Hvordan bli en bedre miljøjournalist?

1. Hvordan bli en bedre miljøjournalist? Tips til hvordan man skal få en bedre og bredere dekning av miljøsaker - Martin Ødegaard Tor Bjarne Christensen Miljøjournalen

2. Miljøjournalen 11 utgaver i året Fagblad for miljøsaker 3 ansatte: 1 redaktør, 2 journalister Medlem av Fagpressen Redaktørplakaten Utgiver: Norges Naturvernforbund Lager også Natur & miljø

3. Miljødekningen i norske medier • Har blitt mye bedre. Før var vi stort sett alene på Klimapanelets konferanser • Mange færre feil. Det journalistiske kunnskapsnivået har økt. • Flokkmentalitet. Noen saker blir veldig store, andre glemmes. • Veldig mye klima (men lite om tilpasning til klimaendringer) • Klima overskygger naturmangfold og miljøgifter. • Naturmangfoldloven kommer i år. Burde utløst større fokus.

4. Graver i asken som ligger igjen etter nyhetsjegerne. • Går egne veier. Satser mest på egne ideer. • Å gidde å gjøre jobben. • Sitter nært til kilder i Naturvernforbundet og i miljøbevegelsen for øvrig, men får nok ikke de beste tipsene. • Forskere og miljøorganisasjoner – viktige kilder. • Gode kilder = mange gode saker Vår metode

5. Klimapanelet • Norske klimaforskeres syn på IPCC og årsaken til klimaendringene • 96 % støtter IPCCs konklusjon om at klimaendringene er mest menneskeskapt • 90,3 prosent tror utslipp av klimagasser vil påvirke klimaet mest • 2,7 prosent – naturlige svingninger • 7 prosent – begge deler

6. Rødlistefisket • - Her kombinerte vi data fra rødlistebasen og fangststatistikken til fiskeridirekttoratet: • - Alle rødlistede marine fisker beskattes. • Kritisk truede arter som ål og sterkt truede bestander som kysttorsk fiskes, trass i advarsler fra forskerhold • 500 millioner i 2007 – sterke næringsinteresser

7. Hvem svarer på hva?Miljøbevegelsen

8. Hvem svarer på hva?Miljøbevegelsen • Bellona – Atomkraft, energieffektivisering / CO2-lagring, forurenset grunn / industriutslipp • Natur & Ungdom: Samferdsel, oljeutvinning, vindkraft • Naturvernforbundet: Klassisk naturvern, lokale miljøsaker, noe energi, noe samferdsel

9. Hvem svarer på hva? Miljøbevegelsen • Fremtiden i Våre Hender: Livsstil, personlig ansvar, personlige løsninger.Norwatch – Overvåker norske bedrifter i utlandet • Grønn Hverdag: Mye samme som FiVH. Miljøgifter. Veldig løsningsorienterte. Lite økofilosofi • WWF: Biologisk mangfold / klassisk naturvern – også internasjonalt. Utvider seg noe nå.

10. Hvem svarer på hva?Miljøbevegelsen • Zero: Natur & Ungdom 10 år etter.Alternativ energi - vindkraft, hydrogen som drivstoff, biodrivstoff. Nullutslippsløsninger med klima som bakteppe. • Miljøvernforbundet: Miljøgifter og miljøforurensning. Villaks • Greenpeace: Energi, klima. Fiskeri / havspørsmål • Alle organisasjonene: Klima og energi

11. Miljøinformasjonsloven • Gir alle rett til informasjon om forhold som kan skade eller true miljøet • Gjelder for offentlige og private virksomheter, men ikke privatpersoner • Kan gjelde forhold utenfor Norge, dersom varen omsettes her • Virksomheten har en måned til å svare på spørsmålene, som må være konkrete (NB!) • Hvis virksomheten avslår å gi miljøinformasjon, kan du kreve skriftlig begrunnelse for avslaget innen tre uker.

12. Tips til videre arbeidLokale saker • Energifrigjøring i bygg – spesielt offentlige • Utdanningen i byggebransjen • Hyttebygging og energibruk

13. Tips til videre arbeidOlje • Norske oljeselskaper i utlandet Norsk Standard vs utenlandsk standard • Oljeindustrien og utslippsøkningene • Hvordan fungerer den norske oljeforvaltningen? • Kilder: Unni Berge, BellonaElin Lerum Boasson, Fridtjof Nansens instituttNorwatch – Norske selskaper i utlandet

14. Tips til videre arbeid • Regnskogmilliardene – holder politikerne det de har lovet? • Verdens matvaresituasjon • Klimaendringenes påvirkning på norsk naturmangfold

15. Tips til videre arbeid • Klimaforskning er veldig mange fagfelt • Bedre sjekk av kilder – forskning omkring klima. Hvem står bak? • TIK-senteret på Blindern. Forsker på forskning

16. Klimakvoter • - Kvotemarkedet omfatter nå 40 prosent av de norske CO2-utslippene • - Viktig virkemiddel for å redusere CO2-utslippene. • Frem til 2007 var kvotene veldig billige. • - Nå strammes kvoteregimet inn og prisen på kvoter går opp. • - Hvordan påvirker dette bedrifter og virksomheter i ditt dekningsområde? • - Blir det lønnsomt for bedriftene å redusere utslipp fremfor å kjøpe kvoter. Hvilke tiltak kan gjennomføres? • - Svært sentral del av klimaregimet. Har nesten ikke vært nevnt i norske medier. • - Kilder: SFT, industribedrifter, miljøorg.

