1 / 29

Klimaendring og produksjonsevne i skog

Klimaendring og produksjonsevne i skog . Kjell Andreassen, Skog og Landskap Lars Eklundh , Lund Universitet Monica Garcia, Lund Universitet Svein Solberg, Skog og Landskap Ole Einar Tveito, Met.no - Meteorologisk institutt. Formål i arbeidspakke 4:.

daktari
Download Presentation

Klimaendring og produksjonsevne i skog

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Klimaendring og produksjonsevne i skog Kjell Andreassen, Skog og Landskap Lars Eklundh, Lund Universitet Monica Garcia, Lund Universitet Svein Solberg, Skog og Landskap Ole Einar Tveito, Met.no - Meteorologisk institutt

  2. Formål i arbeidspakke 4: Forutsitilvekstendringeri gran påØstlandetvedklimaendringer • Predikere klimaresponser i gran ut fra årringtilvekst • Predikere tilvekstendringer i klimascenarier • Kan satellittdata supplere årringtilvekst for å predikere klimaresponser

  3. Borrprøver tatt ut med tilvekstbor • Årringbreddermålt i mikroskop

  4. Diametertilvekst 1990 – 2010 (mm årringbredder) 11 bestand Symptomatiske syke trær (rød)Normale friske nabotrær (blå) ↑↑

  5. Årringer og Årringindekser • Årringer i mm standardiseres til årringindekser med et Gauss filter => Alders-, tynnings- og bonitetseffekt reduseres • De standardiserte årringindekser sammenlignes med klima (månedsmiddel av Temperatur, Nedbør og Palmer) 1957-1998. • Palmer tørkestyrke gir akkumulert tørke i intervallet +4 (vått) til -4 (tørt) • Deler Norge inn i 4 regioner: 1. Nord-N inkl. Trøndelag 2. Vestlandet 3. Østlandet > 350 m o.h. 4. Østlandet < 350 m o.h.

  6. Modellering av årringindeks • Modell: Årringindeks = f(Månedsverdier klima T, N, Palmer) ↓ • Stepwise multippel regresjon => mange klimavariabler med • ↓Fokus på sommermnd. mai, juni, juli og august i 1957-1998 • Beste modell for Østlandet < 350 m: ↓ Årringindeks = f(JuliTemp, JuniNedbør, AugustPalmer) => 0,377 + 0,037Tjul + 0,0012Njun + 0,025Palmeraug

  7. Predikerte og observerte verdier. Østlandet < 350m Predikert Residual År Observert årringindeks

  8. Modeller og scenarier for tilvekst i gran Fortegn og størrelse på koeffisient !

  9. Mange feilkilder: • Modellstøy/utflating => Reell tilvekst-økning blir større • Bare friske trær inngår • Bare sommerklima inngår • Tørkeskader og avgang ikke med • Beregningsfeil (klima, årringindekser, koordinater etc.)

  10. Hvordan beregnes tilvekstendring? * 100% ↓ * 100%

  11. Østlandet: Tilvekstøkningen blir størst i høyereliggende strøk pga der er det mest mangel på varme 130% 100% m.o.h. 350m % tilvekst av normalår

  12. Tilvekstendring 2071-2100 Nord-Norge og Trøndelag Vestlandet m.o.h. 100% 130% 100% 130%

  13. Modellert tilvekstøkning i 2071-2100 • NB Mange feilkilder. Bl.a. pga. modellstøy i regresjon vil antagelig reell tilvekst bli høyere.

  14. Diametertilveksten øker med sommernedbør på Sør-Østlandet < 400 m

  15. Øker temperaturen tilveksten?

  16. Øker temperaturen tilveksten?

  17. Kan satellittdata supplere årringtilvekstfor å beskrive klimaresponser?

  18. Satellittdata • Fotosyntesekapasitet i trær beregnes fra MODIS satellittbilder der vegetasjonsideksenNDVImax uttrykker mengden av «grønske» • Høy fotosynteseaktivitet gir høy NDVI verdi (max 1,0)

  19. Vegetasjonsindeks (NDVI) fra satellitt-bilder korrelerer med årringindeks (TRI)- Gj.sn. fra 14 felt (skogoppsynets flater)

  20. Sammenheng mellom Satellitt vegetasjonsindeks (NDVI) og fjorårets juni Palmer tørkestyrke (PDSI)- data fra alle gran arealer på Østlandet > 70% gran.

  21. Høyest korrelasjon mellom NDVI max og juni Palmer Korrelasjon mellom NDVI og månedsverdier av Palmer. Fjorårets Juni Palmer er sterkest (rød). Blå er årets Palmer

  22. Årringindeks (TRI) følger også omtrent fjorårets juli Palmer PDSI - gj.sn fra14 friske skogoppsynsflater • R2 (fjoråretsjuliPalmer) = 0.31 • 2005 and 2006 erbeggetørreår

  23. NDVI og Palmer svakt korrelert. Lav 2005 Palmer vises i neste års NDVI ! Symptomatiske (syke) trær kommer seg ikke etter 2006- gj.sn. fra 7 felt med syke trær TRI for syke og normale trær er parallell til 2007. Så forskjellig forløp. Friske trær kommer seg etter 2006 minimum, mens syke trær fortsetter nedturen.

  24. Oppsummering 1 • Trær reagerer forskjellig på ulike klima i ulike regioner av Norge • Responsen er normalt bestemt av den klimatiske minimumsfaktoren: 1. På Vestlandet, i Nord-Norge og i høyereliggende strøk på Østlandet er det positiv respons på økt sommertemperatur. 2. I lavereliggende strøk av Østlandet er det positiv respons på økt juninedbør, og positiv respons på økt temp. dersom nok nedbør • Tilvekstendring i Scenarieperioden 2071-2100: • 12-13 % økning tilvekst lavlandet på Østlandet < 350m og på Vestlandet • 18 % økning tilvekst på Østlandet > 350m og i Nord-Norge

  25. Oppsummering 2 • Satellittbilder gir samme indikasjoner som årringindekser på tilvekstvariasjoner • Det er en effekt av fjorårets juni og juli Palmers tørkeindeks som påvirker tilveksten • Negativ effekt av tørke blir særlig virkningsfull når tørken er tilstrekkelig stor og på de tørreste voksesteder

  26. Tilvekstendring i Sverige og Finland. Gran

  27. Junitemperatur. Østlandet < 350mNormal (blå) og scenariet (rød) 2071-2100→ Junitemp. ºC 1961-1990→ År

  28. Juninedbør. . Østlandet < 350mNormal (blå) og scenariet (rød) 2071-2100→ Nedbør (mm) 1961-1990→ År

More Related