Klima, skog og urfolks rettigheter

1. Klima, skog og urfolks rettigheter Vemund Olsen Regnskogfondet

2. Hovedpunkter • Klimagassutslipp fra skogødeleggelse • Urfolks rettigheter i REDD • Norges klima- og skoginitiativ • Urfolks rettigheter i Norges klima- og skogsatsning

3. Skograsering slipper ut milliarder av tonn CO2

4. 15-20% av globale utslipp av drivhusgasser skyldes avskoging

5. Avskoging er største utslippskilde i mange tropiske land

6. Skog og klima • Stor interesse for REDD siden klimatoppmøtet på Bali i 2007 • Utvikles på ulike arenaer: globalt, nasjonalt og lokalt • REDD brukes et samlebegrep for ulike tilnærminger: viktig å presisere innholdet

7. REDD: mulighet eller trussel? • Avhengig av hvordan REDD virkeliggjøres, kan det føre til: • Utslippsreduksjoner • Styrkede rettigheter for urfolk og lokalsamfunn • Bevaring av naturskog og biologisk mangfold • Fattigdomsbekjempelse • Bedre styresett

8. REDD: mulighet eller trussel? • Eller: • Økte utslipp (offsets) • Ødeleggelse av naturskog for omgjøring til plantasjer • Ytterligere marginalisering av urfolk og lokalsamfunn • Økt fattigdom pga mindre tilgang på naturressurser • Tvangsfordrivelse av urfolk og lokalsamfunn

9. Urfolks rettigheter i REDD

10. Sikre rettigheter = garanti mot avskoging

11. Urfolks rettigheter i REDD • REDD-tiltak påvirker bruk av landområder og naturressurser • Urfolks rett til sine tradisjonelle områder og naturressurser anerkjennes i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter: • ILO konvensjon 169, FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), CERD, CESCR, CCPR, ACHR etc.

12. Urfolks rettigheter i REDD • Problem: REDD utvikles i miljøer med liten kunnskap om menneskerettigheter og utviklingsspørsmål • Fokus på skog som karbonlagre, ikke som livsgrunnlag • Klimakonvensjonen er en FN-konvensjon, og burde følge FN-politikk om “mainstreaming” av MR • Nødvendig å lage sikringsmekanismer for urfolks deltakelse og rettigheter, samt biologisk mangfold og godt styresett

13. Urfolks holdning til REDD • Mange ulike posisjoner • “No rights, no REDD” • Motstandere: REDD er enda et ressursutvinningsprosjekt som undergraver rettigheter og kontroll over ressurser • Tilhengere: REDD gir mulighet for økte inntekter og større ressurskontroll lokalt

14. Norges rolle • Pådriver for urfolks rettigheter i klimaforhandlingene • Mindre tydelig fokus i Klima- og skogprosjektet (KoS-prosjektet) • Urfolks rettigheter ivaretas i varierende grad i de ulike REDD avtaler og finansieringskanaler som Norge støtter • Regnskogsmilliardene klassifiseres som bistandsmidler

15. Klima- og skogprosjektet • Målsetningene til KoS-prosjektet: • Bidra til at utslipp fra skog inkluderes i ny internasjonal klimaavtale • Bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner • Ivareta naturskog og dens evne til å binde drivhusgasser • Positiv bi-effekt: “bærekraftig utvikling inkludert fattigdomsbekjempelse og sikring av urfolks rettigheter”

16. UN-REDD Programme • Oppsto på Norges initiativ, med Norge som eneste giverland • Svært gode retningslinjer for arbeid med urfolk • Menneskerettighetsbasert tilnærming • Alle aktiviteter skal være i tråd med ILO 169, UNDRIP og UNDGs retningslinjer for urfolksspørsmål • Basert på urfolks rett til fritt, forutgående og informert samtykke (FPIC) • Urfolk har 1 representant med stemmerett (leder av UNPFII) pluss 3 observatører på UN REDDs Policy Board

17. Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) • Verdensbankens REDD-mekanisme • Følger World Bank operational policy 4.10 om urfolk • “Free, prior and informed consultation” • 1 urfolksrepresentant som observatør i ”Participants’ Committee”, uten stemmerett

18. Bilaterale avtaler • Brasil (2008): inntil 1 mrd USD til 2015 • Tanzania (2009): inntil 500 millioner NOK til 2015 • Guyana (2009): inntil 1,5 mrd NOK til 2015 • Indonesia (2010): inntil 1 mrd USD

19. Brasil • Betaling for oppnådde utslippsreduksjoner • Ingen referanser til urfolk eller menneskerettigheter • Men: Amazonasfondets egne retningslinjer har detaljerte kriterier for støtte, inkl FPIC • God lovgivning på urfolks rettigheter • Deltakelse fra urfolk i styringskomiteen • Men: utviklingsbanken BNDES er uvant med denne typen prosjekter, og bankens prosedyrer ekskluderer i praksis mindre organisasjoner og prosjekter

20. Guyana • Tydelig fokus på urfolks rettigheter og deltakelse • Betaling for både utslippsreduksjoner og “enabling activities”, inkl tiltak for å sikre urfolks landrettigheter og FPIC • Referanse til UNDRIP og FPIC • Krav om rapportering på og uavhengig vurdering av beskyttelse av urfolks rettigheter • Men: gjenstår å se hvordan dette implementeres. Vil kreve tett oppfølging fra Norge.

21. Indonesia • Urfolk og deres rettigheter nevnes ikke med ett ord • Enhver referanse til urfolks rettigheter ble blokkert av Indonesia • Vag referanse til deltakelse: “give opportunity of full and effective participation, subject to national legislation...” • Urfolks situasjon i Indonesia er svært sårbar

22. Støtte til sivilsamfunnsaktører • Delmål: • økt deltakelse av urfolk og lokalsamfunn i overvåking og forvaltning av mer bærekraftig skogbruk, samt • øke urfolk og lokalsamfunns land- og brukerrettigheter og etablering av rettferdige fordelingsmekanismer

23. Støtte til sivilsamfunnsaktører • Prioritet: • Kapasitetsbygging av urfolk og lokalsamfunn for å sikre deres deltakelse i politikkutforming og beslutningsprosesser, samt sikre bærekraftig bruk av naturressurser/ skog

24. Oppsummering • REDD vil få stor betydning for urfolks rettigheter og livsgrunnlag, på godt eller vondt • Norges rolle som giver og pådriver for redusert avskoging gir stor mulighet og stort ansvar for å sikre urfolks rettigheter i REDD • Det mangler helhetlig politikk på dette området: Norge må integrere urfolkshensyn og rettigheter i alt sitt arbeid med REDD

25. Tusen takk! Regnskogfondet www.regnskog.no