Prinsippene i alminnelig forvaltningsrett

1. Prinsippene i alminnelig forvaltningsrett Forvaltningsloven av 10. feb. 1967

2. Grunnleggende hensyn bak forvaltningsloven er kjernen i kravene til forsvarlig saksbehandling • Loven gjelder for offentlig sektor • Kommer til anvendelse både i forhold til kommune, fylkeskommune og stat, med mindre annet er bestemt i lov.

3. Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper: • Legalitetsprinsippet • Forsvarlighetsprinsippet • Likhetsprinsippet • Forholdsmessighetsprinsippet • Det kontradiktoriske prinsipp

4. Kontradiksjon – og forsvarlighetsprinsippet • Grunnleggende krav til forvaltningen at avgjørelser treffes på grunnlag av forsvarlig saksbehandling • Ulovfestet rettsregel som supplerer lovfestede krav til saksbehandling (eks.fvl.) • Forsvarlighetskravet ligger til grunn for de krav som stilt til forvaltningens saksbehandling i forvaltningsloven.

5. Kjernen i forsvarlig saksbehandling er individets stilling i forvaltningsprosessen. • Kontradiksjonsprinsippet omfatter grunnleggende rett til å forsvare egne rettigheter og interesser som kan bli berørt av en forvaltningsavgjørelse.

6. Hensynet bak prinsippet om kontradiksjon er å sikre at forvaltningen opptrer forsvarlig, noe som fremmer tillit til forvaltningen blant borgerne.

7. Likhetsprinsippet innebærer at domstolen kan kjenne ugyldig en avgjørelse som innebærer en umotivert forskjellsbehandling i forhold til andre som står i tilsvarende situasjon. • Vurderingen av om det foreligger forskjellsbehandling må ta utg. pkt. i saker som er avgjort av det samme organet. (Praksis i nabokommunen kan ikke påberopes som grunnlag for usakelig forskjellsbehandling)

8. Forholdsmessighetsprinsippet • Forvaltningen bør bare bruke sin skjønnsmessige kompetanse der det er nødvendig • De samlede fordeler må oppveie ulempene • Tiltaket må ikke gå ut over det som er nødvendig i det enkelte tilfellet

9. Borgernes krav til rettssikkerhet ivaretas gjennom krav til prosedyre, som igjen skal sikre materielt riktige beslutninger.

10. Lovens inndeling • Kapittel 4, 5 og 6 inneholder særlige regler knyttet til enkeltvedtak. • Kapittel 7 gjelder forskrifter. • Kapittel 1-3 gjelder uavhengig av hva slags virksomhet det er tale om.

11. Saksbehandlingens 4 faser: • Veilednings- og mottaksfasen: Forvaltningsloven §§ 2,3 og 11. • Saksforberedelse: Forvaltningsloven §§ 11a, 16, 17 og 18. • Vedtaksfasen: Forvaltningsloven §§ 24,25 og 27. • Klage: Forvaltningsloven § 28 og 29.

12. Veilednings- og mottaksfasen • Vedtak er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer, jfr. § 2 a. Betegnende for avgjørelser som treffes av offentlig myndighet. • Enkeltvedtak er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jfr. § 2 b. • Part er ”den saken direkte gjelder”, jfr.§ 2 e. Partsbegrepet er sentralt i forhold til å avklare hvem som har rettigheter under saksgangen.

13. Merk at kapittel 4 – 6 kun gjelder saker om enkeltvedtak, og at loven kommer til anvendelse dersom annet ikke fremkommer av særlovgivningen. • Eksempel: kommunehelsetjenesteloven § 2-1 tredje ledd.

14. Veiledningsplikten fvtl. § 11 • Forvaltningsorganet har plikt til å veilede den som kommer i kontakt med forvaltningen • Dette gjelder også veiledning vedrørende innsendte søknader. • Formålet er å gi parten anledning til å ivareta sine interesser på best mulig måte.

15. Saksforberedende fase fvtl. § 11a. • Foreløpig svar • Uten ugrunnet opphold • Angi tidsperspektiv

16. Forhåndsvarsel fvtl. § 16 • Forhåndsvarsel gis i alle saker, jfr. første ledd. • Alle som er part i saken skal varsles, jfr. første ledd. • Skriftlig varsel, jfr. annet ledd. • Opplysninger om adgang til å se sakens dokumenter, jfr. annet ledd. • Varsel kan utelates der det ikke er praktisk mulig, jfr. tredje ledd.

17. Hensynet bak bestemmelsen om forhåndsvarsling og partsoffentlighet er at det gir parten mulighet til å føre kontroll med forvaltningen og skape tillit til at de vedtak som treffes skjer på betryggende grunnlag.

18. Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, § 17. • Undersøkelsesprinsippet og opplysningsplikten, jfr. første ledd • Utredningsansvaret gjelder både juss, faktum og skjønnsutøvelse. • Forvaltningens utredningsplikt øker proporsjonalt med partens manglende forutsetninger for selv å ivareta sine anliggender.

19. Omfanget av utredningsplikten vil bero på en avveiing av resultat på den ene siden, og økonomiske hensyn og tidsfaktor på den andre. • I saker der faglig skjønn er avgjørende stilles større krav til utredning, enn i saker der skjønn spiller liten rolle.

20. § 17 annet og tredje ledd gir nærmere regler om forvaltningens informasjonsplikt. • Unntaket fra denne plikten finner vi i § 17, annet ledd, annet punktum bokstavene a-c. • Opplysninger som etter sin art bør forelegges parten, jfr. § 17,tredje ledd.

