360 likes | 700 Views
Tema: grupper og gruppeprosesser . Egne erfaringer med grupper/team?. Forskjellige erfaringer med grupper/team (+/-). Hvorfor grupper/team? . Krav til økt effektivitet og produktivitet i arbeidslivet stiller store krav til daglig samhandling (mennesker som samarbeider) (Sjøvold 2006). Skolen.
E N D
Egne erfaringer med grupper/team? • Forskjellige erfaringer med grupper/team (+/-)
Hvorfor grupper/team? • Krav til økt effektivitet og produktivitet i arbeidslivet stiller store krav til daglig samhandling (mennesker som samarbeider) (Sjøvold 2006)
Skolen • Grupper, arbeidslag, arbeidsfellesskap er nå en vanlig måte å organisere arbeidet i skolen • Elever • Lærere • Kunnskapsløftet: • http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/045071-990406/dok-bn.html • Generell del: • Det arbeidende menneske, • Det samarbeidende menneske, • Læringsplakaten
Basisgrupper ved HiØ • Derfor er basisgrupper en del av studiet her ved lærerhøgskolen • Praktisk: • Egen deltaking i grupper • Møter grupper i praksis • Teoretisk: kjenne • Gruppeteori • Forskning om grupper • Metodisk tilnærming
Hva er en gruppe? • En samling mennesker? • Er tilskuerne på en fotballkamp en gruppe? • Er spillerne en gruppe • Er svensker og nordmenn en gruppe? • Er flyktninger en gruppe?
Oppgave • Beskriv noen kjennetegn for det dere mener skiller en samling mennesker fra en gruppe.
En første definisjon på en gruppe • Mange forsøkt å lage definisjoner på grupper, derfor varierer disse i litteraturen • Vår definisjon på grupper: • ”tre eller flere personer som har et felles mål og samhandler for å nå dette målet” (Sjøvold s.17, 2006) • Felles mål: bli lærere • Vi samhandler for å nå dette målet
Tre perspektiver (Sjøvold 2005) • Yter vi bedre sammen med andre? • Å prestere sammen med andre versus å prestere sammen • Å støtte seg til gruppen eller å støttes av gruppen
1. Yter vi bedre sammen med andre? • Sosial fasilitering: • økt ytelse når andre er til stede (Sjøvold 2005,s.25). • sykle • fiske Alt skjer raskere når vi er sammen med andre
Ny kunnskap (60-tallet) • Sosial fasilitering knyttet til • Enkle oppgaver • Nærmest automatiserte arbeidsoppgaver • Når kompleksiteten på oppgavene øker: • Ulempe å ha andre rundt seg • Eks: lære seg nye ting
Ny kunnskap igjen (70- og 00-tallet) • Sosial fasilitering ved opplevelse av straff og belønning. • Yteevne øker når oppgaven er knyttet til egen identitet/selvbildet.
En ytterligere spiker i kista til teamets fortreffelighet? • Brainstorming • Forskning: • Vi produserer færre ideer sammen med teamet enn alene.
En foreløpig konklusjon • Er grupper egentlig så effektive som vi har antatt?
