250 likes | 1.57k Views
Hovedpunkter i dag. Eventyr. Neste gang: myter, sagn og fablerHva er et eventyr?Ulike typer eventyrTeori om eventyrEventyrenes litteraturhistorieEventyr fra ulike tider og stederEventyr i moderne popul
E N D
1. Myter og eventyr 1: Eventyr Aina Nøding
HiØ, V 2011, Norsk 103
3. Hvorfor er dette et eventyr? Kjerringa mot strømmen
Det var en gang en mann som aldri kunne få rett mot kjerringa si. Hva han sa, så sa hun tvert imot, og alltid måtte hun ha siste ordet. Så skulle de en gang ut og se på en åker som lå på den andre sida av elva.
«Denne åkeren er moen til skjerings,» sa mannen, «og i morgon får vi ut og skjera.»
«Nei,» sa kjerringa, «han skal klippast.»
«Er du tullet?» sa mannen, «når har du sett at folk gir seg til å klippa åkeren? Du lyt sagte vera med og skjera du og i morgon.»
«Nei, om eg så gjer,» meinte kjerringa, hun var så arg at hun hoppet ende opp og ned på brua og klippet med fingrene etter nesa på mannen. «Eg skal nå sagte lære deg å klippa han, veit eg,» skreik hun.
Men i det samme snåvet hun og gikk på hodet i elva. Litt etter fløt hun opp, og jamen, satte hun ikke begge armene sine til værs og klippet med fingrene, før hun sank igjen.
«Strid var du, og strid er du ennå kan eg sjå,» sa mannen, «men så får eg nå ned og hjelpa deg, kor so er.»
Men alt han stirret ned etter elva, var han ikke kar om å se noen kjerring.
«Nei, nei,» tenkte han, «kjende eg deg rett, så tok du inkje den vegen.» Så snudde han og la til å lete etter henne mot strømmen, men han fant henne ikke ved den første fossen og ikke ved den andre heller.
«Ho renn på,» sa han, «eg får nok til å fota meg, om eg skal nå henne atter.»
Dermed satte han i sprang oppover til den tredje fossen. Å jo, der lå kjerringa riktig nok, og hoppet og hoppet for å komme over fossen, og klippet med fingrene gjorde hun ennå.
«Nei, nå blir du meg for dryg!» ropte mannen. «Er du striare hell straumen sjølv, vil inkje eg stridast med deg meir!»
4. Hva er et eventyr? Av latin advenire/adventura, ”det som skal hende/hendelse”, jf. tysk Abenteuer, engelsk adventure. Med andre ord: merkelige, overraskende hendelser.
Prosafortellinger med fantasifullt innhold, hvor hendelsene ligger utenfor det dagligdagse og virkelige. Tid og sted for handlingen er ikke oppgitt. Fortellingene har gjerne opphav i folkelig og muntlig tradisjon.
(Kilder: Ordbog for det danske sprog (ODS); Latinsk ordbok (Cappelen); Lothe et al.: Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.); Norsk Folkeminnesamling)
5. Eventyr - hovedtyper Folkeeventyr
Fra muntlig kultur, ikke kjent forfatter. Tradisjonelt knyttet til idé om et folks/en nasjons særegne kultur
F.eks. brødrene Grimms Kinder- und Hausmärchen (1812–15) og Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr (1841–44)
Kunsteventyr
Trykte fiksjonsfortellinger av kjent forfatter.
F.eks. H.C. Andersens eventyr
Vandrehistorier/ ”Urban legends”
Historier fra samtiden med ukjent opphav. Foregir å være en sann historie.
Distribueres gjennom media og mellom folk.
6. Folkeeventyr – ulike typer Dyreeventyr
Hvorfor bjørnen er stubbrumpet
Undereventyr
Østen for sol og vestenfor måne
Legendeeventyr
Fandens sju spørsmål
Aitiologiske eventyr
Hvorfor hesten alltid spiser
Novelleeventyr
Prinsessen som ingen kunne målbinde
Gutten og det dumme trollet
Kjetta på Dovre
Skjemte- og lygeeventyr
Molbohistorier
Mannen som trodde han var død
Eventyr om ektefolk
Mannen som skulle stelle hjemme
Eventyr om kvinner
Herremannsbrura
Eventyr om menn
God dag, mann - Økseskaft
Eventyr om prester
Presten og klokkeren
Lygeeventyr
Hvem er latest?
Remseeventyr
Pannekaka
Catch Tales
Skrinet med det rare i
7. Narrativ teori om eventyr Faste formler
”Det var en gang…”
”Snipp, snapp, snute…”
”prinsessen og det halve kongeriket”
Teori om lover i eventyrene
Axel Olrik: ”Episke love i folkedigtningen” (1908; dansk). Mener å finne 18 ”eventyrlover”, bl.a.:
Tretallsloven
Bakvektsloven
Den sceniske totallsloven
Motsetningsloven
Handlingens enhet
Midtpunktsloven
8. Narrativ teori - strukturalisme Vladimir Propp: ”Undereventyrets morfologi” (1927; russisk).
Ville finne frem til fellestrekk for alle eventyr, en ”urtype”.
Liste på 31 handlingsfunksjoner og 7 karakterfunksjoner
Faste trinn i handlingen og faste karaktertyper
Viktig grunnlag for moderne litteraturteori, som de neste 50 årene hadde hovedvekt på narratologi og strukturalisme.
