REFORMASJON OG PIETISME

1. REFORMASJON OG PIETISME

2. Reformasjonen Martin Luther Til Norge Luthers lære positivt mottatt i bl.a. Sverige og Danmark. Reformasjonen ble innført i Norge i 1537 fordi vi var i union med Danmark Nordmennene var skeptiske og mange fortsatte med den katolske versjonen av ritualene. • Angrep den katolske kirke • Mente skikkene var i strid med Bibelen • Så på seg selv som profet • Ønsket ikke egentlig en ny kun en forandring - en reformasjon • Strid med paven i Roma • Nord Europa løsriver seg fra paven

3. ENDRINGER • Oppløsning av klostrene • Prestene kunne gifte seg • Slutt med pilgrimsreiser • Forbudt med helgener • Jomfru Maria ble mindre viktig • Færre sakramenter • Gudstjeneste på norsk

4. Pietismen • Pietismen oppstod på 1700-tallet. • De mente at den enkelte kristne skulle ta kristenlivet sitt på alvor.(Bli omvendt) • Pietismen kom fra Tyskland. • Hver enkelt kristen skulle vite hva han trodde på. • De hadde kristne møter og husandakter hjemme. • Misjon var viktig for pietistene. • Det ble viktig med andaktsbøker

5. UNDERVISNING • Undervisningen fikk en viktig rolle i samfunnet. • I 1736 ble konfirmasjonen innført i Norge for at folk skulle få undervisning i kristendommen. • Erik Pontoppidan skrev en bok om konfirmasjonsundervisningen – Sannhet til gudfryktighet. • Konfirmasjon betyr bekreftelse eller styrking. • Den første skoleloven i Norge ( 1739 ) er et resultat av pietismen.

6. ERIK PONTOPPIDAN

7. Det skulle opprettes skoler i alle bygder. • Elevene skulle få undervisning i kristendom og lesing fra syvårsalderen. • Det viktigste lærestoffet var Bibelen, Luthers lille katekisme, salmeboka og Pontoppidans spørsmål og svar.

9. FORNUFTEN PÅ FRAMMARSJ • Rasjonalismen spredte seg også på 1700-tallet • Perioden kalles også for opplysningstida. • Det ble gjort oppdagelsesreiser og det ble gjort mange nye oppfinnelser. • Opplysningstida gjorde at mange forandret syn på kristendommen. • Det som kunne bevises, ble regnet som sant. • På slutten av 1700-talet var det mange prester i Norge som var rasjonalister.

10. MISJON BLANT SAMENE

11. THOMAS VON WESTEN • I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet av Kong Fredrik 4. • De skulle drive med misjon hjemme i Danmark og i utlandet. • I 1715 ville Misjonskollegiet starte misjon blant samene. • Nordmannen Thomas von Westen meldte seg frivillig til å misjonere blant samene.

12. THOMAS VON WESTEN

13. Norge og Sverige var uenige om hvor grensene gikk i sameland. • Danskene hadde planer om å bygge skoler og kirker i samenes områder. • Etter hvert ville dermed disse områdene bli danske.

15. URBEFOLKNINGEN I NORD • Samene er urbefolkningen som bor i Sapmi. • Dette området utgjør deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. • I dag finnes det 50 – 80 000 samer. • Halvparten av dem snakker samisk. • Man tror at samene allerede på 1000-tallet kom i kontakt med kristendommen. Men de fortsatte likevel med å dyrke sin naturreligion. • Det var svensker og russere som gjorde kristendommen kjent for samene.

17. SAMISK RELIGION • Den gamle samiske religionen var en naturreligion. • I samenes verdensbilde spilte naturen en viktig rolle. • De tilbad sola, tordenen, vinden, månen, fjell, innsjøer og steinblokker. • De døde tok bolig i åndeverdenen saiva der de kunne ha innflytelse på livet til de levende. • Åndene hadde også stor påvirkning på jakt og fiske.

18. TUNNSJØGUDEN

19. En sjaman er en person som er en mellommann mellom åndeverdenen og vår verden. • En sjaman eller noaide kan påvirke åndene. • Han bruker en runebomme ( tromme) for å komme i kontakt med åndene. • Åndene kunne påvirkes gjennom offer. • Spesielle steder i naturen hadde forbindelse med åndene. • Her ofret samene deler av reinen. • Bjørnen ble regnet som et hellig dyr.