17. Kommunale klimaplaner • - Hvilke kommuner har laget klimaplaner og hvilke har det ikke? • - Hvor stort utslipp av klimagasser har kommunen? • - Hvordan blir utslippene i fremtiden? • - Mål for utslippsreduksjon. • - Hvilke tiltak som bør prioriteres? • - Hva vil det koste? • - Hva kan man spare? • Lag oversikt over kommunene i ditt dekningsområde. • Kilder: www.sft.no /klimaplaner, miljøorg.

18. Tilpasning til klimaendringene • - Hva har kommunene gjort? • - Klimaendringene vil få konsekvenser lokalt. • - Det vil komme mer nedbør. • - Faren for ras og flommer vil bli større. • Har kommunene lagt dette inn i sine planer? • Kloakknett, veier, infrastruktur, nye byggesaker • - Prognosene sier at store deler av landet vil få mer enn 20 prosent mer nedbør mot slutten av dette århundret. • - Gå inn på www.senorge.no og se hvordan det bli i ditt område.

19. Miljøgifter • Miljøgifter i ammunisjon. Hvorfor så stille? Norge våpenprodusent. Nammo vil ikke fortelle hvilke stoffer de bruker. Skyter granater i Mjøsa. • Bakmennene i miljøgiftspredningen. Hvorfor hører vi aldri hvem som har solgt giften og dermed også forårsaket skandalen egentlig, f.eks nylig i Mjøsa oljeutslipp, 400 liter olje, eller bromerte flammehemmere i Ålesund for bromerte flammehemmere og Nordsjøen for PFOS? Ellers tidligere skipsmaling med PCB og TBT. Det finnes mange spor til en rekke av kildene. • Miljøgiftbombene. Tonnevis av gift ligger åpent mange steder i Norge. Se f.eks nærmere på Florvågen, Askøy, hvor de har verdens høyeste målinger av PCB i ål.

20. Unike skoger - Norske urskoger åpne for hogst - Norge er i ferd med å miste de siste unike skogene - Sjeldne rødlistearter - Hvordan er det i ditt område? - Kilder: Lokale biologer og naturvernorg., Artsdatabanken: rødlistebasen Rapport fra NNV: Unike skoger - Bilde: Olivinfuruskog, finnes bare i Norge, en rekke utrydningstruede arter, åpen for hogst

21. Rødlistefisket • Det foregår utstrakt beskatning av utrydningstruede arter. • Kysttorsk, uer, ål, tobis m.fl • - Hvordan er situasjonen i ditt dekningsområde. Hvor mange rødlistearter finnes det i området (rødlistebasen), hvilke beskattes og hvilke er særlig sårbare for beskatning. • - Kilder: Artsdatabanken, Norsk Rødliste 2006, Rødlistebasen, Fiskeridirektoratet

22. Økosystemkrise? • - Ikke kartlagt helheltig • Glamourarter fremfor økosystemer • Mange økosystemer under sterkt press • Tareskogen, korallrev, unike skoger, kystnatur • Satses svært lite • Hvordan er det i sitt område? • Viktig jobb: Statusrapport for Norges viktigste økosystemer

23. Ulovlige fyllinger - Det finnes søppel og svineri og ulovlige fyllinger rundt i hele Norge. - Naturvernforbundet i Buskerud har avslørt flere titalls ulovlige deponier i sitt fylke. - Forsøpling - Forurensing av farlige miljøgifter - Kilder: Kommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling, lokale miljøvernorganisasjoner. - Kartlegg selv.

24. Bukken og havresekken - Se på veisaker og utbyggingssaker. - Er det tatt tilstrekkelige miljøhensyn. - Hensynet til sårbar natur og truede arter stiller ofte svakt i møte med næringsinteresser. - Norge er bundet av internasjonale forpliktelser. - Riokonvensjonen. Tapet av arter skal stanses innen 2010. - Her har dere journalister et ansvar. De fleste av disse sakene oppdages trolig ikke. - Kilder: Lokale biologer, lokale naturvernorganisasjoner, Sabima, Norsk ornitologisk forening, Norsk Entomologisk forening m.fl.