610 likes | 797 Views
3 . MYTER OG ”MYTISK BEVISSTHET”. Vanlig sprogbruk: Myte = noe som ikke er sant. 1800-tallet: Myter som misforståelser. Myte = fortelling der guder opptrer og handler. MYTEKRETSER. MYTEKRETSER. Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ. MYTEKRETSER. Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
E N D
MYTEKRETSER • Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
MYTEKRETSER • Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ • Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil).
MYTEKRETSER • Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ • Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). • Hindu/indisk: MAHABHARATA.
MYTEKRETSER • Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ • Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). • Hindu/indisk: MAHABHARATA. • Norrøn: DEN ELDRE EDDA.
MYTEKRETSER • Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ • Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). • Hindu/indisk: MAHABHARATA. • Norrøn: DEN ELDRE EDDA. • Finsk: KALEVALA.
MYTEKRETSER • Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ • Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). • Hindu/indisk: MAHABHARATA. • Norrøn: DEN ELDRE EDDA. • Finsk: KALEVALA. • Jødisk-kristen: BIBELEN (Gen. 1-11).
1900-tallet (Malinowski, Jung, Eliade):Mytene har samtidsfunksjon / eksistensiell betydning.
OPPSUMMERING: • Klassisk definisjon: Gudefortellinger.
OPPSUMMERING: • Klassisk definisjon: Gudefortellinger. • Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten.
OPPSUMMERING: • Klassisk definisjon: Gudefortellinger. • Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten. • Forhold til historien: Ingen historisk hendelse til grunn (dog: nattverden!).
OPPSUMMERING: • Klassisk definisjon: Gudefortellinger. • Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten. • Forhold til historien: Ingen historisk hendelse til grunn (dog: nattverden!). • De litterære myter: Gudene brukes i en forfatters fortelling – myten og historien knyttes sammen.
Salemonsen:Myten forutsetter”før-intellektuell bevissthetsform – mytisk bevissthet”.
Mytisk bevissthetsform: • Forestilling og følelse er ett.
Mytisk bevissthetsform: • Forestilling og følelse er ett. • Et besjelet univers.
Mytisk bevissthetsform: • Forestilling og følelse er ett. • Et besjelet univers. • Mennesket marionett i gudenes hender.
Mytisk bevissthetsform: • Forestilling og følelse er ett. • Et besjelet univers. • Mennesket marionett i gudenes hender. • Begrepene var gudenavn.
Mytisk bevissthetsform: • Forestilling og følelse er ett. • Et besjelet univers. • Mennesket marionett i gudenes hender. • Begrepene var gudenavn. • Gudene styrte både den enkeltes skjebne og verdens gang.
Vår tids mytekritikk: • Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden.
Vår tids mytekritikk: • Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden. • Antikkens mytekritikk:
Vår tids mytekritikk: • Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden. • Antikkens mytekritikk: • ”Gudene oppfører seg ikke slik!”
Vår tids mytekritikk: • Mytene er per definisjon fiksjon / u-historiske – guder opptrer ikke i vår verden.