltak og 80 selvstendige tiltak) med ca 2400 elever
43. 43 Andre endringer på ca 15 år (Fra Jahnsen m.fl. ”I randsonen”) Nesten en tredobling av antall eksterne/selvstendige tiltak (+ ca 60 på b.tr.)
Antall elever i tiltakene er fordoblet (+ elevene på b.tr.)
Elevene i tiltakene blir stadig yngre
2/3 av tiltakene må ta i mot elever på kriseplassering
Det er flere deltidsplasser
De selvstendige tiltakene har færrest deltidsplasser
Forekomst av tiltak har økt mest på sør- og vestlandet
I 1991 registrerte man ikke om elever hadde rett til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven
I 2005 hadde 68 % av elevene IOP og 20 % annen form for skriftlig plan: 82 % av elevene i selvstendige tiltakene har IOP
1/3 av tiltakene driver utstrakt veiledning til vanlige skoler og klasser
1/3 av tiltakene har tilbud til andre elever enn målgruppen generelt
Tiltakene bruker i gjennomsnitt 30 % av tida til teoriundervisning, de interne tiltakene har størst fokus på teori
44. 44 Resultater: det nasjonale tilsyn Kommunen og fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om elevene får tilpasset opplæring og tilfredsstillende utbytte av opplæringen (og dermed rett til spesialundervisning)
Enkeltvedtak om spesialundervisning mangler eller er ikke tilstrekkelig klare og entydige
Det tar uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og til vedtak fattes
Mangelfulle individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter for elever som har rett til spesialundervisning
45. Unge med alvorlige atferdsvansker blir voksne. Hvordan kommer de inn i et positivt spor? En oppfølgingsstudie over 15 år. Ingeborg Marie Helgeland, 2007. Livssituasjonen for hele utvalget:
Meget bra: 41 % (53-33)
Bra: 15 % (23 – 11)
”ett bein i hver leir”: 12% (7 – 15)
Dårlig: 19 % (10 – 24)
Død: 13% (2-9) Kvalitet i tiltakene
Signifikante andre – betydning av gode relasjoner
Trening i hverdagslivets gjøremål og fritidsaktiviteter
Miljøskifte
Systematisk, planlagt oppfølging
46. Brillene vi ser med : utfordringar i arbeidet med funksjonshindra barn og ungdom / Rune Kvalsund Dokumentet er en artikkel/bok-kapittel i Meistring og myndiggjering : reform eller retorikk? / Tor-Johan Ekeland og Kåre Heggen (red.) 500 særvilkårselever fulgt gjennom videregående skole og ut i voksenlivet:
Seks av ti i sosiale tilpassingssituasjonar som har høgt sannsyn for sosial isolasjon eller marginalisering i fritida ved starten av vaksenlivet
Å gå i spesialklasse i vidaregående skule gir såleis svært store sjansar for at den unge ved starten av vaksenlivet er å finne i eit lite, marginalisert nettverk med små utsikter til vidare sosial inkludering
Å få tilrettelagt i ordinærklasse doblar sjansane for å kome med i sosialt inkluderande nettverk i fritida
Tiltak for elevar med ulike vanskar er fleire ekstratimer i fag dei ikkje greier å følgje med i – ofte spesialklassar …i beste fall oppretthold dette problema, og ofte blir dei forsterka
46
47. 47 Resultater av spesialundervisning - vgo Spesialundervisning i videregående (Markussen 2001)
Elevene som får spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall ser ut til å oppnå kompetanse i lavere grad enn ordinærklasse- elevene med spesialundervisning, alt annet likt
Bruk av segregerende tiltak som enetimer og gruppeundervisning for ordinærklasse- elever med spesialundervisning har ikke nettoeffekt på kompetanseoppnåelsen, alt annet likt
Økt omfang på spesialundervisningen for ordinærklasse- elever med spesialundervisning ser ut til å ha negativ effekt på kompetanseutviklingen, alt annet likt
48. Spesialundervisning i vgo - prosess 48
Undervisningen rettet mot klassen som kollektiv og når elever med spesialundervisning ikke klarer å henge med, er løsningen å finne utenom klassen (Kvalsund og Myklebust 1998)
Et differensieringsregime dypt forankret i skolen som organisasjon som stenger elevene ute fra et kvalifiserende innhold (Kvalsund og Myklebust 1998)
”Timeplankultur” og ”spesialpedagogisk øyrike” (Kvalsund og Myklebust 1998)
Spesialundervisning i egne klasser bidrar til at færre slutter, men spesialundervisning i ordinære klasser bidrar i større grad av kompetanseoppnåelse (Kvalsund og Myklebust 1998)
49. 49 Elever med spesialundervisning tjente på å gå i klasser med elever uten spesialundervisning (Grøgaard 2002)