2. Å prestere sammen andre versus å prestere sammen • Forsøk på forklaring • Tidligere forskning: • Å prestere noe sammen med andre, men ikke fokus på teamets prestasjoner (prestere sammen) • Et nytt perspektiv: • Å være medlem i et team = å samhandle • Inntil nå: enkeltindividets prestasjon sammen med andre • Nå: å prestere sammen
3. Å støttes seg til gruppen eller å støttes av gruppen • Sosial loffing = UNNASLUNTRING • En form for motivasjonstap • Skjer når det kan skjules og det er forholdsvis enkle oppgaver • Grupper en tendens til å skjule sosial loffing ved å gripe inn og hjelpe • Koordinasjonstap: • gruppas evne til å bruke sine ressurser avtar • øker med gruppestørrelsen
Perspektiv på optimal gruppeytelse • Medlemmenes ressurser må passe til oppgaven som skal gjøres • Medlemmene må klare å dele og utnytte ressursene samme
Oppgave (til onsdag 6. september): Les kompendiet (Sjøvold, 2006)
Samspill mellom 4 grunnleggende funksjoner i gruppen • Kontroll • Resultatoppnåelse • Omsorg • Relasjonsbygging, sosial åpen, kreativitet, ivareta • Opposisjon • Kritikk, konkurranse, provokasjon) • Avhengighet • Lojalitet, konformitet, aksept
Samspill og balanse Omsorg Kontroll Opposisjon Avhengighet
Personer Lite fleksible Regelryttere Systematikk Riktig måte å gjøre oppgaver på Humor ingen sterk side Gruppens særpreg Har aksepterte kjøreregler Fokus på produksjon Kontrollkultur Nye ideer (truende) Vi er best Lederen Den sterke Leder i kampen mot konkurrentene Kontroll (C – Controll)
Personer: Vennlige Uformelle Åpne Demokratiske Gruppens særpreg Omsorgskultur Lederen Tar vare på Beskytter Omsorg (N – nuture)
Personer Intoleranse for kontroll Motstand mot autoriteter Nekter å innordne seg Oppfatninger av disse Upålitelige Irritable Utålmodige Motstreberske Gruppens særpreg Gjensidig mistenksomhet Åpenhet for personers rett til påvirkning og makt Tøff, aggressiv atferd verdsatt Mangler vilje til å arbeid for felles mål Lederen Forutsettes å stå opp for en av partene ved konflikt Blir ignorert hvis hun/han ikke gjør det Forhandler Opposisjon (O – opposition)
Personer: Logiske Objektive Analytiske Intellektuell tilnærming til oppgaveløsing Selvkontrollert Rasjonelt Men ikke selvstendig initiativ. Gruppens særpreg Avhengighetskultur Verdier som fremmer lojalitet og disiplin Lederen Tar ansvar for å sikre gruppens måloppnåelse og medlemmenes velbefinnende Avhengighet (D – dependence)
Gruppeoppgave • Drøft de grunnleggende funksjoners betydning for gruppen med spesiell vekt på egen basisgruppe • Lag en punktvis oppsummering av drøftingen og ta med til plenum.
Å utvikle sitt potensial i gruppen -individuelt og som gruppe • Synergi • Engasjement, empati, samarbeid • Tilbaketrekking • Motløshet, utydelighet, usikkerhet
Tilbaketrekning: Medlemmene ingen felles identitet Ingen delt opplevelse av forpliktelse til samarbeid Personen: Meg selv først Gruppen: vi og de andre Synergi Sterk felles gruppeidentitet Høy grad av læring Dristige meningsytringer fører til ny kunnskap Søker aktivt kunnskap Søker relasjoner utenfor gruppen Medlemmene mesterer alle grunnleggende gruppefunksjoner Utviklingsdimensjonene
Det totale bildet Kontroll Omsorg Tilbaketrekking Synergi Opposisjon Avhengighet
Fri flyt - balanse • Alle medlemmer behersker alt i kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene • Stort potensial for å mestre omgivelsene
Flytsonemodellen, (Bearbeidet etter Csikszentmihalyi i Andreassen og Wadel 1989 og Sjøvold 2006) U t f o r d r i n g e r K Om T S A Op Flytsonen Ferdigheter
Oppgave • Drøft: • I hvilken grad påvirker teorien om grupper din oppfatning av gruppens betydning i skole og utdanning? • Summer opp drøftingen i hovedpunkter og ta med til plenum.
Oppgave • Bruk utdelt materiale og arbeid med testen. • Ta den individuelle testen • Sett poengene inn i tabellen (side 18) • Lag din egen profil (side 15) • Analyser teamet og bruk skjemaet på side 16 • Ta en avsluttende vurdering og bruk skjemaet på side 17 • Sammenlign rollene i Belbin og Sjøvold. Se eget utdelt skjema. Gjør en vurdering av forskjeller og likheter.