TENS som kunnskapsbasert behandling

1. TENS som kunnskapsbasert behandling Norsk smerteforening 11. januar 2007 Sara Maria Allen Fysioterapeut Smerteseksjonen Anestesiavd. Rikshospitalet

2. SA Allen 2 Hva finnes av studier? Langvarige ryggsmerter Kneledsartrose Akutt postoperative smerter Akutt ryggsmerter Menstrasjonssmerter Neuropatiske smerter

3. SA Allen 3 Forskning innen TENS 3 systematiske oversikter i The Cochrane database om TENS. Kroniske ryggsmerter Milne 2001 Kroniske smerter Carrol 2000 Kneartrose Osiri 2001. Ikke konkluderbare Faglig tyngde Brukt som ref. og generell info om TENS

4. SA Allen 4 Kroniske ryggsmerter Khadilkar A et al. (Cochrane review 2005) 2 studier inkludert 1 studie har kun 1 singel behandling Ikke nok for � kunne konkludere effekten

5. SA Allen 5 Kroniske smerter Carroll, RA et al. Cochrane Review 2001 Resultaten g�r ikke � konkludere. Ingen info. om stimuleringsparametere for optimal smertelindrende effekt eller om langtids effekt.

6. SA Allen 6 Kneledsartrose Osiri, M.et al. Cochrane Library 2001 Rapport nr.7 2004 Nasjonalt kunnskapssenter Styrketrening, t�yning og TENS signifikant korttidseffekteffekt (4 uker) p� smerte ved kneledsartrose 2. Inkluderte studier (7 RCT og 1 systematisk oversikt)

7. SA Allen 7 Akutt postoperativ smerte Redusert posoperativ smerte etter ryggoperasjon. (Rainow, N.G. Eur J Pain 1994) Signifikant redusert smerte mot kontrollgruppe (ikke beh.) TENS kan redusere post op analgetika behov. (Bjordal, J et al. Eur J Pain 2003) Viktig med riktig stimuleringsparametre.

8. SA Allen 8 Akutt rygg smerte Betydelig smertelindrende effekt sammenlignet med sham TENS ved akutt ryggsmerte. (Bertalanffy, A.et al. Acad Emerg Med, 2005)

9. SA Allen 9 Menstrasjonssmerter Proctor, M.L. et al. Cochrane review 2002. H�yfrekvent TENS har effekt p� menstrasjonssmerter men ikke lavfrekvent TENS heller ikke akupunktur.

10. SA Allen 10 Textbook of painMelzak/Wall �TENS f�r regnes � v�re f�rsteh�nds behandling ved langvarige perifere neurogene smertetilstander. Perifer nerveskade, kausalgia, postherpetisk nevralgi, intercostalnevralgi�

11. SA Allen 11 Hypotese TENS er et reelt alternativ eller supplement til medikamentell behandling for � lindre neuropatisk smerte.

12. SA Allen 12 Problemstilling Har forskning p�vist effekt av TENS- behandling for � redusere smerte og/eller bedret funksjonsniv� for pasienter med neuropatiske smertetilstander.

13. SA Allen 13 Kronisk nevropatisk smerte og TENS (Allen,Lofthus 2006) Inkludert 19 av 115 artikler. 5 oversiktsartikler, 4 RCT, 9 oppf�lgingsstudier. Samlet vises det f� holdepunkter for at TENS har effekt. Standardiserte tiltak p� bekostning av overf�ringsverdien RCT ikke i henhold til anbefalte kliniske retningslinjer for bruk av TENS

14. SA Allen 14 Forventet effekt i studier For klinisk relevans regnes minimum smertereduksjon m�lt i VAS mellom 30-50% fra baseline (Farrar et al.2000) For TENS 30%. Realistisk forventet effekt.

15. SA Allen 15 Hva er TENS Elektroanalgetisk teknikk

16. SA Allen 16 Virkningsmekanismer Kortikal hemming (Placebo) Aktivering av endogene opioider gir decenderende inhibisjon Sympaticusinhiberende effekt (vasodilatasjon, indirekte smertedemping) Presynaptisk inhibering (Portteorien)

17. SA Allen 17 Suksesskriterier Stimulering testes ut n�r pasienten har vondt (TENS virker ikke smerteforebyggende) Stimulering minimum 1 time flere ganger daglig for � sikre evt. effekt, ingen �vre grense for bruk Behandlingsperiode p� minimum 4 uker f�r TENS seponeres eller kontinueres. Pasienten er med p� � bestemme plassering, antall og st�rrelse p� elektrodene. Pasienten er med p� � bestemme stimuleringsparametere. Stimulering i eller n�rmest mulig smerteomr�det

18. SA Allen 18 Suksesskriterier for evaluering Evaluering skjer umiddelbart etter behandlingsperioden. Mest sannsynlig forventet effekt er under selve stimuleringen ikke uker og m�neder etter. Effekten m�les i b�de smerte, funksjon, livskvalitet og medikament forbruk. Eventuelt ogs� pasientens generelle opplevelse.

19. SA Allen 19 Langtidseffekter Fishbain 1996- Retrospektiv studie, 506 kroniske smertepasienter, 6 mnd. hjemmebruk av TENS 25% brukte fortsatt TENS etter 1 �r

20. SA Allen 20 Langtidseffekt Lample 1998- Obs.studie 482 kroniske smertepas. 61,5% brukte TENS fortsatt bruk etter 2 mnd. 59% etter 12 mnd. Avbrudd oftest ved depresjon eller annen sykdom.

21. SA Allen 21 Helse�konomiske gevinster Fishbain 1998- Obs.studie, 376 kroniske smertepasienter. 6 mnd. hjemmebruk av TENS. Signifikant redusert bruk av analgetika og fysioterapi

22. Kunnskapsbaserte fysioterapitiltak

23. SA Allen 23 Fysisk aktivitetSvensk SBU rapport 2006 Nacke �rygg smerter prof. Ledd trening reduserer smerte sammenlignet med kun alminnelige r�d om trening. Pasienter med LBP har bedre effekt av aktiv trening sammenlignet med passiv behandling. Ytterligere effekt om trening kombineres med adferdsterapi.

24. SA Allen 24 Avspenning Ingen vitenskaplig bevis p� smertelindrende effekt

25. SA Allen 25 Kunnskapbaserte fysioterapitiltak Ugeskrift for Danske L�gers temanummer om smerter og smertebehandling mai 2006 Litteraturs�k i Cochrane og MEDLINE 2000-2005 30 positiv effekt 33 ingen effekt av fysioterapi. Akupunktur 44 studier bedre effekt enn kontrollgruppen.

26. SA Allen 26 Manuell terapi Motstridende effekt sammenlignet med andre behandlingsformer. Brukes MT p� langvarige smertepasienter