Elever med spesialundervisning løftes av det gjennomsnittelige prestasjonsnivået i klassen, og prestasjonssterke elever skårer på at klassen åpnes for elever med spesialundervisning (hvis de ikke ble så mange at det totale prestasjonsnivå synker, noe alle taper på) (Grøgaard 2002)
Med noen få elever med spesialundervisning skjedde det en positiv utvikling for alle (Grøgaard 2002)
Ekstra ressurser som fulgte elever med spesialundervisning kom alle elevene til gode (Grøgaard 2002)
Mangfoldet som oppstår ved integrering av elever med spesialundervisning kan representere en berikelse for klassen (Grøgaard 2002)
50. 50 Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging (Markussen, Brandt og Hatlevik 2003) 48 ungdommer med spesialundervisning på seks videregående skoler i to fylker ble fulgt tett gjennom tre år:
Noen av ungdommene som begynte i videregående ville aldri hatt muligheten til å klare seg i en ordinær klasse. For å mestre tilværelsen, for i det hele tatt å kunne gå på skole og gjøre forsøk på å lære, var de helt avhengig av spesialundervisning utenfor klassefellesskapet. De hadde lært gjennom ni år i grunnskolen, at fordi de var som de var, måtte de ut av det vanlige opplæringstilbudet og inn i den uvanlige spesialundervisningen
Noen ungdommer med tung og omfattende problematikk fikk et tilrettelagt opplegg i ordinære klasser og klarte seg svært bra
Det mest avgjørende for hvordan ungdom med spesialundervisning klarte seg, var det pedagogiske bevissthetsnivået på skolen (at skolens ledelse og personale hadde et gjennomtenkt og bevisst forhold til sin pedagogikk) og at ungdommene ble sett og fikk nær og individuell, tett oppfølging.
51. 51 Eleven i fokus? Brukerundersøkelse i norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak (Grøgaard, Hatlevik, Markussen 2004) Sju av ti trives kjempebra eller bra både i klassen og på skolen – tre av ti trives ikke særlig godt
Elever i 6. – 7. klasse trives dårligere enn andre elever
Elever med sosiale vansker (alene eller i kombinasjon) trives dårligere enn barn med andre typer vansker
Organisering av spesialundervisning har ikke direkte effekt på elevenes trivsel
52. 52 Eleven i fokus? Brukerundersøkelse i norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak (Grøgaard, Hatlevik, Markussen 2004) Elever, lærere og foreldre har sammenfallende syn på spesialundervisning
Stort sett fornøyd, omfanget er stort sett passe og det er en passelig miks av segregerte og integrerte tilbud innenfor ordinære skoler
20 – 30 % av elevene er ikke tilfreds med det spesialundervisningstilbudet de får
70 – 80 % er fornøyde
Lærerne misfornøyde med PPT
For lite involvert i undervisningen
For liten brukermedvirkning
Foreldre mer fornøyd med PPT, halvparten fornøyd, halvparten ikke fornøyd
Statped lite synlig for skoler, lærere og foreldre
53. Valås, H. (2001): Learned helplessness and psychological adjustment. Scandinavian Journal of educational research, vol 45, no 1 og no 2 Faglig svake elever med spesialundervisning sammenlignet med tilsvarende elever uten spesialundervisning
Viser større hjelpeløshet (motivasjonssvikt)
Attribuerer i større grad faglig suksess/nederlag til evner
Er mindre akseptert av jevnaldrende
Føler seg mer ensom
Har lavere mestringsforventninger
Har lavere selvaktelse (indirekte effekter)
54. Skårbrevik (2005). The quality of special education for students with special needs in ordinary classes. European Journal of Special Needs Education, vol 20,no 4, november 2005,pp.387-401 54
55. Modellprosjektet Prosjektet skal bidra til å utvikle og prøve ut nye modeller for ressursbruk og opplæring som ivaretar elevenes særskilte opplæringsbehov innenfor det ordinære opplæringstilbudet
Prosjektet utløst en rekke aktiviteter og satt søkelys på tilpasset opplæring og spesialundervisning (individ -, metode-, system og organisasjon)
Uklart bilde om skolene redusert omfanget av spesialundervisning (4 skoler redusert, 5 skoler økt, 1 skole uendret)
56. Modellutvikling eller idedugnad. En studie av modellprosjektet ”Tilpasset opplæring og spesialundervisning”. (Ingrid Fylling og Wenche Rønning. Tilpasset opplæring og spesialundervisning: Omvendt proporsjonale eller uavhengige størrelser?
