Gjenbruk av Geografisk Informasjon

1. Gjenbruk av Geografisk Informasjon Stein Runar Bergheim Asplan Viak Internet as

2. Fri vs Gratis Tilgong • Debatten kring geoinformasjon og gjenbruksdirektivet endar ofte opp som ein rein priskrangel • Sett frå privat sektor sin ståstad er fri tilgong viktigare enn gratis tilgong • For å byggje verdiaukande tenester er det viktig med: • effektive distribusjon av data og oppdateringar • forutsigbar og marknadstilpassa pris • fleksibel brukslisensiering • For å lage tenester treng vi fri tilgong til data eller api – ikkje berre innsynsløsyingar

3. Sentrale aktørar i gjenbruk av geoinformasjon • Produsentar • Statens Kartverk • Norsk Eiendomsinformasjon • Kommunane • Direktorat • Statlege AS • (Formidlar) • Norsk Eiendomsinformasjon • Forhandlarar av NE • Prosumentar • Konsulentselskap • Programvarefirma • Store private firma • Forskingsstiftingar • Staten sjølv • Fylka • Kommunane • Konsumentar • Publikum

4. Gjenbruksaktivitetar og -tenester • Dataforhandlarar • Sal av originale data frå Norsk Eiendoms-informasjon på kommisjon • Sal av spesialtilpassa / avleia / anrika datasett • Verdiaukande tenester • Kartløysingar for nett • Web-GIS • Geokoding • Trykte kartprodukt • 3D visuablisering • Eigedomsinformasjon • Forsikringsinformasjon • Mobile tenester

5. Lisenspolitikk • Det er viktig med lisensar som gjev fridom til å eksperimentere med offentleg informasjon • Dersom sluttbrukartenesta er meint å marknadsføre eitt produkt som kunden ikkje naudsynlegvis kjem til å kjøpe er det vanskelege med oppslagsbasert prising (pris pr klikk) • Dette er problematisk då gjenbruksdirektivet ikkje opnar for å diffrensiere mellom kva nytte ”gjenbrukaren” har av informasjonen • Separate partnarskapsavtalar mellom NE og forhandlarar kan virke noko ugjennomsiktig – men er ynskjeleg så lenge det er i ”vår” favør • Men kven som er ”vi” er stadig i endring...

6. Immaterielle rettar • Geoinformasjon vert ofte kombinert med annan geoinformasjon og anrika med ikkje-geografiske data • Dataene som vert integrerte stammar ofte frå svært ulike kjelder – mangelen på eitt standardisert lisensverk gjer det vanskeleg å vite kva rettar ein har til å gjere kva med datagrunnlaget • Om produsentane hadde fastsett eitt standard lisensieringsskjema for geoinformasjon hadde det gjort verda langt enklare for løysingsutviklarane.

7. Ein Slutta Sirkel • Det er i utgangspunktet ikkje i det private næringslivet (”prosumentane”) si interesse at det offentlege (”produsentane”) konkurrerar om å utvikle sluttbrukartenester • Mange av dei offentlege tenestene vert imidlertid utvikla gjennom kontraktar med private – såleis medfører desse prosjekta verdiskaping i privat sektor likevel

8. Marknadstilpassing • Sjølv om prisane på å nytte norske kartseriar i karttenester på nettet er det likevel dyrare enn ”kommersielle” gratisløysingar slik som Google Maps. • Mange små aktørar har valt å gå for API som Google Maps og såleis ofre innhaldskvalitet og funksjonalitet for å spare prisen på å lisensiere offisiell norsk geoinformasjon • Det offentlege (”produsentane”) kan vurdere å utvikle lette API av tilsvarande slag som gjev avgrensa tilgong til standardiserte data for å sikre optimal kvalitet på norske kartprodukt på nett

9. Profesjonalisering • Det å utvikle ein prispolitikk krev ein svært tett kontakt med marknaden • Norsk Eiendomsinformasjon har løyst dette gjennom å knyte til seg eitt forhandlarnettverk • Spennet i direkte økonomisk nytteverdi når det gjeld gjenbruk svært stort om ein samanliknar små einskildpersonsføretak og industrigigantar som StatoilHydro • Prispolitkken skal dekke båe desse gruppene – utan å diskriminere. Korleis gjer ein det når kjøpekrafta er så ulik?