Viktor B. Sjklovskij: ”Kunsten som grep” (1916; russisk)
Eventyret sentralt eksempel på kunstens og litteraturens kjerne: ”Underliggjøring” og ”desautomatisering”, dvs. får oss til å se verden med friske øyne
9. Østenfor sol og vestenfor måne Eksempel på internasjonal vandring og bearbeiding
AT425: Kart over utbredelse
Varianter:
Gresk: Amor/Eros og Psyke
Norsk:
- Kvitebjørn Kong Valemon
- Østenfor sol og vestenfor måne
Russisk: Finist Falks fjær
Fransk: Skjønnheten og udyret
10. Østenfor sol og vestenfor måne Personer
Struktur
Tematikk
11. Europeisk eventyrtradisjon Antikken
Greske og romerske myter/eventyr. Metamorfoser.
Middelalder: balladediktning, legender, norrøne sagn
1600-tallet
Charles Perrault: Gåsemor (Les Contes de ma Mère l'Oie, 1697). Inneholder Katten med støvlene, Tornerose, Askepott, Rødhette, m.fl.
Madame d'Aulnoy: ”conte de fée” (”fairytale”)
1700-tallet
Etterligninger av Tusen og én natt (utgitt på fransk 1704–17): Tusen og én dag, Tusen og ett kvarter, Tusen og én plattheter, osv…
Jeanne-Marie Leprince de Beaumont (midten av 1700-t): Eventyrsamlinger for barn; ”Skjønnheten og udyret”
12. Europeisk eventyrtradisjon Interesse for folkediktning fra slutten av 1700-tallet
1700-tallet: ny idé om at folkekulturen er mer ”ekte” og ”uberørt” og derfor bedre enn klassisk kunst. Samtidig oppstår begreper som ”den edle ville” (Rousseau).
Johan Gottfried Herder (1744-1803):
nasjonsbygging, felles språk og kultur hører sammen.
”Volk”
Samlet og utga tyske folkeviser.
Nasjonalromantikk
13. Europeisk eventyrtradisjon 1800-tallet
Innsamling og bearbeiding av folkeeventyr
Jacob og Wilhelm Grimm: Kinder- und Hausmärchen (Barne- og familieeventyr; 1812–15)
P. Chr. Asbjørnsen og J. Moes: Norske folkeeventyr (1841–44) + andre eventyrsamlinger
Stephens og Hyltén-Cavallius: Svenska folksagor och äfventyr (1844–49)
Grundtvig: Danske folkeeventyr (1876–78)
Qvigstad og Sandberg: Lappiske eventyr og sagn (1887)
Kunsteventyr
E.T.A. Hoffmann
H.C. Andersen
Oscar Wilde
14. Kunsteventyr Kjennetegn
Kjent forfatter
Kjent tid og sted for utgivelse; trykt tekst
Kan benytte trekk fra folkeeventyr
Kan ha mer personlig stil/forfatterstemme
Kan ha mer komplekst språk og struktur
15. Kunsteventyr E.T.A. Hoffmann – ” fantastiske fortellinger” i flere samlinger (omkring 1815). Kjente historier: ”Nøtteknekkeren og musekongen”, ”Sandmannen”.
H.C. Andersen - Eventyr, fortalte for Børn (1835) og senere samlinger
Carl Ewald I det Fri -Æventyr og Fortællinger m.fl. (1882-)
Oscar Wilde – The Happy Prince and Other Tales og The House of Pomegranates (1888)
Jonas Lie – Trold (1891)
16. Eventyr fra andre verdensdeler Afrikanske eventyr
Trickster-eventyr: Anansi – ”Spider-Man” (Vest-Afrika/Jamaica) Anansi vil bli vis
Gåteeventyr: Utakk
Arabisk: Tusen og én natt
Sjeherasad forteller sultanen om Aladdin, Sindbad sjøfareren, Ali Baba, m.fl.
Lignende samlinger fins med persisk, tyrkisk og indisk opphav
17. Eventyr i dagens populærkultur
18. Eventyr i undervisningen Lesing: høytlesning, lesetrening, leseglede
Skriving: skrive egne eventyr, skrive om eventyr
Forming, kunsthistorie
Teater og musikk
Matematikk og spill (dataspill, ramseeventyr…)
Naturfag (opphavseventyr)
Språkopplæring: eventyr på andre språk
Samfunnslære: Øke kunnskap om andre lands kulturer og om fellestrekk mellom Norges og andre lands kulturer
Gym, lek
Prosjektarbeid
Eventyr og dataspill/tegneserier?
Eventyr og kjønnsroller?
Eventyr og reklame?
Eventyr på tvers av landegrenser?
19. Repetisjon/oppsummering Kan du nevne minst fire ulike grupper av folkeeventyr og gi eksempler?
Hva mente V. Propp med ”Undereventyrets morfologi”?
Kan du forklare hva som menes med tretallsloven, bakvektsloven og andre av A. Olriks lover?
Hva skiller kunsteventyr fra folkeeventyr?
Hvilken rolle spiller eventyr i dagens kultur? Hvordan kan det brukes i undervisning?
20. Litteratur til repetisjon/selvstudium (ikke pensum) J. Lothe et al.: Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.)
Norsk folkeminnesamling (se også anbefalt litteratur her)
Ariadne (se også anbefalt litteratur her)
Axel Olrik: ”Episke love i folkedigtningen” (Danske Studier, s. 69-89, 1908)
Vladimir Propp: ”Undereventyrets morfologi” (1927); se den engelske utgaven Morphology of the Folktale [biblioteket på HiØ; jf. også Ariadne]
NB! Pensum (jf. Norsk 102): Mjør m.fl.: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar, LNU/Cappelen 2000 (eller senere)