21. Dokumentinnsyn – partsoffentlighet fvl. § 18 • Med partsoffentlighet menes den rett partene og deres representanter har til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. • Hva partene kan kreve innsyn i følger av § 18, første ledd. • Hvilke dokumenter partene ikke har krav på å se følger av § 18, annet ledd.

22. Det følger av prinsippet om meroffentlighet at forvaltningen har en plikt til å gi innsyn også i dokumenter som er unntatt fra offentlighet, dersom sterke grunner ikke taler imot.

23. Reglene om dokumentinnsyn gjelder også ved klagebehandling, jfr. kap. 6. • § 18 gjelder altså reglene om partsoffentlighet i saker som avsluttes med at det treffes enkeltvedtak.

24. § 18, første ledd – partens krav på innsyn. • Gjelder kun innsyn i egen sak. • Dokumentbegrepet må forstås som brev, uttalelser, protokoller, notater av samtaler osv., både originaler og kopier.

25. § 18, annet ledd – unntak fra innsynsretten ut fra offentlige interesser. • Innsynsretten gjelder ikke dokumenter til bruk i intern saksforberedelse, jfr. første punktum. • Dette unntak gjelder alle interne arbeidsdokument til bruk for forvaltningsorganets egen saksforberedelse.

26. § 18, tredje ledd – retten til faktiske opplysninger. • Faktiske opplysninger kan være alder, adresse, diagnose og lignende. • Omfatter også sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.

27. Vedtaksfasen, §§ 24, 25 og 27 • Plikten til samtidig begrunnelse følger av § 24, første ledd. • To unntak følger av § 24, annet ledd: Parten har fått medhold i sin søknad. Tildeling av fordeler tillatelser mellom flere parter.

28. § 24, tredje ledd innebærer unntak fra begrunnelsesplikten av hensyn til begrensninger i partsoffentligheten jfr. § 19. • Eks. av hensyn til rikets sikkerhet, forretningshemmeligheter og hensynet til partens egen helse, jfr. § 19,første ledd, bokstav a-c.

29. Begrunnelsesplikten gjelder ikke ved ansettelsessaker, jfr. § 3, annet ledd. • Unntaket her kan være der forvaltningsorganet selv har bestemt noe annet. • Uttalelser og innstillinger faller også utenfor da disse ikke er enkeltvedtak.

30. § 25, begrunnelsens innhold. • Rettslige grunnlag, jfr. første ledd • Gjengivelse av faktiske forhold, jfr. annet ledd • Skjønnsutøvelsen, jfr. tredje ledd.

31. Det faglige skjønnet skal forklares, og er vanskelig å påklage. • Loven må forstås slik at man må nevne de fakta som er lagt til grunn for skjønnet.

32. Regelen om begrunnelsens innhold må ses på som en minimumsregel. • Hovedregelen må være at begrunnelsen er mer omfattende i saker med alvorlig og inngripende avgjørelser for parten. • Dette gjelder særlig der man er i tvil om resultatet!!

33. § 27 – underretning om vedtaket. • Første ledd gir regler om forvaltningens plikt til å underrette partene om at vedtak er truffet. • Annet ledd gjelder plikten til å gi underretning om begrunnelsen for vedtaket. • Tredje ledd gir regler for hva som ellers bør være med i underretningen.

34. § 28 - Klage • Klageadgangen er en sentral rettssikkerhetsgaranti. • Gjelder bare for enkeltvedtak. • Ingen klagerett på forskrifter • Hensynet til de berørte private interesser. • Hensynet til demokrati og styringen av forvaltningen.

35. § 29 - Klagefristen • Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til parten. • Dersom en part ber om begrunnelse for vedtaket, etter § 24, annet ledd, avbrytes klagefristen. • Ny frist begynner å løpe når ny meddelelse om begrunnelse er kommet frem til parten, eller at han er gjort kjent med denne.

36. Klagen skal behandles av det samme organ som fattet vedtaket. • Unntak er for eks. klage på eksamen. Organet kan • Avvise klagen (fristen er oversittet) • Oppheve eller endre vedtaket, dersom det finner klagen begrunnet. • Opprettholde vedtaket.

37. § 33 – saksforberedelsen i klagesak • Saksforberedelsen i klagesaker følger av reglene i § 33. • Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig. • Underinstansen kan pålegges å foreta nærmere undersøkelser.

38. § 34 – klageinstansens kompetanse • Klageinstansen kan prøve alle sider av saken. • Vedtaket kan ikke endres til skade for klager. • Unntak er hensynet til andre private eller offentlige interesser.

39. § 35 – omgjøring av vedtak uten klage Første ledd: Et forvaltningsorgan kan omgjøre et vedtak som ikke er påklaget dersom: • a) endringene ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller • b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller • c) vedtaket må anses ugyldig

40. Avvisning av klage • Et avvisningsvedtak er et enkeltvedtak • Dette fremgår uttrykkelig av § 2, tredje ledd. • Dette betyr at avvisningsvedtaket skal være skriftlig, jfr. § 23. • Det skal begrunnes, jfr. § 24 og § 25. • Vedtaket kan påklages, jfr. § 28.

41. En klage kan i hovedsak avvises av fire grunner: • Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak, for eksempel en advarsel. • Klagefristen gikk ut før klage ble sendt. (Men merk unntaket i § 31) • Klagen fyller ikke formkravene, jfr. § 32, første ledd • Saken er tidligere realitetsbehandlet av klageinstansen, og det foreligger utvilsomt ikke nye momenter i saken.