FAKTA OG MYTER NORSKE KOMMUNER

1. FAKTA OG MYTER NORSKE KOMMUNER Bjarne Jensen LVK 17.09 2014

2. UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR ANTALL KOMMUNER GJENNOMSNITTLIG ANTALL INNBYGGERE 3100 3800 8100 12000 TILSAMMEN 80 KOMMUNER VESENTLIG ENDRET ETTER 1964 • 1837 392 KOMMUNER • 1931 747 KOMMUNER • 1964 454 KOMMUNER • 2014 428 KOMMUNER 1964-2014 37 KOMMUNER NEDLAGT 11 NYE KOMMUNER 32 KOMMUNER MED VESENTLIGE GRENSEENDRINGER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

3. KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008.Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4. PÅSTAND: TUSENVIS AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE BEREGNING AV OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID I FORSKNINGSRAPPORT FRA S.I.VABO, L-E. BORGE OG R. SØRENSEN ”I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE” FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER” FRA 2006. .

5. ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS-RAPPORT 2013 I REGISTRERTE §27 185 §28 127 IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE §27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: VID DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON 800/900 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

6. KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID VANLIGVIS DISPONERER KOMMUNENE MELLOM 6-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. VARIASJONEN STOR - FRA 2 KOMMUNER TIL SAMARBEID HVOR ALLE KOMMUNENE I ET FYLKE DELTAR (Eks. interkommunale arkiv). KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID (Kilde Dag Ingvar Jacobsen Interkommunalt samarbeid i Norge) SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER – ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7. REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT NÆRMERE 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8. INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I DE SMÅ KOMMUNENE OG SYNKER MED ØKENDE STØRRELSE. DETTE GJELDER TJENESTENE PLEIE OG OMSORG, HELSE OG SOSIALTJENESTER OG OPPVEKST/GRUNNSKOLE. NÆRMERE 80 PROSENT AV KOMMUNENES UTGIFTER GÅR TIL DISSE TJENESTENE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

9. GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

10. GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING

11. GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

12. INNBYGGERNES DELTAGELSE OG MEDVIRKNING I STYRING AV KOMMUNEN ER BEDRE OG STØRRE I SMÅ KOMMUNER ENN STØRRE KOMMUNER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

13. STØRRE KOMMUNER GIR IKKE LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER KOMMUNEN DRIVER I HOVEDSAK MED TJENESTEYTING. INNENFOR SLIKE VIRKSOMHETER ER DET IKKE STORDRIFTSFORDELER SLIK DET ER FOR VAREPRODUKSJON HOVEDÅRSAKEN TIL AT DET KOSTER MERE I FORHOLD TIL INNBYGGERTALLET Å YTE TJENSTER I MINDRE KOMMUNER SKYLDES AT BEFOLKNINGEN BOR SPREDT OG AT DET ER VANSKELIGERE Å OPPNÅ FULL KAPASITETSUTNYTTELSE F.EKS. I SKOLER, BARNEHAGER, HELSESTASJONER OL. STORDRIFTSFORDELER OG SPESIALISERTE TJENESTER SOM KREVER STØRRE BEFOLKNINGSUNDERLAG ENN KOMMUNEN HAR KAN IVARETAS GJENNOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID. DERFOR FORVENTES DET IKKE AT STØRRE KOMMUNER GIR LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

14. KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV NÆR SAMENHENG MELLOM INNTEKTEUTVIKLING OG KOMMUNENS BEFOLNINGSUTVIKLING OG BEFOLKNINGEN FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER SKAL BIDRA TIL AT KOMMUNENES INNTEKTER STYRES AV UTGIFTSBEHOVET I KOMMUNENE ALLE KOMMUNER LØFTES OPP TIL ET MINIMUMS SKATTEINNTEKTSNIVÅ (CA 92 PST AV GJENNOMSNITTET). KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ OVER 9O PST AV LANDSGJENNOMSNITTET BEHOLDER 40 PST AV MERSKATTEINNTEKTENE KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ UNDER 90 PST AV LANDSGJENNOMNSNITTET (CA ¾ DELER) ER INNTEKTSNIVÅET BESTEMT AV BEFOLKNINGENS STØRRELSE OG FORDELING PÅ ALDERSKLASSER. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

15. SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. PROSENTANDEL AV TOTALE ÅRSVERK REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16. VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER UTGIFTER/KOSTNADER –INGEN VESENTLIG FORSKJELL INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER REKRUTTERING/KOMPETANSE – KOMMUNESTØRRELSE BETYR LITE. STØRRE FAGMILJØER, MEN IKKE FLERE FAGFOLK HELHETSTENKNING – SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER INNBYGGERNES INNVIRKNING OG INNFLYTELSE PÅ KOMMUNALE TJENESTER OG AKTIVITET STØRST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. FÆRRE FOLKEVALGTE – SVEKKET INNFLYTELSE «MENIGE» POLITIKERE STØRRE OG STERKERE ADMINISTRASJONER SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER – STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

17. KONKLUSJON MULIGHETEN FOR SMÅ KOMMUNER (MÅLT ETTER FOLKETALL) ER I STØRST GRAD TIL STEDE I DISTRIKTENE. FORTRINNENE VED SMÅ KOMMUNER ER EN SÆRLIG KVALITET TILGJENGELIG FOR DISTRIKTENE. SATSING PÅ STØRRE KOMMUNER KAN SÆRLIG SLÅ NEGATIVT UT FOR DISTRIKTENE. VIRKNINGER I BEFOLKNINGSTETTE OMRÅDER MERE USIKKER. MEN INNBYGGERNES MEDVIRKNING OG INNFLYTELSE SVEKKES OG TILFREDSHETEN MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER SVEKKES I MANGE KOMMUNER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST