Informasjon om energiutnyttelse av avfall

1. Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002

2. Generelt om avfall • Fra 1974 til 1999 har husholdningsavfallet økt fra 174 kilo per person til 314 kilo per person. Økningen er på 80 prosent. • Husholdningsavfallet utgjør 1,4 millioner tonn av den totale avfallsmengden i Norge i dag. Over fire millioner tonn avfall kommer fra næringslivet. Løsmasser, sten og grus utgjør mer enn 17 millioner tonn av den totale mengden, som er ca 24 millioner tonn avfall. • Kommunale avfallsanlegg håndterer 2,7 millioner tonn av den totale avfallsmengden. Det tilsvarer alt husholdningsavfallet og en tredel av avfallet fra næringslivet. Det øvrige håndterer industrien i egne anlegg. • Husholdningsavfallet vil i følge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå øke med om lag 30 prosent fra 1996 til 2010. Andelen næringsavfall vil øke med 20 prosent i samme periode. nrfenergiutnyttelseNrfsorg

3. Energiutnyttelse • Historikk • Deponering på fyllplasser • Økte avfallsmengder ble et problem - ikke minst for miljøet • Økt fokus på miljø og ressurshensyn • Ombruk og energi- og materialgjenvinning blir en stadig viktigere del av avfallsbehandlingen • I 2001 havner nær 50 prosent av avfallet på deponier • Nasjonalt mål for 2010 at bare 25 prosent av avfallet går til deponi eller forbrenning uten utnyttelse av energien nrfenergiutnyttelseNrfsorg

4. Avfallsmengder totalt nrfenergiutnyttelseNrfsorg

5. Håndtering av husholdnings- og næringsavfall nrfenergiutnyttelseNrfsorg

6. Energiutnyttelse • Energipotensialet • 1,15 millioner tonn avfall som går til deponi, kan forbrennes • Utgjør 3,8 TWh • Fire tonn husholdningsavfall gir om lag like mye energi som ett tonn fyringsolje • Næringsavfallet består ofte av færre fraksjoner og har gjerne høyere brennverdi enn husholdningsavfallet nrfenergiutnyttelseNrfsorg

7. Energiutnyttelse • Energi-innhold på mange måter: • Pyrolyse/forgassing • Bioforgassing • Forbrenning nrfenergiutnyttelseNrfsorg

8. Forbrenningsanlegget nrfenergiutnyttelseNrfsorg

9. Energiutnyttelse • Restprodukter ved forbrenning • Forbrenning reduserer volumet på avfallet med 90 prosent • Vekten reduseres med fra 75 til 85 prosent • Innholdet av uforbrent materiale i bunnasken skal ikke være mer enn tre prosent • Bunnaske og slagg er de vanligst restproduktene fra forbrenningsanlegg • inneholder en rekke metaller • Kjeleaske og aske fra støvrensing har en høyere konsentrasjon av metaller enn bunnaske og slagg. • All aske og slam er spesialavfall og sendes til Langøya • Store deler av slaggen kan gjenvinnes nrfenergiutnyttelseNrfsorg

10. Miljøregnskapet ved forbrenning • All forbrenning gir utslipp av ulike stoffer • Utslippene kan påvirkes • Forbrenningsanlegget er også en del av et totalt miljøregnskap (nasjonalt og ikke minst lokalt) • Strenge regler: • EU Forbrenningsdirektiv • Søknader behandles hos Fylkesmannens miljøvernavdeling • Gis konsesjonsvilkår • Dramatisk reduksjon i utslipp fra avfallsforbrenning nrfenergiutnyttelseNrfsorg

11. Miljøregnskapet • Dioksiner • 210 ulike dioksinforbindelser • 17 er spesielt tungt nedbrytbare og helseskadelige • Liten akutt giftighet, men er svært stabile. Brytes i liten grad ned. • Dioksiner finnes i mat, vann og jord - i små mengder • Det våtorganiske avfallet inneholder dioksiner • Totale utslipp i Europa anslått til 6,5 kilo per år • Nytt EU-direktiv gir store endringer • Utslipp av dioksiner i Norge er små nrfenergiutnyttelseNrfsorg

12. Miljøregnskapet • Klima • Organisk avfall vil når det deponeres og brytes ned frigjøre gasser som metan og karbondioksid. • Disse gassene påvirker drivhuseffekten • Samlede utslipp av metan fra deponier er på ca 7 prosent • Viktig å redusere/stanse deponering av organisk avfall • Brennbart avfall kan i stedet gå til material- eller energigjenvinning • I Danmark og Sverige er det forbud mot å deponere brennbart avfall nrfenergiutnyttelseNrfsorg