20. RUNEBOMME

21. MISJONSARBEIDET • Thomas von Westen gjennomførte tre store misjonsreiser til Nord Norge • Westen la vekt på personlig omvendelse. • Det vil si at de skulle vende seg bort fra den gamle religionen og vende seg til den nye. • Når Westen kom til et område, så måtte samene møte opp. • Westen brukte ofte flere dager på å omvende en person. • Westen klarte omvende flere tusen samer til kristendommen.

22. LARS LEVI LÆSTADIUS • Lars Levi Læstadius var prest i Karesuando i Nord Sverige. • I 1844 hadde han en åndelig opplevelse som forandret måten hans og forkynne på. • Det førte til en vekkelse ( mange blir kristne ) i menigheten hans. • Denne vekkelsen spredte seg til Norge. • Læstadius var en meget god taler.

23. KAUTOKEINOPPRØRET I 1852 • Samene i Kautokeino kom i konflikt med øvrighetspersonene i bygda etter å ha hørt Læstadius preke. • De kritiserte presten for ikke å leve etter Guds ord. • Presten var venn med folk som stjal landområder fra samene og med brennevinshandleren. • Brennevinet skapte store problemer blant samene.

24. Presten ble utskjelt for å løpe djevelens ærend, og en gudstjeneste i Skjærvøy ble forstyrret. • Flere av samenes ledere ble arrestert, og et stort antall rein ble tatt. • Konflikten toppet seg i 1852 da et stort antall samer gjorde opprør. • Lensmannen og brennevinshandleren ble drept, mens presten ble pisket.

25. Fem samer fikk dødsdom, mens andre samer fikk lange fengselsdommer. • Aslak Hætta og Mons Somby ble halshogd.

26. LÆSTADIANERNE • Læstadianismen spredte seg til bygder i Troms og Finnmark.

27. HANS NILSEN HAUGE HANS NILSEN HAUGE

28. KONVENTIKKELPLAKATEN • I 1741 fikk Norge en lov som ble kalt Konventikkelplakaten. • Konventikkel betyr et privat kristent møte. • Plakat betyr lover og påbud fra kongen. • Loven bestemte at prestene skulle ha kontroll med alle kristne møter. • Loven gjorde det vanskelig for folk som ikke var utdannet prester å holde kristne møter.

29. KONVENTIKKELPLAKATEN

30. BONDEGUTTEN FRA ØSTFOLD • Noen år før 1814 ble en ung gutt fra Østfold kjent over hele landet. • Han reiste rundt i landet og holdt kristne møter. • Mannen het Hans Nilsen Hauge. • Han fortalte at folk måtte ta kristenlivet alvorlig. • De som trodde på Gud skulle hjelpe andre.

31. EN MERKELIG OPPLEVELSE. • Hans Nilsen Hauge ble født i 1771 og han døde i 1824. • Han hadde fått en kristen oppdragelse. • I 1796 ble Hauge utsatt for en merkelig opplevelse mens han var ute på åkeren. • Han fikk et syn fra Gud som sa at han skulle være god mot sine medmennesker og spre Guds budskap. • Det var et kall fra Gud.

32. INDUSTRI OG LITTERATUR • Hauge mente at tid, krefter og penger tilhørte Gud. • Når han gikk langs landevegen, så brukte han å strikke. • På Vestlandet og i Nord Norge handlet han med fisk. • I Nedre Eiker drev han en papirfabrikk. • Han hjalp flere kjente med å starte egen virksomhet.

34. Hauge skrev også mange bøker. • Han ble faktisk sin tids største forlegger. • Hauge kjøpte også et trykkeri i Kristiansand. • Han laget en egen salmebok, bønnebok, en katekismeforklaring og flere andre bøker. • Hans Nilsen Hauge skrev til sammen 35 bøker og hefter. • De ble trykt i til sammen 500 000 eksemplarer.

35. HUSMØTER OG VEKKELSE • Når Hauge kom til en bygd, så brukte han å holde kristne møter i heimen til Folk. • Han talte til dem, folket sang salmer og bad. • Etter at Hauge dro videre, så fortsatte lokalbefolkningen med å holde møter. • Andre folk begynte også å reise omkring å holde møter. • Kvinner talte også i forsamlingene.

36. HAUGIANERNE

37. ARRESTASJON • Hauge mente at at kristne skulle få lov til å samle hvor som helst og når som helst. • Hauge mente også at alle skulle få forkynne Guds ord. • Det var sjelden at Hauge hadde tillatelse til å holde kristne møter. • Han måtte sitte over 10 år i fengsel fordi han hadde brutt konventikkelplakaten.

39. KONVENTIKKELPLAKATEN • I 1842 ble Konventikkelplakaten opphevet.