Tilpasset opplæring gir mer kjennskap til elevens problemer kan føre til mer utsortering (spesialundervisning)
Tilpasset opplæring i modellprosjektet synes ikke å gjelde de med størst problemer
Spesialundervisning som rettighetsbasert og ressurssmessig system
Spesialundervisning som institusjon med historiske, kulturelle, ressursmessige, rettighetsmessige, kompetansemessige og organisatoriske særtrekk. En slik institusjon endres ikke uten videre
Spesialundervisning fungert som sorteringsinnstans for elever som faller utenfor skolens normer, men drøftes ikke i prosjektet
Uklar sammenheng mellom økt tilpasning og reduksjon av spesialundervisning. Spesialundervisning er i seg selv et motsetningsfylt felt,
57. 57 Svært lite forskning om funksjonshemmede barn i barnehage
Funksjonshemmede barn framstår som en homogen gruppe – mister nyanser og risikerer at enkeltbarns spesifikke behov kommer i bakgrunnen
behov for brede kartlegginger som kan gi oversikt over hvordan barnehagen, herunder ulike typer barnehager, fungerer for ulike grupper funksjonshemmede barn og deres foreldre
Kombinert med kvalitative analyser om barnehagen som sosial og kulturell arena sett fra ståsted til ulike grupper funksjonshemmede barn
58. 58 Spesialundervisning – et forsøk på oppsummering Spesialundervisning er motstandskrafrig I forhold til endring: omfang, organisering og innhold – et stabilt mønster over (lang) tid
Stor variasjon mellom kommuner (og skoler) i omfang og organisering
Ulik forståelse og begrupsbruk når det gjelder spesialundervisning
Spesialundervisning medfører ordninger som fører barn bort fra andre barn
Spesialundervisningens juridiske komponent kan låse fast et indivdual-diagnostisk tilnærming, men samtidig sikre rettigheter (som i praksis oppleves å ha ulik kvalitet)
Spesialundervisning kan vise “suksesshistorier” – store faglige satsninger – “Tett oppfølging, høy pedagogisk bevissthet” og “berikelsesperspektiv”
59. 59 Spesialundervisning 2 Mangel på forskning knyttet til pedagogikken for elever med funksjonsnedsettelser, inkludert resultater av spesialundervisning
Varierende brukersynspunkt og varierende tverrfaglig samarbeid – uavhengig av organisering så er foreldre fornøyd når de er trygge på at barna trives, får opplæring og den omsorg de har krav på. Det er viktig med kontinuitet, tilrettelagte lokaler, forutsigbarhet og positive forhold til lærere og hjelpeapparat
Spesialundervisning – ulike faglige forståelsesformer
Individuell – teoretisk: spesialundervisning forklart som individuelle vansker
Samspillsteoretisk : spesialundervisning forklart som sosial konstruksjon; utviklet i interaksjon/samspill i oppvekst- og læringsmiljø
Samfunnsteoretisk: spesialundervisning forklart som konsekvens av ideologiske, økonomiske, materielle strukturer i samfunnet
Umulig å framstille, forklare eller forstå spesialundervisning uten å knytte den til den pedagogiske kontekst