Havforskningsinstituttet FoU i Sognefjorden

2. HavforskningsinstituttetFoU i Sognefjorden Karin Kroon Boxaspen Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur

3. HI tildelingsbrev 2011 4.3 Havbruk Havbruk fører til press på kystsona med risiko for negative virkninger på økosystemene. Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en miljømessig bærekraftig måte. Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring gir føringer for Havforskningsinstituttet sine prioriteringer i 2011.

5. ▶ Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur • 4 hovedprioriteringer • Utslipp og forurensing– Miljøvirkninger, økologiske effekter og lokalisering (akvakultur og havbeite) • Sykdom og smittespredning – interaksjoner mellom vill og oppdrettet fisk • Rømt fisk - genetiske og økologiske interaksjoner • Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer • Utvikle overvåkings og forvaltningssystemer for en bærekraftig og effektiv havbruksnæring, samt bidra til implementering av disse i forvaltning og næring

6. Operasjonalisering 1.Generell kunnskap 2.Indikatorer 3.Terskelverdier 4. Overvåking 5. Nye tiltak/ revisjon av tiltak

7. Sognefjorden • Generell forespørsel til forskere ved HI • Fiske, turistfiske, merket kveite, telling steinkobbe, brislingfangst • Fysisk oseanografiske forhold • Laksefisk • Lakselus

9. Oksygenforhold i Sogndalsfjorden

11. Temperaturutvikling i sjøen langs Vestlandskysten

12. Nasjonale laksefjorder • Innført ca 2006 • Evalueres 2016? • Egne bestemmelser

13. Genetisk struktur hos laks er nå kartlagt Wennevik et al., upubl.

14. Genetisk kartlegging av lakseelver i Sogn og Fjordane

15. Beskytte vill laksefisk mot lakselussmitte • Mattilsynet pålegger telling av lus på oppdrettsfisk og pålagt avlusning ved overskredet grenseverdi • Pålagt synkroniserte vinter og vår avlusninger langs Norskekysten • Opprettelse av nasjonale laksefjorder • Soneforskrifter • i tilegg arbeid på lusevaksine, optimal avlusning, nye metoder for avlusning, avl for en mer motstandsdyktig laks osv

16. Livssyklus lakselus: hvorfor lusa er så ille

17. 1 2 3 5 6 7 8 10 11 12 13 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk som indikator G, B G – garnfiske sjøørret og sjørøye B – bur med laks T – tråling laks og sjøørret Elfiske – i elveoser Ruse, spredningsmodellering G, B G G, B 4 G G, B G, B,T G, B G, B Undersøkelseslokaliteter 9 • Porsangerfjord, Finnmark • Altafjorden, Finnmark • Vik, Nordland • Folda, Nordland • Vefsnfjorden, Nordland • Namsenfjorden, Nord-Trøndelag • Trondheimsfjord, Sør-Trøndelag • Romsdalsfjord, Møre og Romsdal • Ålesundsfjorden, Møre og Romsdal • Sognefjorden, Sogn og Fjordane • Vosso, Hordaland • Hardangerfjord og Ryfylket • Sandnesfjorden G Havforskningsinstituttet NINA Rådgivende Biologer UNI miljø Bergen G G,B,T Elfiske G

18. Plassering av smoltmerder i Sognefjorden

19. 2001 Sørlig og innover 2003 Nordlig og utover Variasjon mellom år - tidsserier Store forskjeller mellom mai 2001 og 2003

20. 2001 Southerly and inwards 2003 Northerly and outwards Modellresultater kan sammenlignes bra med observasjoner fra smolt merder

21. Simulert spredning av lakselus i 10m dyp i Sognefjorden

22. Nasjonal lakselusovervåkning – Sogn 2010

23. Vurdering lakselus Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). %fisk > 0,1 lus/g eller prematur tilbakevandring til ferskvann er vist. Resistens mot lusemidler kan øke risiko for villfisken ytterligere!

24. Forslag til helhetlig overvåknings- og evalueringsprogram 2011 1 2 4 6 Undersøkelseslokaliteter 7 • Porsangerfjord, Finnmark • Altafjord, Finnmark • Salangen-Malangen, Troms • Vik, Nordland • Folda, Nordland • Vefsnfjord, Nordland • Namsenfjorden, Nord-Trøndelag • Trondheimsfjord, Sør-Trøndelag • Romsdalsfjord, Møre og Romsdal • Ålesundfjorden, Møre og Romsdal • Sognefjorden, Sogn og Fjordane • Vosso, Hordaland • Hardangerfjord • Ryfylke • Sandnesfjord 8 9 11 12 13 15 G G G 3 G G 5 G G Tråling G G G 10 G G G Elfiske G 14 G

25. Merdmiljølaboratoritet

26. Experimental design

27. Resultater

29. Definisjon av bæreevne • Bæreevne - hvor mye vi kan produsere på et angitt område uten at miljøvirkningene av produksjonen overskrider på forhånd fastsatte grenser for tillatt påvirkning • lokalt (merdmiljø/velferd, bunnpåvirkning, fødetilgang) • regional (smitte, lus, rømming/genetikk, eutrofi, bunnpåv.) • nasjonal (mentalt, metafysikk/oppfatninger/(fôr))

30. Miljøpåvirkning - illustrasjon Miljøpåvirkning Terskelverdi 2 Mer kunnskap kan øke bæreevne - men også redusere Terskelverdi 1 ”Føre var” prinsippet Bæreevne 1 Bæreevne 2 Produksjon (biomasse/fôrforbruk)

31. Utfordringen • Gi forskningsbaserte råd til forvaltningen på best mulig grunnlag og synliggjøre usikkerhet i data • Synliggjøre risikoen for påvirkning slik at politikerne gjøre beslutninger på rett grunnlag

32. Takk for oppmerksomheten!